GOD JUL!

Jeg ser det er over fire uker siden forrige innlegg. Det kan vel kalles en aldri så liten bloggpause! Men livet tar ikke pause, det skjer ting og tang hele tiden,- men ikke alt er relatert til hund og Husbakken-bloggen:)
Bloggen skal likevel få bestå, noen livstegn vil det komme fra tid til annen om ikke så ofte.
Og nå er det JUL! Huset er ferdig pyntet, den dyrekjøpte edelgrana har stått i sin pryd lenge allerede- må jo få mest mulig ut av pengene....
I morgen er det lille julaften. Jeg skal prøve meg på en hyggelig familiemiddag med kalkun og gode greier. Jeg har ikke fått testa om kalkunen passer oppi leirgryta mi, den er foreløpig bare tatt ut til tining. Håper virkelig den passer, ellers har jeg et problem, alt som ikke kan puttes i leirgryta er litt komplisert for mine kokkeferdigheter. Familiemiddag betyr vår lille kjernefamilie på 4, - og så Kaisa da ,som kanskje får et lite kjøttstykke. Et bittelite, hun er ikke for tynn...
Kaisa ligger så rein og fin i skinnsenga si. Hun har fått julebadet i kveld. Det var ikke vanskelig å kjenne at nå var hun rett og slett skitten. På dagens skogstur så jeg at hun veltet seg i stor glede og fornøyelse på et muselik. Der og da ble det bestemt at NÅ skulle hun i badekaret.  Jeg tror rett og slett hun syntes det var på høy tid at jeg fant fram shampoflaska for hun gikk/hoppet frivillig opp i badekaret og så ut til å nyte shamponering og skylling. Det er ikke helt normalt! Alle som har badet en golden vet at det er MYE vann igjen selv etter en omgang med håndkledet. Det er MYE vann som blir spredd utover veggene på baderommet når det skal ristes. Jeg tørker og tørker, men det er MYE vann som blir spredd rundt i stua når hun fortsetter å riste seg. Det er noe med at man absolutt ikke må ha reinhet og støv på hjernen med hund i huset....
Apropo reinhet...Været vi har fått i desember egner seg ikke for reine gulv. Det er rett og slett bløtt og gjørmete og ekkelt ute. Ikke før har vi fått litt snøfall så regner det bort når det faller bøttevis med kaldt regn. Den lille grana jeg så optimistisk har plassert i ei krukke utenfor døra med lys og greier,- den blåser stadig bort. Nei, dette har vært en våt desember, mye mildere enn normalt her i Eiken. Det positive er at vi kan gå turer i skog og hei fortsatt uten å stampe i snø. Og bilen er ikke innesnødd når jeg skal på jobb i gryinga, nydelig!
Det har ikke blitt noen kurs på meg og Kaisa i høst. Avstanden hindrer meg fra å dra helt til Farsund på kurs, og etter pendling hjem fra jobb er det ikke alltid lysten er stor til å tilbringe nok en time i bil for å oppsøke nærmeste hundeaktivitet. Men det fører igjen til at man føler seg litt "ensom" i sin hundeboble, så jeg må vurdere på nyåret og se om jeg kan få hive meg på ett eller annet for å sosialisere både meg og Kaisa!
Kaisa er i kjempefin form, nå er hun full av pels og krøllene  rettet seg ut når det ble lengde på pelsen!
Jeg prøver å ta meg selv i nakken og trener litt  lydighet med henne. Hun er jo så flink og glad,  blir så fornøyd etter en treningsøkt. Fortsatt lærevillig og lettlært, det er meg det står på. Jo, jeg skal ha som mål å bli mer aktiv igjen i 2014!!!
Det går kjempefint med valpene hennes. Det er kjempehyggelig å få julekort og livstegn, de er virkelig blitt et kjærkommet familiemedlem- noe som jo er mitt høyeste mål.
Nå skal alle de Fantastiske valpene feire sin første jul. Det blir nok mye nytt og spennende, glitter og gaver er stor stas for en ungdom på 7 måneder. Vi får håpe og tro at det ikke går med for mye svinn av nisser og krybber, og at ingen får stjelt mat som ikke er godt for en hundemage.
Valp ja, jeg savner fortsatt Santi. Det er mye mulig det blir et siste kull på Kaisa der jeg holder igjen ei lita jente som fører slekt og gener videre. Og det er fint å være to, veldig veldig fint.
I skrivende stund hører jeg på julemusikk  for å få opp julestemningen i stua. Jeg har forresten fått oppleve julestemning på nært hold da jeg var så heldig å få være med og synge i KOR på konsert med selveste Hanne Krog og tre fantastiske tenorer. Det var nesten 20 år siden sist gang jeg sang i kor og jeg skal innrømme at det ble øvd endel i stua til glede???? for resten av familien. Det var nesten uvirkelig å få være med å synge sammen med tenorene som sang så vakkert at det var til å få frysninger og tårer i øynene av på samme tid. Selv om vi måtte stå i to timer og jeg nesten besvimte så var det helt fenomenalt! Fenomenalt på en annen måte enn når en valp ser på deg og logrer for første gang,- for det er jo  ingenting som kan måle seg med det!
GOD JUL!

Sasja, fortsatt Kaisa sin valp!

Seks og en halv måned siden fødsel er ikke lenger tid enn at både jeg og Kaisa fortsatt kjenner ganske stor tilhørighet til det Fantastiske valpekullet. Sasja skulle bo hos oss fire dager siden familien hennes skulle reise i barnedåp langt oppe i Møre og Romsdal. Hun bor i Eiken, og jeg reiste selv og hentet henne fredag formiddag. Her var det full glede fra første stund, ingen problem å få henne med i bilen og hjem til oss. Kaisa stod spent og kikket i vinduet da vi kom kjørende inn på tunet. "Kommer det enda et barn?" Jo, det var nok det hun tenkte:)
 Sasja er en svært rolig tispe som ikke trengte noe særlig oppdragelse av mora si. Det var full klaff fra første stund, glade haler og blikk. Jeg er ganske så sikker på at Sasja kjenner igjen både meg og huset, for ikke å glemme Kaisa. Det var tydelig at vi nå hadde fått en valp på besøk, -selv om hun har tatt igjen mora si i høyde. Nysgjerrigheten var på plass, det var veldig morro å snuse både inne og ute i hagen. Sasja pleier være mye ute når hun er hjemme, og også her syntes hun det var helt fint å ligge på trappa og studere livet på Meland. Mens Kaisa ville være inne, hallo, det regnet jo....!

Sasja hadde utrolig mye myk pels, det virker som om valpepelsen fortsatt sitter på. Hun kunne trengt en god omgang med tynnesaksa i halsen, men jeg må innrømme at jeg ikke fikk klippet noe. Det krever en viss trening for hunden i å stå stille, eller den må ha noen som er flinke til å holde. Med svært mye pels rundt halsen blir det lite hals, utseendet blir ikke helt optimalt. Slik var mormor Santi også som valp og unghund, utrolige mengder med tykk pels. Fint og litt krevende å holde styr på. Men det skjuler seg mye vakkert under all pelsen!

Vi hadde fire fine dager sammen med Sasja. Det var nesten litt vemodig å se hvordan de koste seg sammen på tur, hunder liker felleskap med firbeinte i tillegg til oss på to som ikke klarer løpe fullt så fort. Sasja prøvde å legge seg til rette godt inntil Kaisa, - men der fikk hun klar beskjed om å holde seg på en armlengdes avstand. Slik er det, det kan ta ganske lang tid før eldstemann slipper den unge så tett innpå seg. Men valpen ønsker nærhet. Men jeg kan love deg at det fikk hun i fanget mitt:)

Jeg måtte nesten tørke en liten tåre da hun dro. På en måte var det jo fint og bedagelig med kun Kaisa her,- jeg måtte jo tross alt bruke endel tid med valp i hus som ikke er helt kjent. Stå opp og ta henne ut på do lenge før jeg ellers ville stått opp, tørke ekstra pels og poter, ha et lite frimerke rundt meg når hun var inne. Men minnene kommer så sterkt tilbake fra den tiden det var Santi og Kaisa her. Da de lå fu i fang foran ovnen og i hundesenga, sloss og lekte, alltid sammen. Det kapittelet er over, men det er fint å oppleve øyeblikk som minner om den tiden.

Besøk av Amy!

Det er utrolig morro å se igjen valpene ! Selv om de har passert to år så er de helt klart mine "valper", jeg kjenner de godt igjen- og det samme tror jeg Kaisa gjør.

Hun tok det iallefall med en stoisk ro at Amy flyttet inn til oss torsdag ettermiddag og ble til søndag kveld.
Jeg hadde kanskje ventet at hun ville demonstrere tydelig hvor skapet skulle stå,- slik hun kan gjøre. Men signalene trengte visst ikke være svært synbare for mine øyne, Amy fant sin plass og Kaisa slappet fullstendig av. Amy slappet nok ikke helt av i starten. På den første kveldsturen vår snudde hun brått og løp hjem i tunet for å finne Signe Marit, stakkars.....Hun har ikke vært mye borte fra flokken sin, så dette var jo ikke helt som det skulle! Men det tok ikke mange timene før hun kunne falle til ro på gulvet i stua sammen med oss. Dvs, vi ligger ikke på gulvet alle mann.....

Det var ei regnfull helg, men vi måte jo ta våre turer likevel. Den ene skogsturen fikk en anelse dramatikk da Kaisa jumpa ut i et vann som var litt dypere enn ho hadde tenkt. Og svupp, der satt bak-kroppen fast i seig gjørme. Hun kavde for å komme seg opp, men greide det ikke. Nå var jo jeg heldigvis i nærheten og kunne ta et godt tak under frambeina og dra henne opp. Der var ingen panikk å spore, hun syntes tydeligvis det var svært trygt og helt på sin plass at jeg hjalp henne. Men om hun hadde tatt seg en radius aleine, som hun av og til gjør.....

På lørdag var det atter en gang elgjakt og vi måte til fjells for å løpe fritt. der var det snø i lufta og litt snø på bakken. Morro!

Vi måtte trene litt på felles dekk:)  De var så flinke atte!

Denne helga får vi nok et besøk, nå er det lille Sasja på 6 måneder som skal hospitere hos oss. Det blir nok annerledes å ha en VALP i hus:) kanskje blir Kaisa mer tydelig i sitt kroppspråk mot Sasja, men Sasja er ei svært rolig tispe som jeg tviler på vil skape stor frustrasjon hverken hos Kaisa eller meg.

Referat og bilde kommer!

Jakthunden Kaisa!

Jeg vet ikke hvem som er mest stolt her på bildet!
Kaisa har endelig fått debutert som jakthund:) Hun fantes ikke skuddredd, men løp og skremte opp det ene rypekullet etter det andre. Orrhaner kom også flyvende, og hele tre fugler fikk hun lete frem og snuse på etter at de måtte gi tapt for Arvids skarpe skudd. Huff, litt ille akkurat det der, men det var fulltreff hver gang. Hun apporterte dem ikke, men var helt i ekstase og passet nøye på at de ble med hjem i bilen etter endt jakt.
Så da må man jo posere for en stolt kone og matmor:)

Golden er en jakthund, om den heter jaktgolden eller ikke!
Vi har hatt mange eventyrlig fine dager, mange av dem har vi fått tilbrakt i skog og hei. Det er bare så ufattelig vakkert å gå i naturen nå om høsten. Kameraet mitt klarer ikke fange opp stemningen så bra som jeg skulle ønske, men her er noen glimt.

Akkurat her var det ikke fint vær, jeg og Kaisa var oppe på Voreknuten i tykk skodde. Nesten litt skummelt...men vi kom oss trygt ned igjen:)

 

 

 

Her har vi tatt turen til Skrelia i Lyngdal. Et fantastisk fint turområde som jeg besøkte for første gang. det var hei, vann, elv og sjø i samme øyekast. Vakkert!

 

 

 

 

 

 

 

 

En annen solfylt og blikk stille dag gikk turen på heia vår i Eiken. Vi gikk over noen fjelltopper jeg ikke hadde gått tidligere. Det var stille og faktisk varmt da vi fant fram nista. Kunne ikke bli bedre!

 

 

 

 

Forrige søndag hadde vi også en fin fin tur der vi gikk fra et utg.ptk på heia og hjem via Kvassås. Denne dagen blåste det veldig på toppene, og jeg kjente at en uggen forkjølelse var på vei. Men ut måtte vi, og turen ble topp- med bad i et herlig tjern jeg aldri hadde sett før- det var Kaisa som badet altså...- om du lurte.

Fin utsikt!

Kaisa venter spent på når hun skal få sin del av nista!

 

 

Etter den søndagen slo viruset til for fullt, det ble hjemmedag fra jobb og en kropp full av vondter. Gradestokken har krøpet faretruende nærme null og i skrivende stund regner det kaldt ute. Det kan se ut som de varme høstdagene er over, men FOR en høst vi har hatt!!

Valpetreff!

Det kan føles uendelig lenge siden de små valpene en etter en kjørte av sted i fanget på forventningsfulle eiere. Men så er plutselig dagen for valpetreff kommet- og brått er det ikke så lenge siden likevel!  Jeg vil alltid kjenne mine valper, og kanskje vil de alltid huske meg? Det er flott å få ta i mot dem på tunet igjen! 5 måneder, litt langbeinte og "skranglete", fulle  av glede og lek. Å jo, de er fortsatt VALPER!
Først kom Mira.

 

Kaisa syntes straks det var kjempeflott å se henne igjen! De løp og koste seg, Mira med de dempede signaler en valp skal ha for sin mor, samtidig som de begge inviterte til leik og koste seg.

Snart kom Lucas.

 

Han ble også snust godt på av mor. Lucas og Mira fant tonen med det samme, og Kaisa lot de leike. Hun hadde et så godt uttrykk i ansiktet, dette var virkelig en overraskelse!!

Ei stund seinere kom Sasja.

 Rolige Sasja med sitt gode vesen og sin tykke pels fant fort tonen med sine søsken. Men hun likte nok  best når hun fikk alle til å løpe etter hverandre, det var ikke så lett å få leikesloss med de to andre som hadde vært sammen et par timer allerede:)

Kaisa måtte nå holde litt styr på flokken sin. Ble tumultene for voldsomme brøt hun inn og ga et "boff". Da ble det umiddelbart stille i valpeflokken, alle hørte etter mor! Fascinerende å se på. Nei, jeg kan nok bare glemme å etterligne en hunds signaler 100%, her blir lite missforstått. En beskjed er en beskjed, nok er nok, og leik er leik. Herlig.

Det ble ikke bare leik, vi måtte jo gjøre noen aktiviteter også. Siden det var elgjakt var turområdet noe begrenset, men vi fikk en fin liten rundtur som endte på Husbakken.  Underveis fikk valpene en rask innføring i hvordan man kan gjøre enkle runderingsøvelser. Dvs å finne gjemte personer i terrenget. Dette var kjempespennende! En fin turaktivitet som er veldig morro for hunden og trøtter hodet.  Ved hjelp av Kaisa viste jeg hvordan man kan gå enkle menneskespor, noe som pleier falle lett for en goldennese- særlig med en godbit ved sporets slutt.
Jeg håper det kan friste å bruke den allsidige valpen til ulike aktiviteter. Selv om de er kun 5 måneder har de en utrolig stor kapasitet på innlæring av aktiviteter allerede.

Dette fikk vi  se da Lucas demonstrerte alle triksene sine:)  "Pang pang pang" sier Charlotte på en hyggelig måte, og der ligger Lucas rett ut, morsomt:) Charlotte har forresten inspirert meg med alle triksene hun har lært Lucas, vi kan jo ikke være dårligere! Jeg måtte dermed lære Kaisa å rulle rundt, sjekke om goldendamer på 5 år også er modne for å lære morsomheter. Det er de selvsagt, nå kan hun rulle rundt:))
Jeg hadde satset på å få til en felles sitt såpass lenge at et familiebilde kunne bli tatt. Vel....jeg tror vi lar det være hjemmelekse til neste treff:)  Som for å blidgjøre oss litt la de seg frivillig under treet de beit fælt på som valper...så da ble det familiebilde likevel!

Tunellen måtte også frem. Var dette skummelt? Nei, denne hadde de tydeligvis ikke glemt!

Vi hadde en flott dag, sola skinte og varmet, nydelig høstvær! Det var nesten så  valpene ikke hadde lyst til å hoppe inn i bilen da det var tid for avreise. Eller kanskje de ikke orket...? Jo, vi er nødt til å  ha flere treff. Man skal ta godt vare på gode familiebånd:)

 

Til slutt må jeg berømme eierne som har gjort så god jobb med de små. Joda, gode gener og god start har de fått, men det er ikke en selvfølge at ting går på skinner. Men de var svært milde, glade, tillitsfulle og livsglade. Takk for en fin dag, og husk: Dere er ALLTID velkomne til å komme på besøk!!!

Nøden tvinger...

Vel, så veldig stor er ikke nøden. Men etter snart ett år med nettbutikk har jeg måttet ta noen grep.
Det er rett og slett ikke lønnsomt for meg å kjøpe nettbutikkløsning som koster nesten 8000 per år. Jeg må selge rimelig mye hundeutstyr for at  butikken ikke skal gå i minus.
Nettsiden er mitt " butikklokale". Og de færreste lokaler har gratis leie, ei heller ei nettside. Skulle gjerne vært ekspert på html eller hva det nå heter. Og vært en i alle fall bitteliten datanerd. Men jeg innser at enkelte tjenester er jeg bare nødt til å kjøpe.... I tillegg har jeg såklart andre utgifter som  f.eks porto!, varekjøp og markedsføring- som jeg dessverre skulle hatt mere midler til.

Noen grep har vært nødvendige å ta. Jeg har dermed sagt opp lisensen hos min nettleverandør og byttet til en langt enklere, men likevel svært brukervennlig, nettside.
Kundene skal oppleve det like trygt og vel så enkelt å handle. Jeg mister noen funksjoner, f.eks varelager, rabattkoder, tilbudsrabatter, produktatributter osv. Dette er noe som ikke skal ramme kunder, det betyr bare merarbeid for meg.  Timebetaling legger jeg aldri inn i regnskapet mitt, jeg er veldig billig arbeidskraft, rett og slett gratis:))
Så nå starter jeg litt på bunnen igjen, siden jeg nå har et com domene, og ikke no. Men jeg håper og tror at Google finner meg igjen, at jeg kan klatre opp på søkemotorer og ikke minst at Facebook kan hjelpe til med å gi treff på siden min.

Den gamle siden er fortsatt i drift i en overgangsperiode, men den nye finner du her:

www.hundens-netthandel.com


I mitt "hundeliv" så har jeg vært så heldig å få hilse på tre avkom fra tre ulike kull!
Jeg og Arvid hadde en overnatting i Stavanger før vi satte kursen for Rhodos ei uke:)
Jeg har solgt flere valper til Stavanger området, så det er IKKE mulig å dra dit uten å treffe noen.
Jeg var dårlig med bildetakinga, men de er knipset gjennom øynene og sitter i hodet mitt...

Først traff vi Fantastiske Lucas. Det var dagen før hans første utstilling, 4 mnd og klar for valpeshow! Det vare SÅ flott å se Lucas igjen, jeg tror bestemt han kjente oss , er jo ikke så fryktelig lenge siden han løp rundt i hagen vår. Kontrasten fra Meland er stor, her var det inn i heisen og opp i 4. etasje, noe han tok med stoisk ro:) Men mye var helt identisk, han får så mye kjærlighet og har det så utrolig godt hos Charlotte og Thomas! Pen var han, og det gikk kjempefint på valpeshowet, takk for at du stilte han Charlotte!

Neste hund var Nydelige Kira! Og hun var utrolig nydelig!! Da vi traff henne var hun på flyttefot, nå skulle hun få komme inn i rekkehus med eget uteområdet, luksus!! Kira er ei nydelig og harmonisk tispe på alle måter, og det er ingen tvil om at hun er øyestenen til Kristine og Kim Andre.

 

Kira er datter til Kaisa og Otto(Dewmist Sorrento), og hun var en god blanding av dem begge!

Sist, men ikke minst, fikk vi treffe Enestående Maja! Hun har rukket å bli tre år, og Maja var blitt STOR og VAKKER!! Hun var jammen meg like stor som mamma Santi var, helt rørende å se likheten. Maja er datter til Santi og Shadow (Touch of Shadow av Vervik.)
Maja bor hos Arvids kusine, så her traff vi familie på flere måter :) Også hun bor i byen, men har en herlig hage å boltre seg i. Hun var så glad så glad og har det så bra hos den tallrike familen sin!!

Vi hadde ei fin og varm uke på Rhodos, nydelig rett og slett.

 

 

 Men jeg savnet Kaisa som nok en gang var i Mandal. Jeg skal love det blir lenge til neste gang, Kaisa! Hun fikk atter en gang masse skryt, de er tydeligvis glade for å ha henne der:) Siden hun var så fin og harmonisk fikk jeg spørsmål om det var ok at de prøvde å måle pulsen hennes da de driver med et prosjekt der de måler puls og hunder i ulike situasjoner.  Dette sa vi såklart ja til, spennende prosjekt som  jeg gjerne skulle hatt Kaisa med på.
Men målingene hadde visst klusset seg til rent teknisk, så det ble ikke noe av. Hun har imidlertid blitt filmet i møte med andre hunder, noe jeg har gitt dem tillatelse til å bruke på diverse kurs. Kaisa har et tydelig kroppspråk og er interessant å lese. Så om noen er på kurs i regi av Mandal hundesenter og dere ser en forlatt golden, så er det kanskje Kaisa snuppa vår:)

Kaisa begynner å få igjen pelsen, og nå med mere krøller!! Vet ikke om jeg liker dette, og håper at den retter seg ut etter hvert...Kanskje det er med hunder som med mennesker, at håret kan endre både struktur og farge etter svangerskap og fødsel?? Hun har også fått på et par kilo for mye, her kan jeg jo også skylde på svangerskap....men det er nok riktigere å skylde på for mange godbiter og skjemme bort faktorer. Dermed er det strengere regime for madammen, man kan ikke være en tykk golden!

Været har til tider vært helt fantastsik, og jeg må atter en gang komme med et bevis på at det er ingenting som er så bra som å nyte høsten i fjellet med en Golden:)) Ja, det slår Rhodos også:))))

Ha ei flott uke!!

Beste turkamerat!

Jeg har helt sikkert nevnt det før, men det kan ikke gjentas for ofte: Finnes ikke bedre turkamerat enn en hund!! Tenk å ha en venn som ALLTID er FRA SEG av begeistring når turklærne tas fram.
Som nesten sitter og hyler mens vi knyter på oss joggeskoa,særlig når det er Arvid sine sko som skal på. Som alltid sitter og venter på rester av nista, like fornøyd med pålegget hver gang.
Det er fantastisk å se hvordan Kaisa løper og løper og løper. Mye å snuse på, ekstra morro er det når hun snuser opp ryper og andre storfugler. Vi har seriøst tenkt på om vi skulle ta henne med på rypejakt, venne henne til skudd og la henne få lov til å prøve seg som den fuglehund hun er.
Heldigvis er ikke sauer populære dyr, her en dag var det faktisk sauene som løp etter Kaisa....Fysj a meg, skulle hatt båndtvang på sauer sier nå jeg:))

Søndag gikk turen helt opp til toppen av Hekkfjell. Her er det fantastisk utsikt over Eiken!! Jo, natur har vi masse av her i indre Agder! Så selv om jeg mang en gang skulle ønske å bo i alle fall litt nærmere der det "skjer" så er jeg utrolig heldig som kan ta hunden med på slike turer.
Vi møter nesten aldri hverken mennesker eller hunder. Om så skulle skje så kan Kaisa finne på å bjeffe og boffe av ren forskrekkelse, vi pleier jo alltid være aleine, ikke sant?!!

Kaisa begynner å få tilbake pels, heldigvis. Hun er mykere å ta på nå, underulla begynner å  komme frem igjen. men fortsatt ligner hun mer på en labrador enn en golden:) Så gjelder det for meg å holde halsen i trimmen nå når resten gror ut....
Ho er ei tispe med mye personlighet og vet å ta sin plass i huset. Hun slenger labben i fanget når hun vil noe, kryper oppi sofaen om natta og kan også åle seg opp hvis vi sover middag. Hun begynner å bli en skikkelig enehund, og noen smuler bortskjemt..... Tanken kommer stadig: Skal vi bare ha Kaisa? Burde jeg ikke se meg om etter en valp? Stor avgjørelse å ta, en ting er i alle fall sikkert: Selskap er hyggelig, en å leke med, sove med og gå på tur med. Mang en gang kjenner jeg savnet etter Santi, man glemmer ikke sine hunder.....Inntil videre er Kaisa enebarn, snuppelura og prinsessa vår!!

Bloggferien er over!

Endelig, der fikk jeg satt meg ned for å skrive litt i bloggen min!
Jeg har hatt en laaaang pause , det ble nesten litt overblogging i forbindelse med valpekullet!
Men, her er jeg tilbake med noen livstegn fra livet under Husbakken!

Batteriene var ganske tomme hos både Kaisa og jeg etter en fantastisk, men hektisk, valpetid. Vi har imidlertid hatt en utrolig fin og varm sommer til å lade batterier, miste pels(Kaisa)feriere litt(jeg)så nå er vi tilbake til normalen igjen!

Også denne sommeren har vi hatt noen turer med den lille campingvogna vår.

 Jeg er fortsatt tilhenger av frihetsfølelsen ved å eie et lite hus som kan hektes på bilen! Kaisa ser også ut til å synes det er helt greit selv om hun selvsagt er enda mere glad for å komme hjem til litt større frihet:)
Hun sover i markiseteltet, festet med line i en jordskrue. Sover som en stein hele natta, men det skal ikke mye bevegelse inne i vogna etter at klokka har blitt nærmere åtte før det er på høy tid å vise at dagen har begynt!
Det som er kjekt med hund på camping er at vi går mye og får utforsket hver krok og krink i nærområdet. Her er det utrolig mye spennende å snuse på gitt, litt flere lukter enn hjemme på Meland:)
 Begrensninger er det selvsagt også med firbeint med på lasset, ikke minst når det er svært varmt og det er uaktuelt å vente i bilen. Jeg og kaisa hadde f.eks en lang og fredelig dag på en stille camping i Bø mens resten var i sommerland. Fint det og:)
Da vi satte kursen mot Danmark og Sverige ei uke bodde Kaisa på Mandal hundehotell. Personalet der er fantastisk, det er en liten kennel med kun 12 rom og dermed god tid til alle. Hun led ingen nød, men var selvsagt ubeskrivelig glad for å komme hjem igjen. Det er hyggelig å høre at hun er en fin hund med et godt gemytt med mye bra språk. Joda, hun snakker med både kropp og munn, hun er nå noe for seg selv den dronningen.

De fantastiske valpene er fortsatt fantastiske! Jeg nyter all kontakt og hvert livstegn fra valpekjøperne. Klart man blir glad når slike bilder dumper ned i mobilen! Her er Bonzo som reiste til Hammerfest, fantastisk, ikke sant?

Til nå har det oppstått svært få problemer, de virker til å være en harmonisk gjeng som tar livet med stor frimodighet. Dyktige og fornuftige valpekjøpere som ønsker det beste for hunden!

 

Jeg har fått hilst på to valper. Sasja som bor i Eiken, hun har til og med vært på besøk i barndomshjemmet:) Sasja var blitt så fin, det var såååå moro å se henne igjen!! Hun skal nok få komme opp til oss så ofte hun bare vil, Kaisa syntes det var kjempegildt å ha henne på besøk!

Jeg må jo alltid prøve å få dem til å stå fint!

 

Se og lær, Sasja!

 

 

 

Vi har også hilst på Cita som bor i vakre Nevlunghavn i Larvik. jeg, Arvid og Kaisa tok en siste campingtur for året og hadde ei nydelig helg i Stavern. Sommeren hadde absolutt ikke forlatt dette vakre stedet!

Cita ville så gjerne leike, men Kaisa var en streng mor som skulle ha kontrollen på alt. og ikke bli forstyrret. men jeg så hun storkoste seg i hagen til familien Melberg!!

 

Se på det like blikket, noen skikkelig luringer:)

Cita hadde lært mange triks! Jeg ble imponert:) Utrolig morro å se henne og familien igjen!

Nydelige Stavern!! (Sjekk den halen, hi hi.)

Jo, det har vært varmt og godt i sommer. Noe som har passet Kaisa bra siden hun har vært tilnærmet naken. Pelsen raste av i utrolige mengder. Da ga den ikke mye varme. dette fikk vi merke da hun var med på fjelltur fra Eiken til Åseral i forbindelse med Roots-festivalen. Det var konsert under Dammen(demning) og vi satt høyt oppe i fjellskråningen og så på.

Utrolig vakkert, men litt for kaldt for Kaisa . Siden hun måtte bruke halen en del når hun navigerte hjem i mørket pådro hun seg en vannhale. Stakkars, ikke godt. Det minnet meg på at jeg alltid bør ha noe Rimadyl eller annet smertelindrende i huset. Vel, etter et par dager var hun heldigvis helt fin og nå går den like bra som alltid!

Også nettbutikken min har hatt en ferie. Nå er jeg imidlertid klar for å legge mer arbeid i den lille gesjeften min. Posten sine satser er imidlertid ikke helt hyggelige. Jeg har siden jul hatt fri frakt på alle sendinger. Dette har vært et lite forsøk fra min side for å teste ut om det øker salget. Jeg kan i alle fall konkludere med at det ikke øker fortjenesten per levering. SÅ, dersom jeg ikke skal risikere å gå i minus ved sendinger ser jeg meg nødt til å legge på et lite gebyr.(49kr.) Dette vil jeg tro er overkommelig for de fleste.
 Som jeg pleier å si her  hjemme:" Jeg LEKER ikke butikk."
Konkurransen er hard, det finnes mange konkurrenter både på nett og med fast utsalgsted. Men det finnes ingen butikk som selger hundeutstyr i Hægebostad. Aller helst skulle jeg hatt et egnet lokale, i nærheten av huset. Tja, man kan jo alltids drømme!

Drømme er viktig, akkurat nå ligger Kaisa og drømmer i skinnsenga si. Hun er alltid klar for nye eventyr, men nå var det rett og slett ikke noe annet å gjøre for henne enn å sove:)

Og så var alle reist....

I går kom dagen jeg har visst måtte komme. Siste valpen dro. Og da jeg står der aleine og rydder i valperom, vasker gulvet og bærer ut aviser, ja, da måtte jeg svelge noen tårer og kjenne litt på tomheten som alltid kommer når et så stort prosjekt er over.

Store deler av hverdagstankene mine di siste månedene har kretset rundt dette kullet. Finne hanne, vente på løpetid, paring, svangerskap, ultralyd, fødsel, kontakt med kjøpere osv osv. Det er ikke rart man faller litt i bakken med et dunk når huset er tomt og Kaisa er på vei til å bli den "gamle gode" Kasia igjen.

Samtidig så siger trøttheten innover, endelig kan man ta en kveld i ro. Se på et helt tv program uten å måtte passe på. Legge seg når man vil, stå opp når man vil.

Sasja var siste valpen som dro i går, hun skulle bare 7 km avgårde:) Arvid tok Kaisa med på fisketur like etterpå hun reiste. Også Kaisa må ha kjent litt på trøttheten, for hun sovna sittende i båten:) Og i går kveld var det ikke antydning til leiting. Hun bare sov og sov og sov. Heller ikke i dag har det vært noen tegn til at hun lurer på hvor barna har dratt. Jeg tror hun forstår det, hun vet at de har reist nå. Og alle valpekjøpere har blitt ønskt varmt velkommen av Kaisa til tross for at flokken hennes minka etter hvert besøk. Jo, det er visst hunder dette her, og ikke mennesker:)

Mozart har dratt til sin flotte familie i Sarpsborg. Det er lang vei, men turen gikk kjempebra. Godt jobba av familien! Jeg vet at den lille Mozartkula mi vil få det så bra så bra!

 

Gode Mira har dratt til Lindesnes. Det er jo ikke såååå langt fra Eiken, og vi kommer nok på besøk en dag! Mira ble hentet Av Tove Henny med sønn:))  Da var det bare tre igjen, og både jeg og Tove Henny ble en smule rørt med tanke på det:) men det er bare å fryde seg, for på Lindesnes vil hun få det så godt så godt!!!

Yndige Zera, min lille prinsesse, reiste med Silje og Marius til Lillehammer. Det er jammen meg litt av en tur, men også den reisen gikk veldig bra. Det har vist seg at de som spyr spyr fra seg på veien til Evje....ikke rart, slike veier som vi er velsignet med her i innlandet. Silje og Marius hadde jeg ikke truffet før, bare snakket og mailet med. Men hjertefølelsen falt på plass med det samme, Zera med sine nusselige ører har fått en super familie.

Og så var det bare Sasja igjen, Sasja som skal bli Eikdøle og Skeiesfant. Nesten direkte fra Mongolia kom Kjetil for å hente henne. I all forfjamselse over at siste valp dro glemte jeg å ta bilde av henne og Kjetil, snakk om altså! Sasja skal bo i en riktig stor familie , hun blir det sjette barnet deres. Jeg er overbevist om at de har fått den perfekte baby og tror nok hun blir familiens gullklump , rakker og kosejente med pirayatenner:) Lykke til, Sasja kommer vi selvsagt til å se både titt og ofte.

 

I dag har jeg og Kaisa hatt en fin fjelltur til toppen av Kvassås. Jeg kjente at det var rimelig lenge siden kroppen hadde fått brynt seg på slike stigninger...Men opp kom vi, og du kan tro vi koste oss med  å dele nista og nyte utsikten!!

 

Jo, valpedagboka er over. Det blir selvsagt mindre blogging fra min side nå. Men jeg går ikke helt i skjul, noen livstegn vil der komme. Ei fin tid er over, men jeg er fortsatt valpenes oppdretter og vil bruke tid på å hjelpe kjøperne der det måtte være behov. Noen felles mailer vil der fortsatt komme til dere, og jeg vil med en gang takke for at dere er så gode til å komme med tilbakemeldinger. Dere skulle bare visst hvor hyggelig det er!!!  Nå håper jeg på enda mere sol og varme, jeg har ferie og skal nyte den i fulle drag. Snart hekter vi på campingvogna og drar der sola skinner. Kaisa blir med, men denne gangen uten Santi. Hun er min gode prinsesse, flinke flinke Kaisa. Nå fortjener hun virkelig mange fine fjellturer!!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Hvor er Kaisa?:)