Endelig har vi fått sand i huset igjen, dvs, endelig har snøen begynt å smelte:-) Enda er det massevis igjen av det hvite, men nå renner og sildrer det godt over alt!!

Sist helg reiste jeg til Bergen for å delta på oppdretterskolen, i regi av NKK. Jeg flydde fra Kjevik, og på Flesland møtte jeg Kristine som kom med fly fra Stavanger. Kristine eier Santis datter Kira.

Vi hadde ei kjempefin kurshelg. Det var veldig interessant å høre på Astrid Indrebø og Hilde Bremnes, ja, jeg har vel aldri vært så mange timer på kurs uten å kjede meg! Etter en lang kursdag på lørdag besøkte vi Linda og Nina, eierne til minstejenta Fira-Santis datter.

Kjempekoselig å se dem igjen, alle tre!!! Fira var den minste valpen i kullet, en liten valp full av mot og personlighet. Noe hun har beholdt i aller høyeste grad! Som liten husker jeg godt at hun likte å bite litt i haka mi når hun var kjempeglad, noe hun alltid var. Og tenk, det gjør hun fortsatt. Sukk...smelt...

Søndag var det kurs igjen, før vi satte kursen mot flyplassen og kom oss hjem igjen til to og firbeinte. Jo, jeg lærte mye på kurs,og kunne også knytte endel opp mot egne erfaringer. Veldig veldig nyttig!

Det var like før vi trodde løpetiden var kommet i hus da vi plutselig fant blodflekker på gulvet. Men nei, det var nok Santi som har fått infeksjon i et jur. Det kom blodfylt puss ut fra en betent cyste i melkekjertlene. Så her har ikke alt gått helt bra etter forrige amming, eller rettere sagt mangel på amming. Det var de bakerste spenene som ble oversett av lille Maja, hun kunne jo umulig rekke over alle. Jeg fulgte selvsagt godt med på henne, men hadde ikke trodd at hun skulle få infeksjon såpass lenge etter avvenning.. Jeg fryktet at det var værre ting på gang i spenen hennes, tanken på jurkreft streifet meg absolutt da jeg kjente cysten i juret hennes. Men nå håper jeg og tror at antibiotikakuren vil ta knekken på infeksjonen. Hun er forøvrig i fin form, ingen feber, spiser normalt, kvikk og glad.

Tirsdag avsluttet jeg og Kaisa lydighetskurset. Stå under marsj var øvelsen vi trente på denne gang. Vi har nok ikke helt dreisen på at hun stopper uten bruk av dobbeltkommandoer fra min side, her må vi trene videre. Rådet vi fikk var å først trene inn stå med hunden foran oss, mens vi beveger oss bakover. Når vi kan bevege oss bakover uten at hunden følger er vi visstnok kommet et godt stykke på vei. Hm. Vi må nok øve endel her, om jeg bare finner den rette metoden så tror jeg ikke det er Kaisas hode som skal stoppe oss:-)

Vi hadde en felles dekk, og jeg lurte meg til å ta et bilde med mobilen min. Som et bevis på at vi virkelig har vært på kurs..... Men når sant skal sies så syntes Kaisa det var aaaaltfor lenge å ligge stille, og hun tuslet mot meg ikke lenge etter at bildet ble tatt:-

Ja ja, nå gjelder det bare at vi ikke mister motivasjonen til å vedlikeholde og trene videre på det vi har lært..!!

Så gjenstår det bare å ønske alle ei god helg-og nå blir kveldene enda lysere!

det blir nok vår....

Men ikke riktig enda, .........Nå har vi hatt snø siden oktober, og det kommer stadig mer.Sola er heldigvis til å stole på når den lurer seg fram, den er varm og god. Og vi fikk flere fine fjellturer i vinterferieuka, med sol og påskestemning. Vi benyttet oss av flere fine fjellområder: Verdal(med oppkjørte skiløyper, luksus!)Haddelandsheia, Hobbeslandheia- og selvsagt Sandvatn, nærmere bestemt den nedsnødde hytta til Signe og Terje.
Og noen dager var det så mildt og godt at det dryppa fra taket og det kom tunge takras med jevne mellomrom. Nydelig! Jeg skal nå invistere i ei god snøskuffe slik at jeg få måkt vekk noe av snøen på terassen. Tenk så nydelig å sitte på terassebord med solsteik og en kopp varm kaffe. Mmmmm.
Hundegården har ikke vært så flittig brukt i vinter, men nå spørs det om det ikke må måkes litt for å få plass til de to dronningene- som ikke er så overbegeistret for å sitte i "fengsel."
Det nærmer seg slutten på lydighetskurset. Nå er det stå under marsj vi trener på. Jeg har litt igjen før hun står der uten bruk av dobbeltkommando, men hun er på vei. Om jeg bare blir flittigere i treningen... Jeg har jo en ide om at man ikke skal trene om man ikke har lyst, og noen ganger må en lete litt etter den lysten...... Sannsynligvis er det bronsemerke-prøve i juni, og jeg er jo en skikkelig pyse om jeg ikke melder meg på der!!!....
I tillegg til litt lydighetstrening er det populært å hente dummier i snøen. De bakser i vei, og kommer glade som lerker tilbake med dummien- og får godbit.God trim for kropp og hode:-)
Denne uka har jeg vært på styremøte i Farsund og Lyngdal hundeklubb. Det er nytt for meg å være styremedlem, og jeg er jo heller ikke bosatt i verken Farsund eller Lyngdal. Men klubben ønsker å favne om nabokommunene også, og kanskje kan jeg prøve å bidra til at det kommer flere deltagere fra Eiken på diverse kurs og arrangementer. Litt flere enn bare meg.....
Til fredag drar jeg til Bergen på helgekurs i avl og genetikk. Det blir riktig så spennende! Skulle bare hatt ei løpetid her, så man etterhvert fikk brukt ny kunnskap i praksis!

Her er et par bilder fra vinterferiens skiturer.

Verdal:

Oppe på Blåberget, Haddelandsheia.

Kaisa skuer utover heia, her er vi visst i Åseral kommune.

Første Vårdag!

Vi skriver første mars, første vårdag!!
Skolen har vinterferie ,ingen lekser, prøver, innleveringer, slit og strev.....Selv om jeg har permisjon fra skolen dette året har jeg fått feriefølelse:-)
Sola seiret over tåkeskyene i dag,- det dryppet fra taket, gradestokken krøp over null, asfalten begynte å bli tørr- fantastisk!

Mandag hadde jeg og Arvid en fin skitur innover fra Rudlende. Sola skinte en god stund, men da vi nærmet oss toppen kom tåka sigende og det ble en nesten trolsk stemning.

Her var det gøy å springe!
Vår isbjørn-golden....


Sola kom nesten gjennom..


Santi er aldri overbegeistret for å hoppe inn i bilen, -det er kun når vi er på totalt ukjente trakter at hun gladelig hopper inn av frykt for å bli forlatt. Men etter turslutt på kjente trakter, nei da går hun med musesteg opp til bilen, eller gjør som her: Legger seg i bunnen av bakken og venter på at vi kommer kjørende...Da blir hun med:-) Kan du skimte Santi nederst i bakken?

Av og til tar jeg med meg noe varmt å drikke på tur. Det er koselig å sitte i skogen og nippe til varm kakao. Hundene legger seg tett rundt meg eller finner en kvist å gnage på. Santi er den som pleier å ligge nærmest meg, hun håper alltid at det skal ramle noe godt ut av sekken som hun kan lure til seg!