Nå merkes det at øyne og ører blir mer og mer virksomme. Det begynner å bli mulig å oppnå en viss kontakt med de små vidunderne. Når jeg legger meg ned i kassa hender det at de kommer stotrende mot meg på ustøe ben og prøver å gripe tak med den tannløse munnen . Litt famlende slossing/dytting har de også fosøkt seg på. Veldig morro å følge utviklingen nå!

Også den største klarer nå å stable seg på bena. Det er langt fra stødig, men det går framover! Hun veier allerede 1.9 kg, så det er jo litt å holde styr på:-) Den andre er 1.5, så hun er fin på størrelsen hun også.

Santi har vært med på en skogstur i dag. Tempoet øker betraktelig når vi vender nesa hjemover, hun er ei god hønemor og har full kontroll på det meste i valpekassa. Heldigvis.Her er noen glimt fra prinsessene, 16 dager gamle.

Fortsatt soves det veldig mye, stort sett hele tida...Her tror jeg det er størstejenta som tar nok en lur.

Det beste er å ligge under kanten på valpekassa.

Gjesp,det var visst litt slitsomt å bli holdt...

Øynene blir klarere og klarere. Neglene trenger enda en stuss ser jeg:-)

25.september

Det har vært en nydelig søndag -to uker etter at valpene ble født!

Kaisa, Arvid, Silje og meg hadde en fantastisk fjelltur. Det blåste noe aldeles voldsomt, men ingen blåste avsted og vi gikk en nydelig tur over Rishei og hjem ved Kvassås.

Kaisa hadde det veldig travelt med lemenjakt, det KRYR av lemen på fjellet i år. Med luftige hopp jakter hun høyt og lavt. Rasende lemen ble offer for rovdyret vårt som ikke behandlet dem med silkehansker de gangene hun var så heldig å få tak i dyrene som minner litt om hamsteren jeg engang hadde....

Santi var hjemme alene et par timer og passet sine små. Og hun passer dem veldig godt.

De to prinsessene prøver å plassere bena under seg, med varierende resultat. De er nok litt trege- et resultat av at de er kun to stykker, her har vi jo så god tid:-)

Men de gjør fremskritt, det er utrolig sjarmerende å se på når de etterhvert begynner å bevege seg med den store magen hevet over bakken. Øynene blir mere åpne for hver dag, og de få minuttene de er våkne mellom hver sovetid kan vi se de nydeligste blågrå øyne. De små halene har begynt å logre litt, og det hender en sjelden gang det kommer et lite bjeff-med en lys lys tone. Sukk. De er vidunderlige!!

Mamma Santi er slettes ikke utslitt av tvillingene sine!Ser hun ikke fornøyd ut?

Her er minstejenta på vei mot neste måltid.

Nesten så det er trangt om matfatet, og det bare med to...

23.september

Valper er bare nydelige. En kan sitte og se og se og se, på at de ikke gjør noe annet enn å sove med rykninger i kroppen som alle friske valper har. De er jo rimelig store, og jeg har jo lest om valper som har vanskelig for å komme seg på beina på grunn av en noe stor vekt i forhold til muskelmasse. Svømmere kalles de....Men jeg ser heldigvis at de stiver opp frambeina og prøver også med bakbeina. Av og til legger jeg de over på siden og "styrer" litt med dem. Med bare to i kullet har de det meste uten at de trenger å kjempe så mye for å få det,- uten å bevege seg så utrolig mye. Men de er på rett vei, er nok ikke lenge til de stavrer rundt med øynene åpne.Her er minstejenta i godt driv!

Å ta bilde av øynene viste seg å være vanskelig. Jeg bruker jo ikke blitz og det er vanskelig å få bildet klart når det er bevegelse. Men jeg har nå gjort et tappert forsøk.

I morgen skal Santi til dyrlegen og sjekke stingene, mye mulig de blir fjernet. Heldigvis har det gått bra med jurene hennes, ingen betennelse og nok melk:-))Ormekur fikk hun også i dag, så vi steller godt med ho mor:-)

Dere får ha en god fredag- og prøve å stresse helt ned, noe disse er gode på!

22.september

I kveld har valpene fått første ormekur. Først på vekta, så fikk de pastaen plasert i ganen, deretter en sup melk fra Santi. Vekta viste at størstemann har passert 1300 gram, den minste har passert kg nå. Så de vokser bra, jeg har jo begynt å frykte at de ikke skal orke å komme seg på beina.... Heldigvis så prøver de begge å stive beina for å komme seg fremover, den letteste er nok kjappest....

Og tenk, øynene begynner å åpne seg!!! Skal prøve å få et bilde av dette i morgen. De ser nok ikke så mye i starten, men etterhvert vil de se mer og mer. Ørene åpner seg ikke før ved ca 20 dager, så de må nok vente noen dager på hørselen:-)

Her er størstemann i vektskåla. Hun syntes der var så bra å ligge at hun sovnet nesten. Disse valpene virker ikke akkurat hyperaktive- sålangt...

I går hadde jeg, Arvid og Kaisa en nydelig tur i supert høstvær. Selvfølgelig glemte jeg minnekortet i fotoapparatet, men jeg fikk knipset noen bilder med mobilen.For de som ikke er så kjent i Eiken så må jeg skryte litt av at etter kun ti minutter i bil er vi oppe på fjellet. Fantastisk natur, rene paradiset for en golden retriever:-))

Det er mye mus og lemen i år, Kaisa er på evig jakt er krypene. Det ligger endel døde lemen rundt omkring, disse har heldigvis mistet nyhetens interesse. Men de levende som kryper rundt i lyngen, de er derimot veldig interesssante!!

Her er Kaisa , 700 m over havet.

21.september

Her spises og soves og sises og soves det fortsatt.... strekene der øynene skal komme er mere tydelige nå, er nok ikke så mange dagene før de små blågrå begynner å titte fram.

Første negleklipp har blitt utført sovende, snart er det tid for første mark-kur.

Santi er fortsatt i fin form, passer godt på sine små, kry som en hane. Vi må gjerne kommer opp i valpekassa, men da skal hun helst være med oss- naturlig nok.

Jeg legger dem fortsatt i kurven når jeg skifter i kassa, men den blir nok snart for liten..

Her er noen bilder fra i dag:-)

I dag er det ei uke siden de kom til verden. Tida har gått fort og langsomt på samme tid. En ting er iallefall sikkert, de vokser bra ! Begge har doblet vekta og vel så det.

Den største veier nå 1100 gram, den minste 760.

Størrelsen på hodene er ganske ulik fortsatt, blir spennende å se hvordan dette utvikler seg. Like godmodige og fornøyde er de begge, ikke en knyst å høre dagen lang, her nytes livet i fulle drag:-)

Santi har noen gravetokter, særlig på formiddagen. Ellers er ho i forbausende god form, hun virker ikke spesielt sliten av å ta seg av de to barna sine.Hun tilbringer gjerne tid sammen med oss, og ligger gjerne og hviler seg utenfor valpekassa . Men barna hennes får selvsagt alt det de trenger!

Valpene sover og rykker i kroppen, noe som viser at de er sunne og friske. Av og til strekker de seg godt, eller lar tungespissen lufte seg litt. Tar vi de i hendene og på fanget, sovner de straks der også. Riktig noen murmeldyr ...

Kaisa er som alltid glad og fornøyd og bryr seg lite om valpene nå. Hun har fått sett dem og snust på dem, og det var visst helt i orden med to små søsken. I dag fikk ho en nydelig tur med meg og Arvid. Ho storkoste seg, luktet spor og to store tiur fløy rett over hodet på oss. Heldigvis ser det ut som om hun har vokst fra los-tendensene, hun holder seg innenfor en behagelig radius nå.

I går var det plenklipp. Og plengrass er visst herlig å rulle seg i. Det lå plutselig en selvlysende golden på terassen- Kaisa hadde pyntet seg for lørdagskvelden.

Da så hun slik ut:

Og her er den største keiserinnen i dyp og god søvn:

Søvnen er like god hos minstejenta:

Til slutt må vi GRATULERE pappa Shadow som vant klubbmesterskap i lydighet, klasse 3!!!

Dette må jo bli både vakre og intelligente valper:-))

Dere kan lese mer om Shadow på hjemmesiden deres: http://www.123hjemmeside.no/StallMagic

Nå skal jeg klippe klørne for første gang, tror Santi setter pris på at de blir en tanke buttere...Jeg gjør det mens de sover, da skal det nok gå rimelig greit tenker jeg.

17.september

I dag har det virkelig blitt fart på pigmentene. Snute og poter er ikke lenger lyserøde men begynner å bli ganske så svarte! Valpene er nå fem døgn gamle, tiden går fort samtidig som jeg synes det er lenge siden de kom til verden. De har ikke blitt veid i dag, de vokser så godt at en kan se med det blotte øyet at alt er bra. Nesten ingen lyd i de, hvorfor skal de gi uttrykk for missnøye når de har alt de trenger?

Santi får litt lengre turer nå, fortsatt i bånd. Hun vil gjerne ut og grave litt i hula si, men er ellers veldig rolig og i fin form. Spiser godt . Melka ser ut til å ha regulert seg bra nå, så jeg håper virkelig at det ikke blir noen jurbetennelse denne gang.

Kaisa fikk snuse på dem for første gang, og jammen hadde hun ikke fått lurt seg ut i valperommet og lå fint ved sida av kassa . Santi så ikke ut til å bry seg, hun tok det hele med stor ro.

Det er fantastisk å følge dem fra dag til dag. De utvikler seg hele tiden, og jeg skal virkelig nyte tiden de bor hos oss:-))

Til slutt: Om valpekjøperne , eller andre,har lyst til å kopiere bildene jeg legger ut er det selvsagt helt i orden. Her er noen fra i dag.

Pelsrike Santi trenger nok en gjennomgreiing. Lurer på om barna arver pelsen hennes??

• 
  Minstejenta liker så godt å sove på mammas arm.

Måltidene inntas i alle posisjoner.

16.september

Nok en rolig natt og en rolig dag. Det kan se ut som om Santi har litt sammentreknnger i livmora om formiddagen, da har ho veldig lyst til å grave ute i hula si. Det får ho dessverre ikke lov til da jeg er redd for at det skal komme skitten jord i sårkanten. Såret er jo ikke grodd, men det ser rimelig fint ut. Litt fuktig helt bakerst, det er vanskelig å få luftet det nok da hun har såpass store jurkjertler som "lukker" seg sammen rindt stingene. Vi pleier å føne henne av og til, for å tørke det opp. Virker som om hun nyter akkurat det!

I dag var jegborte noen timer, Arvid hadde fri fra jobb og var "valpevakt". Og det var nesten så jeg kunne se at de hadde vokst da jeg kom hjem! Jeg er glad for hvert døgn som går nå, jeg glemmer jo ikke at vi i forrige kull mistet en valp i den første uka. Jeg har INGEN å miste !

Det er ikke mye skitt å finne i valpekassa, Santi tar jo det som er av vått og tørt. Men hun røyter endel, og det blir mye hår. Dermed må jeg bytte en til to ganger om dagen. Da legger jeg valpene i ei lita kurv. De sovner straks og er jo heeeelt til å spise opp!!

15.september

Det har vært en rolig natt og en rolig dag. Ikke en eneste valpe og hundemor bekymring:-)

De vokser bra, den største har allerede passert 700 g, den minste ca 450. Begge virker fornøyde med tilværelsen, og det skulle bare mangle:-)

De elsker å sove inntil mamma, gjerne over framlabben eller krype mellom frambeina så bare halen stikker frem. Og Santi ser ut til å nyte det, hun er utrolig opptatt av sine to små!

Hun har fått to korte spaserturer, det er godt å bevege seg litt og tenke på noe annet for en liten stund. I dag var det ikke det beste været, og jeg måtte tørke over mage og spener før hun slapp inni kassa igjen. Hun blir bare luftet i bånd, jeg tar ikke sjansen på at hun plutslig hiver i seg noe fristende i veikanten, eller hopper uti en vannpytt.

Kaisa har fått seg en lengre tur.Jeg prøver å trene litt lydighet og agility med henne for å trøtte ut hodet hennes litt. Hun tar søsterrollen med stor ro. Har fått sett på de små, og akseptert at det sålangt er helt forbudt for henne å komme bak barnegrinda som vi har brukt for å stenge av til valperommet.

Pigmentene begynner så smått å komme på neser og poter. De er bare heeeelt nydelige, heldige de som skal bli eiere....:-/

Her er størstejenta, hun har allerede passert 700 gram.
Den minste nyter å sove på mammas arm!
Søstrekjærlighet!

14.september

De nydelige valpene har rukket å bli nesten to døgn gamle. Det er stille i valpekassa. De er gode og mette- her er det ikke vanskelig å finne seg en ledig spene...
Selv om de er både døve og blinde klarer de å åle seg frem mot matfatet. Og går de litt på avveie klynker Santi fortvilet. Da hender det jo at jeg trår til og hjelper barselmoren:-)

De fikk nok noe mye mat det første døgnet, og derav diareen. Nå har det regulert seg, jeg er blitt flinkere til å ikke legge dem til spenene, men lar dem få styre måltidene selv. Og de øker i vekt likevel..!
Santi vasker dem så ofte hun kan, tror nesten hun skulle hatt noen flere valperumper å vaske, for her går det unna:-)
Om jeg skal fremale en bekymring må det være at hun jo har mere melk enn behovet er. Dermed blir det fort melkespreng og tette kjertler,- noe som kan fremkalle jurbetennelse. Så jeg må følge godt med på dette, og håper at det vil regulere seg etterhvert. De har allerede funnet sine favorittspener, så de fleste må nok finne seg i å komme ut av drift om en stund.

Santi storkoser seg i valpekassa, denne gangen er hun tydeligvis ikke plaget med mye etterrier.
Kaisa har fått lov å titte på småsøstrene sine. Tror hun gleder seg til de blir litt større!

Det er vel lite som overgår å ligge i valpekassa og høre på når valpene drikker. Eller når de knirker litt fornøyd med en rund mage. Vi koser oss i dag!!!

Det er så godt å hvile inntil mamma!

Keiserinner!

Endelig er de ute!!

I går var tiden kommet for å oppleve mitt livs første keisersnitt- på min egen hund:-/ Pulsen min var vel omtrent like høy som Santi sin, jeg kan umulig forklare hvilket spennigsnivå som har bygd seg opp hos meg i løpt av den siste uka. Det er jo så man kan lure på hvorfor i all videste verden man utsetter seg selv for slikt, helt frivillig??

Etter hvert var jeg blitt mer og mer sikker på at det var få valper der inne- og at det var grunnen til at fødselen stoppet opp. Og jammen hadde jeg ikke alt for rett:-(

Jeg hadde jo håpet på iallefall fire, men det var kun to tisper som hadde levd livets glade dager i Santis to livmorhorn.

Den ene hadde rimelig mye fostervann i lungene, og en stund trodde vi ikke vi skulle klare å redde den. Den ble ristet, tørket hardt, slynget, fikk motgift mot bedøvelsesmiddel som jo påvirker de via Santi under narkosen, og en masse annet. Den lille snuppa ga seg ikke, hun gispet etter luft så ribbeina stod som et trekkspill- og til slutt pustet hun vanlig og kviknet veldig til.

Den største pustet bra helt fra starten, men var veeeldig rolig og slapp, var nok endel påvirket av narkosen.

Arvid var på jobb, men heldigvis hadde jeg med meg gode Bente som hjalp til med valpene etter at de hadde kommet til livet.

Santi lå der på operasjonsbordet og så egentlig så trist ut at jeg valgte å ikke konsentrere meg så mye om henne- var redd det kunne blitt en ekstra pasient å ta seg av da.

Til slutt var vi klar for å dra hjem med to halvslappe valper og ei mor som så vidt hadde sjanglet seg på beina og ikke skjønte noe.

I starten måtte jeg håndmelke Santi for å kunne helle i dem viktig råmelk, da de ikke hadde helt kontroll på sugerefleksen. Heldigvis tok det ikke lang tid før den største skjønte poenget. Hun klistret seg fast til en pupp med plan om å være der veldig lenge. Stor var gleden min da jeg endelig fikk munnen til den minste rundt ei spene, og hun beviste at hun faktisk kunne suge og svelge. Men hun fant den ikke selv, og har enda ikke helt taket på å kravle seg frem til ei spene for å hekte seg på. Men det går stadig bedre, begge har nå spist så mye at de har fått diare..:-((

Diareen har nok gjerne også kommet som en reakjson på alt de har fått innabords i forbindelse med keisersnittet, Santi går også på en antibiotikakur nå. Også Santi fikk litt diare, og både mor og barn har nå fått tarmregulerende middel, og vi håper at det ordner seg raskt.

De har hatt god plass der inne, og gikk også over tida. Den ene veide ved fødsel 500 gram, den andre 360. Begge har lagt godt på seg første døgnet, men kan jo være at diareen stopper økningen litt.

Santi ble mamma i løpet av natta. Og nå er hun helt tussete. Hun ligger og klynker bare de kommer litt bort fra henne, rikker seg ikke fra kassa- kun når hun må ut og bevege seg pga etterrier som hun nok er litt plaget av. I begynnelsen måtte jeg massere magene deres for å få ut urin og avføring, men nå tar Santi seg av rumpevasken. Ser ut som om hun er godt fornøyd med det lille kullet sitt!!

I natt satte jeg også min første sprøyte! Smertestillende til Santi. Arvid er vernepleier og er den som setter sprøyter om vi må, men nå måtte jeg til pers siden han var på nattevakt. Og må man så må man! Det gikk forresten kjempefint, ikke et pip fra Santi, så dette har jeg nok et uant talent for!

Det jeg IKKE har talent for er å være våkende nattevakt. Nå har jeg hatt så mange netter med lite søvn at kroppen føles som jeg vet ikke hva. Men det er uendelig godt å ha fått ut de to små underne, og om disse to fortsatt klarer seg bra vil de nok bli familiens kjæledegger som vil få en e sosialisering uten sidestykke!

Vi må allerede begynne å minne oss selv på at de skal videre her i livet, at det er noen som har gått og ventet veldig på denne fødselen. Dessverre så er det flere flotte kjøpere som har fått beskjed om at det dessverre ikke ble valp til alle. Og selvsagt er jeg skuffet for at det ble som det ble, men samtidig veldig glad for at begge tispene per i dag er i fin form- og Santi, ikke minst!

Etterhvert forstod Santi at det var barna hennes, og da kom rumpevasken igang!

Fødsel?

Fødsel? Neida, Santi har visst ikke tenkt å føde.

Hun hadde "termin" på tirsdag, torsdag begynte oppblokkingen, maksimalttemperaturfall natt til fredag,- og så stoppet det hele opp. Temperaturen må stige til normaltemp. før riene kan sette i gang, men tempen steg så utrolig langsomt på Santi. Og hun forholdt seg veldig rolig, har sovet enormt mye, spist litt, virker fornøyd og glad men venter tydeligvis selv på at fødselen skal komme, -hun vil helst holde seg rundt valpekassa. Nå er tempen kommet opp igjen, men ingen rier.
Og jeg har ventet og våket og ventet og ventet. Hun kommer rett og slett ikke i fødsel. Og nå våger jeg ikke vente lenger- i dag skal valpene ut. Om få minutter drar vi til veterinæren for keisersnitt. Dette har altså vært noen uendelig spennende og slitsomme dager. Jeg tror nesten man må ha opplevd et valpekull selv for å forstå hvor utmattet man kan bli av slikt:-)

Forhåpentligvis kommer det en gledelig oppdatering om noen timer, - når matmor har fått såpass energi at hun kan formidle noe videre!!

Denne natta begynte Santi for første gang å grave skikkelig i kassa. Jeg hadde heldigvis en god natts søvn på stuegolvet, men på morgenkvisten skjønte jeg fort at noe var på gang. Temperaturen hadde sunket ned mot 36.5 i går kveld, i morges var den på 36.9.

Det er tydelig at hun nå er i opblokkingen- åpningsfasen er kanskje et uttrykk noen kjenner bedre til? (Både teoretisk og erfaringsmessig...:-/ )
Denne tiden kan vare noen timer, ja det kan gå døgnet før det skjer noe. Men jeg tror ikke vi skal vente så lenge.
Hun peser til tider voldsomt, graver og ordner, øynene er ganske innadvendte og hun vasker og slikker seg. Plutselig vil hun brått ut, jeg lufter henne kun i ei lang line nå.
Og matmor er kjempenervøs og prøver å virke helt rolig....Nå håper jeg virkelig at det skjer noe alvorlig her før natten, tror nesten ikke vi klarer å vente lenger noen av oss!!

Kaisa skjønner visst ingenting av dette. Men det er som om Santi har gitt henne beskjed om at valpekassen herved er hennes domene. Vi har nå stengt av rommet med ei barnegrind, men det virker som om lille snuppa har forstått av mammas blikk at her, her skal vi ikke ha noen andre hunder nå nei!

Som dere skjønner så er det ikke så mye fornuftig jeg klarer ta meg til i dag. Jeg er mye sammen med Santi, stryker henne litt og snakker beroligende og oppmuntrende til oss begge:-) Jeg har bakt brød, noe som tyder på at jeg ikke er helt meg selv nei, he he. Men nå lukter det iallefall godt på kjøkkenet, kanskje Santi også synes det er godt??

Vente, vente....

Siden det er noen der ute som er spent på når de små prinser og prinsesser kommer er det på tide med en oppdatering!

Temperaturen har nå sunket til 37.1, men hun er fortsatt rolig og spiser bra. Sover hele natta, trenger ikke ut ekstra for å gå på do. Hun sover ikke aleine lenger- men har som sagt sovet rolig alle nettene til nå. En magefølelese sier at de kommer natt til fredag...
Santi er fortsatt med på småturer, kanskje vi får ta en liten skogstur for å få fart i dette:-))

Ventetid...

Nå er virkelig ventetiden kommet!
I dag er det tre dager til Santis "termin". Hun kan valpe før, eller etterpå. Men uansett, det nærmer seg veldig. Hun koser seg i valpekassa- men også Kaisa synes den kan være god å ligge i... Av og til har hun gravd litt i den, men stort sett ligger teppene på plass. I dag begynte jeg å måle temperaturen på henne. Før fødsel synker den kraftig, ned mot 36 grader. I morges var den på 37.5. Temperaturen går gjerne litt opp og ned de siste dagene før fødsel, men det kraftige temperaturfallet har ikke kommet enda. Ho virker heller ikke å være i fødselstanker , livet hennes går nesten som normalt. Spiser godt, drikker mye, tusler rundt og sover. Det er lett å kjenne valpespark i magen nå. Å sitte og kose henne på magen, kjenne det sparke og se hvordan hun nyter det- det er til å bli glad av:-))

I går måtte jeg bryne hjernen til Kaisa litt, og jeg bygde en enkel agilitybane. Ho storkoste seg, slalomen begynner ho endelig å få dreisen på. Endelig og endelig forresten, det er nok bare meg som har trent litt lite i det siste.... Santi fikk "lov" å løpe gjennom tunnellen, og ho lot seg ikke be to ganger. Det vanker jo en godbit når hun kommer gjennom må vite!
Jeg har nå fått høre at det blir mulig å trene i KVS hallen i Lyngdal denne vinteren også, kjempebra!!!

Finværet har heldigvis stort sett fortsatt, og denne ettermiddagen fikk jeg og Kaisa en nydelig skogstur. Jeg tror det må være lemen-år, virker som om det ligger mange døde lemen i veikanten. Veldig festlig det-synes Kaisa. Og prøver å sluke dem med hud og hår. Rimelig ekle saker å dra ut en død lemen av munnen hennes- men nå får det være nok lemen og muse spising:-(

Det er mange som er spente på valpefødselen vi har i vente. Kommende valpekjøpere venter spent,mine fødselsnerver er selvsagt for lengst på plass- og Anne Kathrine som eier pappa Shadow er nok også veldig spent på resultatet!! Det må jo to hunder til for å lage valper, og valpene er jo barn etter både mor og far, ikke sant?
Derfor er det nettopp bilde av dyktige pappa Shadow med dyktige eier Anne Kathrine jeg vil pryde bloggen med i dag!

I dag er det jammen meg blitt første september! Sola varmer og det er nesten som om sommeren har kommet tilbake. Jeg satser på en liten indian summer...det er så nydelig og veldig praktisk!
I dag har vi fått valpekassa på plass. Den er redd opp "midlertidig", ser riktig så innbydende ut. Når fødselen kommer igang blir det bruk for aviser og tisselakener- som visstnok heter kladder. Men enda er det noen dager igjen. Nå er det viktig at både Santi og ikke minst Kaisa blir vant til at gangen vår er forandret til en "barselstue."

Santi måtte prøveligge valpekassen. Det er hele to år siden forrige gang, men det var akkurat som om hun kjente den igjen. Ho ble kjempefornøyd, viste med hele seg at dette var en nydelig liggeplass. Nesten som om ho sa:"Det var nå jammen meg på tide at dere fikk den på plass!"

Jo, det nærmer seg fødsel med stormskritt!
Jur og spener vokser godt, melka er på plass, jeg kan kjenne liv og pelsen under magen forsvinner . Rett som det er kommer hun fram med snuten full av jord- da har hun vært en tur i hekken for å grave seg rede:-/ Hun er fortsatt i fin form på tur, men hjemme ligger hun for det meste rolig og ser veldig gravid ut:-)

Det er umulig å vite hvor mange som gjemmer seg der inne, Santi er såpass stor at de kan ligge gjemt både her og der. Vi får bare ta de(t) som det kommer!!

Kaisa har fått sin årlige vaksine- og får lengre turer enn Santi nå. Jeg må ikke glemme henne oppi fødsel og valpestyr, men hvordan kan man glemme Kaisa? Hun kan aldri få nok kos og oppmerksomhet. Får hun det ikke, så tar hun det. Og snart blir hun storesøster,- spennende!!


Her er den drektige damen.