Men ikke denne gang. Natt til tirsdag ble ho brått dårligere igjen. Det kom ut fra begge ender, og om morgenen var ho ganske så medtatt. Hun pleier jo å være ganske kvikk- men hele hunden bar preg av stort væsketap og utmattelse.
Dermed bar det avsted i hui og hast til Vennesla dyreklinikk. Der ble det tatt røntgen av magen hennes, som heldigvis ikke så ut til å inneholde noen store fremmedlegemer....men milten var veldig stor, og det var jo ikke helt bra. På vei inn til klinikken tok jeg en ringerunde til mine naboer om de hadde sett en hund ute på tokt...som kanskje hadde fått i seg noe som ikke er bra for en hundemage. Sannsynligvis fant jeg løsningen her. Kaisa hadde nok fått snusen i noen krabberester hos naboen. Hun hadde blitt observert der søndag morgen. Dette kan stemme med at ho forsåvidt ikke var helt i strøket natt til mandag heller. kanskje var det dagens joggetur med Arvid som ble for mye for en allerede dårlig mage? Ikke godt å vite, men en krabbeforgiftning kunne visstnok stemme mtp en krabbeforgiftning.
Hun var litt uttørket, og ble satt på væskedrypp. To poser skulle inn i Kaisa. Og "drypp" er drypp- det tar lang tid. Så klokka ble nesten fem før vi kunne ta med oss hjem en mye piggere hund som så ut til å ha tømt seg for det som skulle ut. Vi slapp heldigvis å legge henne i narkose, klarte å ta røntgen bilder både på sida og med magen i været på det glatte røntgen bordet uten å dope henne ned. Godt gjort når jeg vet at Kaisa ikke er begeistret for dyrleger i hvite frakker. Men så var det også en "engel" til veterinær, veldig god service for både hund og eier!
Neste dag var ho helt i storform igjen, måtte ho bare ha lært at det ikke er uten grunn at ho helst skal holde seg rundt huset vårt .....
Heldigvis hadde ikke Santi deltatt på krabbefesten. Ho er nå to uker drektig, får man håpe. Magefølelsen min er fortsatt veldig god, ved forrige drektighet likte ho å rulle seg ekstra mye på denne tiden av svangerskapet- noe hun gjør nå også. Og spenene strutter en anelse mer enn vanlig. Dette gjør de nok gjerne etter en vanlig løpetid også, men jeg innbiller meg at de er litt annerledes nå. Og man ser jo det man vil se, ikke sant...??? Ho er iallefall i fin form med en enorm!!appetitt. De to neste ukene blir spennende. Når ho har passert fire uker tror jeg nok det blir en tur til dyrlegen for å ta ultralyd, det er jo greit å vite.
Inntil da får vi nyte sommeren med sol! og jordbær. Fredag kommer Fira på helgebesøk, det blir morro å se igjen minstejenta!
Krabbespiseren vår!
