Det ble jammen meg jobb i dag også! Natta var helt rolig, Kaisa ble bare fra seg av begeistring hver gang ho oppdaga at Arvid sov på feltseng i stua. Da ble det mye prating! MMMMmmmmmIIIIiiiii, hva gjør du her???
Siden jeg satset på å jobbe om det ikke var tegn på fødsel fikk jeg sove i fred. Jeg skal prøve å ikke bli helt utslitt før valpene kommer, men vi får se.....
Det var fryktelig godt å komme hjem fra jobb i dag! Nå satser jeg veldig på at det ikke blir mer jobb før de små er trygt ute. Arvid har storkost seg med jordmorvakta:) Kaisa har fått en rimelig god tur, dvs rimelig betyr ikke så langt,- men langt nok for en høygravid dame.
Men nå tror jeg det begynner å nærme seg. Hun har gravd både i hagen og i valpekassa, tempen var 36.9 forrige gang jeg målte. Jeg merker at hun til tider er en smule mer stresset og fjern i blikket. Før fødsel har hunder et kraftig temp. fall, gjerne ned mot 36 grader. Når tempen går opp i mot det normale kan fødselen sette i gang. Tiden fra max fall til normal temp kan ta fra noen timer til opp mot 1,5 døgn, sier boka.... Det er jo slettes ikke sikkert vi får målt tempen når den er på det største fallet, men vi har iallefall en pekepinn når den er godt under 36. Jeg velger å ikke stresse for mye med de målingene, det skjer når det skjer! Men greit å ha en liten peiling i tilfelle ting ikke går som det skal.
Jeg tipper vi har valpene her natt til 2. mai, og at det blir en litt urolig natt i natt. Hunder kan holde på med oppblokking en stund, stakkars, det er nesten så jeg får litt dårlig samvittighet...
Når det blir lite oppdatering her så har det nok skjedd noe, da har jeg ganske sikkert andre ting å tenke på enn å skrive blogg:)
"Jeg er leeei av magen nå!"
Hun samler krefter...
I dag har hun for første gang gravd i kassa si. Litt fjern i blikket her.
Jeg må bare si til alle som venter, at det gjør vi også....Kaisa er fortsatt rolig, tempen 37.2 i dag. Det sparker så godt i magen, når hun ligger på rygg kan vi se hvordan det velter rundt der inne i den stramme magen.
Det ble jobb på meg i dag,- og kanskje i morgen også. Men så satser jeg virkelig på at det begynner å skje noe alvorlig her!
Hun sov rolig i natt, har ikke noe behov for å ut på do enda. Jeg vet ikke om Arvid sov like godt, men han klager ikke, tjihi.
Jeg må takke for kullnavnforslag jeg har fått, jeg har nesten landet på et alternativ,- men må nesten se gjengen før det blir endelig! Det er litt utenkelig at jeg faktisk skal se dem om få dager, men sånn er det, har sjelden hørt om en hund som går evig drektig!
Ha en fin kveld, nå skal jeg lufte dama litt og se om vi kan få litt fart på sakene snart!
Gratulerer til pappa Danny, Dentassie Double Trouble som ble NUCH i går!! Dermed kan valpene "smykke" seg med å ha en far som allerede har blitt champion, kjempemorro!Gratulerer så mye , Børge !!
I skrivende stund er Kaisa på dag 60. Det er ingen tegn til at fødselen er nært forestående, så her må man bare smøre seg med tålmodighet. Jeg finner ikke helt den smøretuba, magen min har vært i "valpingmodus" i flere dager allerede. Men tempen hennes er stabil , holder seg rundt 37.5 pluss/minus. Hun sover godt om natta, er rolig og stresser ikke med graving eller andre ting som skulle tilsi at oppblokkingen nærmer seg. Melka er imidlertid på plass, hun slimer endel og virker ganske stinn i magen nå. Dagene består av små korte turer og myyyye soving. Tenker det blir herlig for henne å få bort den store magen!
Om det ikke endrer seg noe utover dagen/natta så satser jeg på jobb i morgen mens Arvid har jordmorvakt hjemme. Jeg tenker jeg gir han ordre om å sove i stua i natt slik at jeg kan sove trygt uten redsel for at noe skal skje. Arvid er ganske grei sånn, han gjør som sjefsjordmora sier:))
Heldigvis så spår de bedre vær utover uka, i skrivende stund så sludder det ute og er bikkjekaldt. Jeg har nesten begynt å tvile på om det kommer noen vår i år, det blir nok rett over på sommeren.
Kanskje kommer væromslaget når kullet blir født?
Apropo kull, de må jo ha et kullnavn! Jeg har ikke startet i alfabetisk rekkefølge - typisk meg- dermed er det fritt fram for hvilken bokstav som blir utgangspunktet for felles kullnavn. Til nå har jeg brukt opp H- herlige, E- Enestående og N- nydelige.
Kanskje du har et godt forslag?
Ha en fin søndag!
Nå altså, nå er det jammen ikke lenge til det hele er overstått. I dag er hun 58 dager drektig, vi er inne i siste uke. Valpene skal være levedyktige nå, men jeg håper de får være inne i magen ei stund til slik at de vokser seg til ei fin fødselsvekt.
Jeg tok temperaturen i dag morges, den var nede på 37.1. Det tyder på at ting nærmer seg, - som om jeg ikke visste det:)
Jeg har sett litt på kaisas temp. blogg fra forrige svangerskap. Da fødte hun på dag 61, og tempen svingte rundt 37 med et fall til 36.3 morgenen hun fødte. Det heter at tempen skal opp mot normalt nivå før fødsel setter i gang, men Kaisa fødte like etter at den var målt til 36.7, altså ikke kommet opp til 37 grader. Så det er nok lett å bli litt forvirret og en smule stresset med denne målingen....
Det blir iallefall ingen fødsel i dag:)
Magen har sunket litt ned nå.Hun ser ikke så stappet ut lenger, litt mer som et hengebuksvin. Kanskje har det blitt lettere å puste, hun har iallefall skrudd opp tempoet litt på tur. Valpekassa har fått noen tepper og lakener, jammen har hun ikke ordnet litt i kantene om natta. Det har vært litt graving i hagen, men ikke så intenst enda.
Alt er på plass til fødsel, denne gangen har jeg til og med kjøpt noen kateterklemmer på apoteket mtp blødende navlestreng. Jeg har aldri erfart noen blødende streng, men hvem vet, godt å ha ting på plass. Og så kan du tro jeg "føder" hver morgen. Da ligger jeg og tenker gjennom fødselen i hodet. Det er jo to år siden sist gang, jeg har behov for å memorere hva som skjer/kan skje, hvordan jeg hjelper valpen ut av posen, fjerner navlestrengen uten å dra, tørker den, legger den til spenen, fjerner den når neste valp kommer osv. Og så vet jeg at når fødselen er der, da går man litt på autopilot.
Jeg har selvsagt googlet og lest en del drektighetsdagbøker på nett. Og lest om fødsler. Det tror jeg snart det må bli en slutt på. Det er nemlig svært mange fødsler som ender i keisersnitt, med valper i feilstillinger og døde valper. Iallefall er det slik på nettet:) Det er greit å være forberedt på at ting kan skje, men jeg kan ikke skremme vettet av meg selv. Jeg har selv erfart både keisersnitt og dødfødsler , men aldri vanskelig feilstillinger som krever veterinærhjelp. Golden føder nok forholdsvis lett i forhold til endel andre raser, størrelsen på fosteret er forholdsvis lite i forhold til hunden.
Kaisa er ikke alene på dagtid lenger. En av oss er hjemme fra jobb. Om ikke så altfor lenge begynner jeg med nattevakt...på IKEA senga mi:-0
Og kanskje kommer det litt varme snart, i dag var det igjen litt hvitt ute. Jeg kan ikke huske maken til kald og sein vår, satser virkelig på at vi får mange valpevennlige og varme dager i slutten av mai og juni !
Her er Kaisa i "full" fart. Hun trodde nok jeg hadde en veldig godbit på lur...
Hun er veldig opptatt av MAT. Jeg er aldri på kjøkkenet alene lenger!
Kaisa i sin typiske sovestilling, med frambeina i kryss, på sin 58. drektighetsdag.
En liten kort oppdatering fra "drektighetsboblen". 53 dager, nå begynner de "sikre" dagene å bli færre og færre....Hun vokser bra, hodet blir mindre og mindre:)
Valpekassa er vasket og satt på plass. Jeg begynner å samle sammen alt man trenger før fødsel, kluter, tepper, tisselaken osv. Denne uka må jeg få hamstret litt melkeerstatning sånn i tilfelle, pluss endel annet som jeg ikke får tak i på coopen.
Det sparker godt, jeg har flere ganger sett det sparke uten å kjenne på magen. Enten er det mange, eller så er de store,- eller kanskje de er en livlig gjeng?
Nå håper jeg inderlig det ikke skjer noe uforutsett den siste uka, jeg vil ha de i magen så nærme termin som mulig. Denne gangen var det bare en paring og derfor litt lettere å anta at hun virkelig er på dag 53.
Om jeg slapper av og nyter friheten? Tja, det slappe av-genet har visst gjemt seg godt hos meg. For å si det slik, jeg er ikke typen som trenger kaffe for å holde meg våken når fødselen setter i gang.... Men jeg prøver å ta alt heeeelt rolig, skal jobbe litt ekstra denne uka for å kunne "bytte" litt på jobbdagene når fødselen tar til. Kaisa er iallefall i fin form, mye soving og kosing, spiser ganske bra og har det helt fint:))
Ikke tvil om at snuppa blir litt bortskjemt av far i huset!
Neimen, slik kan man vel ikke ståååå?
Bedre å stille seg opp aleine. Synes du ser litt sløv ut Kaisa?
Hva tror dere jeg tenker på mesteparten av dagen? Og litt om natta? Og så om morgenen når jeg står opp? Jeg er så priviligert at jeg får fylle tankene mine med valper store deler av døgnet! Det er kun på jobb, med Kaisa ute av syne, at jeg kan klare å fokusere på litt andre ting...men vel hjemme er det atter den gravide dronningen som får mesteparten av min oppmerksomhet.
Det er 48. dag, i morgen har vi passert 7 uker. Det begynner for alvor å gå opp for meg at det er NÅ jeg bør slappe av så myyye som mulig. Det er NÅ jeg ikke trenger sjekke temperatur, NÅ kan jeg sove lenge om morgenen, NÅ kan vi reise ut en hel kveld og en hel dag uten at noen er hjemme og passer på. Om en god uke vet jeg at den tiden er over, da er det bare å trekke pusten og sette i gang:)
Det er mulig jeg har et lite symbioseforhold til min gravide hund. Jeg får litt sånn "redetanker" som når jeg selv gikk gravid. Jeg har vasket tepper som skal brukes i valpekassa, ryddet ute i ganga vår som skal bli valperom, ja, til og med montert en skohylle fra IKEA helt alene!
Du lurer kanskje på hva skohyller har med valper å gjøre. Neida, jeg skal ikke putte dem opp i hylla. Men vi har dessverre ikke det største huset i verden med vaskerom og sånne luksusgreier. Men nå har jeg bært vår tørketrommel som stod ute i vår gang- som skal bli valperom- ned i kjelleren og dermed fått plass til ei skohylle.Dermed blir det bedre plass til det meste:) Men jeg har dessverre ikke plass til feltsenga mi der inne, så den må plassere like utenfor. Ja, her er det ikke mye luksus og ganske ukomfortabelt for valpebestemora.
Men valpekassa, DEN er stor og fin. Om noen dager skal den skrubbes og vaskes og monteres for 4. gang!! Men om den så skulle monteres for 20. gang så tror jeg spenningen ville vært omtrent like stor da ingen fødsel er lik....Av og til kommer den snikende frykten for at noe skal gå galt. Da gjelder det å roe seg selv ned, forberede seg så godt man kan og tenke at det er ikke sikkert det værste skjer!
Kaisa har begynt å gå på tur. Dersom turen foregår i band eller sele og terrenget ikke av det mest interessante så vil hun helst gå. Dette er så utrolig ulikt Kaisa , hun er normalt ei tispe med god fart. Jeg synes ikke hun er sååå stor at det skulle være nødvendig å gå. I dag da vi skulle ta dagens tur begynte hun plutselig med denne irriterende gåinga si. Tripp tripp tripp tripp. Golden er jo noen litt utkrøpne saker til tider. Da jeg tok av henne selen gikk hun faktisk over i trav. Og så ruller hun seg. I snøen- som heldigvis holder på å regne bort. Frem og tilbake. Frem og tilbake. Engler i sneen.Jeg håper valpene henger godt fast i navlestrengen , det må være reine tivoli der inne i livmora:))
Til slutt: I dag kjente jeg liv!!! Det er utrolig spennende å kjenne at det er noe som dupper der inne. Jeg blir helt rørt. Nå kan jeg kose meg hver dag med å kjenne på magen hennes. Kanskje det var nettopp din hund jeg kjente sparket litt i dag??
Kaisa er i dag seks uker drektig! Det er allerede seks uker siden stevnemøtet på Ålgård. På en måte føles det som en evighet siden, på den andre siden har tida gått veldig fort. Det er mye grubling og venting når man har ei drektig tispe. Først grubler man veldig over om hun er drektig. Studerer tegn, leter etter tegn...ser det man vil se....leser og googler om tegn på drektighet,- selv om man egentlig har hørt alt før. Så er det "jippi!!", her var det fosterblærer! Et par uker går, så begynner grublingen igjen. Har hun vokst? Hvor mange valper har hun? Hun er vel fortsatt drektig? Hadde jeg vært veterinær med ultralydapparat hadde det blitt undersøkelse hver uke minst, he he.
Når man studerer sin egen , som man ser hele tiden, er det ofte vanskelig å se forskjell. Men så kommer noen øyeblikk der man plutselig ser at hun har vokst, magen kan kjennes både når hun står og ligger, men mest når hun sitter. Jeg stryker over magen hennes, både jeg og Kaisa synes det er helt nydelig. Spenene har vokst bra, men noe jurvev har ikke blitt dannet enda. I går kjente jeg tydelig at det virkelig var noe der på hver side av magen. Den er hard og god. Men hvor mange? Har ingen ide:) Det hadde vært fint om hun kunne være gjennomsiktig for noen sekunder, så kunne vi ha en pekepinne på hva som venter oss:)
Hva skjer med barna henens nå? Dette er hva jeg har studert og funnet ut:
Hundeembryoet er nå et foster. Det er på størrelse med en billiardkule. De større musklene er velutviklede og fosteret rører på seg. "Overlevelsesmusklene" som er i beina og i kjevene utvikles raskere enn andre muskler. Leddene må også holdes beveglige under utviklingen. Hvis fostrene ikke rører på seg låser leddene seg.
Ørene er tydlige, og det indre øret er dannet. Hundens øre er mye mer avansert enn et menneskeøre. Hundens øreganger er tette, men når den er voksen vil den kunne høre lyder som mennesker ikke kan oppfatte.
Øyelokkene er sammenvokste, fordi valpen skiller ut stoff i fostervannet som ville skade valpens øyne dersom disse var åpne. Selv om morkaken fjerner avfall, fungerer valpens nyrer.
I begynnelsen av denne uka skilles alle tær, og i slutten av uka dannes klørne. Nå forlater fosterets tarmsystem navlestrengen og finner sin endelige plass i bukhulen. De ytre kjønnsorganer begynner å forandre seg til hunn- og hannkjønnsorganer. Værhårene som i forrige uke ble anlagt, vokser ut.
Når fosteret er 40 dager åpner valpen munnen og tungen kommer ut som om den peser. Pesing er livsviktig for hunden, i og med at den har så få svettekjertler til å regulere kropsvarmen.
Jeg fant også denne videoen! Fantastisk å se, det er virkelig et under det som foregår i Kaisas mage!!
Det er hyggelig å maile og snakke med mennesker som ønsker å kjøpe valp fra oss. Jeg føler meg nesten beæret over at så mange flotte kjøpere har vist interesse for våre valper!
Kaisa er i fin form, men veldig mye roligere enn hun pleier å være. Selv om jeg blander vom og tørrfor klarer hun å spytte knotter ut på kjøkkengolvet om ikke tørrforet er oppløtt og gjør en sortering umulig. Håper virkelig hun kommer tilbake til vante matvaner etter fødsel....Hun blir nok skjemt bort i matveien ja. Men jeg vil jo ikke la en svanger hund sultefore seg selv.
Vi har hatt årets siste skitur, tror jeg. Mens Arvid tok en lengre tur på haddelandsheia ruslet jeg og Kaisa innover Rudlende med kakao og niste. Og pinne....
Nå satser jeg stort på at våren kommer på ordentlig snart. Men kan jo opplyse om at det nettopp snødde utenfor,- og værmeldingen sier at det skal snø mer i morgen. Men SÅ kommer regnet og jeg håper inderlig snøen sier farvel for godt!
Oppi alle mine valpetanker glemmer jeg nesten å jobbe med å promotere nettbutikken min, Hundens Netthandel. Jeg har fått inn mange flotte nøkkelringer med ulike hunderaser på. Jeg har selvsagt flest eksemplarer av golden retriever:)
Litt diggeldang må det være lov til å unne seg når motivet er bra?
Til slutt Kaisa i liggende positur. Hm, vokser hun?
lørdag 6. april 2013
6. april, og det er snø i lufta.....men vi må ikke miste håpet om at våren virkelig skal komme.Og snøen har minket, snart er tunet fritt for snø. Det har blirr mer søle i pelsen og sand på gulvet, et sikkert vårtegn!
I går fikk jeg akutt behov for å lufte meg litt, må jo benytte anledningen nå før valpene kommer.... Jeg fikk med meg både Silje og Arvid på en liten Kristiansand tur. Av og til er det bare nyyydelig å rusle rundt i butikker uten egentlig å måtte kjøpe så mye:) Men det viktigste ble handlet, litt vom til å blande i maten til Kaisa som fortsatt ikke vil spise den vanlige maten sin
.
Dette satte hun stor pris på, så det blir nok litt blanding i dagene fremover. Hun er i fin form, glad og fornøyd, pratet masse da vi kom hjem fra Kristiansand - det hadde visst skjedd riktig så mye mens vi var borte. For dere som ikke kjenner Kaisa så liker hun godt å prate, mmmmmmmmMMMMmmmmmm, og så hiver hun seg gjerne rund med alle fire bein i været og sier iiiiiiiihhhhhhhh. Ekstra godt er det å prate med noe i munnen. En golden må gjerne ha noe i munnen ved enhver hilsing. Siljes nye sko var fine å bære på i dag morges. Jeg har selvsagt satt de pent på plass etterpå da Kaisa ikke er like flink til det.
Ellers er det mye valp i hodet mitt for tida....mailing med valpekjøpere, telefonsamtale med valpekjøpere, tanker om valpeliste +++
Jeg skal prøve å måle magen til Kaisa regelmessig denne gang Hun er nå, like bak ribbeina- håper jeg klarer å måle på samme sted hver gang, 68 cm. Og 38 dager drektig.
Det er lett å kjenne magen hennes, særlig når hun sitter, ligger på ryggen eller står på to.
Kanskje dere kan se at hun har mista midtlinjen litt? Og at tunet begynner å bli fritt for snø....??
Ja tenk, i dag er Kaisa 32 dager drektig og dermed godt og vel halvvegs i svangerskapet!
Jeg kan fint kjenne at hun begynner å få en litt annerledes fasong, hun ser mere firkantet ut enn hun vanligvis gjør. Hundefor er fortsatt like lite populært. Jeg vrir hjernen for å finne kreative løsninger som kan lure i henne næringsfull mat. Menneskemat, det vil hun gladelig ha, leverpostei på brødskive er snadder,- men hun trenger fullverdig for. Det som fungerer best er å bløte tørrforet godt, for så å mose det sammen med noe mer smakelig. F.eks leverpostei, ris, kyllinfilet, kotelett...det må moses godt slik at hun ikke har mulighet til å velge ut det beste. På den måten har jeg fått i henne et godt måltid hver dag, og så håper jeg matlysten snart vil ta seg opp.
Været har jo vært helt førsteklasses denne påska. Sol hver eneste dag. Nattekulda har gjort snøen standhaftig, det er ikke så mye som har smeltet til tross for varme solstråler om dagen. Skiføret har dermed vært helt topp. Vi liker å gå på ski, tursekken har vært pakket ut og inn mange ganger:) Men kun en skitur har Kaisa vært med på. Da gikk vi ikke mange kilometrene, men det ble selvsagt bålkos og god goldentigging:)
Den gravide har dermed fått sine turer på for og ettermiddag. Men i dag var det hennes tur. Resten av familien var på skitur i Åseral og i Landdalen,- mens jeg og Kaisa tok turen inn til Rudlenede. Litt skitur, mye avslapping i hagen og fottur til Husbakken, den lille høyden som tar morgensola vår og som er opphavet til kennelnavnet.
Fotturen til Husbakken holdt forresten på å koste meg dyrt. Jeg klarte å skli på is under snø, deiset albuen i isen med full kraft.Au au au, stjerner og planeter....kvalm av smerte dinglet jeg meg nedover . Min søster er radiograf, og med smertefull stemme ønsket jeg å få stilt bruddiagnosen per tlf. Slikt lar seg dessverre ikke gjøre, men nå sitter jeg her med armen i fatle og håper jeg slipper å ta turen til Flekkefjord for å ta bilder. Arvid sier at"det går nok over", jeg velger å stole på han i kveld til tross for min hypokonderaktige natur:))
Kaisa kom seg lett nedover, hun er en hund som pleier ha god fart på tur. Og hun er i fin form, synes kanskje hun sover litt mindre, virker litt mindre uggen og kvalm enn for ei uke tilbake.
Vet å lete litt på nett fant jeg dette bilde som skal forestille et hundefoster 30 dager gammel. Synes nesten det ligner litt på en golden?
Her er noen bilder av prinsesse drektig. Noen som synes hun har endret fasong? Tja, er nok bare mor sjøl som kan se det så tidlig....
Morro å snuse på bare flekker i skogen!
Her kommer jeg!
Kaisa har satt stor pris på å rulle seg i svangerskapet, tror det er noe som følger med!
Her er hun på toppen av Husbakken, står og skuer over Meland.
