26.oktober

Den lille tusta vår blir mer og mer nydelig, aktiv, sjarmerende, rampete, bitete.....
Tissedammene blir større, det er mer og mer morro å løpe ute i hagen, Kaisa er en fin storesøster, og mamma fortsatt god å sutte på. Jeg må bare si det rett ut: Hun er helt nydelig:-)

23.oktober

Vinteren har kommet på besøk til oss. Torsdag lavet snøen ned, og enda er jordene dekket av kald snø. Silje og Arvid har hatt årets første skitur...!...og Maja har fått en ny hvit erfaring! Jeg må innrømme at selv om jeg liker hvit vinter så ble dette litt tidlig. Med snø i skogen mister en litt av den fine turopplevelsen , høsten er den beste tiden å gå i naturen på. Orm og flått er så godt som borte, sauer og kuer er tatt inn , altså fritt frem for turglade retrievere!

Maja har altså fått oppleve snø, å tisse i snø var en ny opplevelse...

Men jeg lar henne ikke være ute lenge av gangen, små tispevalper har veldig lett for å pådra seg urinveisinfeksjon og hønemor passer på at hun ikke blir for kald for lenge. Også Santis spener vil jeg helst ikke kjøle ned til frysepunktet da hun fortsatt har melk og kan pådra seg jurbetennelse. Santi har også svært lite pels, enkelte steder er hun nesten bar. Underulla kan en dra av i dotter, nå skal ALT av. Ikke bare bare å bli mamma, nei!

Kaisa er nå ei veldig god storesøster til Maja. Hun har gitt klar beskjed om at de harde valpetennene må hun holde for seg selv, - noe Maja skjønte veldig raskt. Men leke, det er gøy, Kaisa er kjempeflink med valpen. Hun legger seg ned, er forsiktig- og inviterer til lek. Maja har fått lov til å ligge pent inntil Kaisa og sove i prinsessesenga.(Skinnseng med dyne i.)

Santi leker selvsagt også med Maja.Hun legger labben over henne, biter forsiktig og ruller rundt med jenta si. Men når Santi skal drikke vann, ja da må barnet pent vente på tur. Mørk knurring blir til bjeff om ikke barnet respekterer reglene. Og Maja forstår, og roen er opprettet. Det er viktige uker nå før levering,Santi har en viktig rolle.

Små valper liker å smake på tærne våre, Maja intet unntak. Å fange ei tå i fart er ustyrtelig festlig. Det kan gjøre vondt med små skarpe tenner, og vi på to hyler "au", og fjerner henne. Det kunne vært fint å kopiere de voksne hunders reaksjon, et skarpt bjeff, og være kvitt tåjaktingen...

Men Maja er ingen hyper valp. Hun løper glad rundt som en firkantet kosebamse og får alle i godt humør. Bjeffe gjør hun så og si aldri, hun er rett og slett som et familiemedlem allerede. Så man kan jo bare ane hvordan det blir å levere henne fra oss, men det hjelper godt at det er noen som gleder seg veldig til å overta henne.

Maja har hatt sine to første bilturer. Først en med Santi, det gikk veldig bra. I dag tok jeg henne med alene da jeg skulle en tur på butikken. Det gikk like bra, ikke en lyd, hun la seg bare til å sove bak i buret. Hun er ikke avhengig av å ha andre valper rundt seg, og er dermed blitt trygg og selvstendig. Santi så også ut til å ta det med stor ro at barnet hennes ble borte en liten time. Men melkebaren var selvsagt åpen da hun kom hjem:-) Vi klipper klør, og "later" som om vi klipper klør. Og koser og koser og koser......

Valpekassa ble ryddet bort i dag. Vi håper på at den skal frem til våren igjen, med Kaisa som valpemor. Men innen den tid satser jeg på å trene både lydighet og agility med Kaisa, hjemme og i Lyngdal. Og selvsagt mange mange lange turer i skog og hei! Og gode Santi får nok pelsen sin tilbake etterhvert, og også hun skal få brukt seg på annet enn valpestell. Hun har vært-0g er- ei fantastisk mor,- og mattyv av en annen verden:-))

Først må jeg komme med en liten kunngjøring: Den lille valpen vår har fått navn:-) Hun skal hete Husbakkens Enestående Maja Amiga.
Så nå kan jeg hviske Maja i øret hennes, og hun vet nok snart- om ikke allerede- hva hun heter.
Ute pøsregner det, jeg har nettopp kommet inn etter en tur med hundene- og sitter og koser meg meg med en kopp varm kakao. Takket være hundene kommer jeg meg ut i all slags vær, og det har jeg såååå godt av- selv om det ikke alltid frister like mye... I dag fikk forresten Kaisa en kort "los" på ett eller annet, trolig en elg, det brakte godt i skogen. Det er lenge siden hun har fått den rare losaktige bjeffinga nå, men i dag kom det noen "æu æu æu". Ikke så typisk golden å komme med slike lyder, men hun er jo noe helt for seg selv:-)Heldigvis var det ikke lange "jaktturen", snart var hun igjen innenfor en trygg radius.

Søndag var jeg og Kaisa med på Agilitysøndag i Lyngdal, nærmere bestemt i ridehallen. Det var Farsund og Lyngdal hundeklubb som arrangerte dagen, med Anne Haugland som primus motor. Det ble bygget en klasse 1 bane, og vi var 14 ekvipasjer som etter tur prøvde oss på banen. Det var både kjente og ukjente hunder og mennesker, av mange ulike raser. Veldig lenge siden jeg og Kaisa hadde vært og trent i hallen, og lenge siden jeg hadde prøvd flere hindre i ulike kombinasjoner. Kaisa var kjempeflink, det er jeg som har problemer med å bruke kroppen min riktig.
Hunden leser kroppen vår, hvor den vender, og det gjelder å løpe i riktig posisjon for at hun tar de rette hindre. Utrolig fascinerende. Jeg har gått to kurs med Kaisa, men det er leeeenge siden nå. Anne ga oss tips i forhold til hvordan det var lurt å løpe gjennom banen- men dagen var lagt opp som egen trening. Kjempefin dag, og jeg fikk virkelig tilbake motivasjonen til å trene mere agility med Kaisa i vinter. Hun er superflink , lett på foten og lett å styre- om en bare husker hvordan...Hun har litt å slekte på, pappa Nicko trener og konkurrerer også innen agility. Vi bare trener....
Jeg håper det blir bedre vær utover uka, med mere utetid for Maja. Jeg har begynt å ta henne ut for å tisse og bæsje etter soving og spising, men det kommer selvsagt mye inne også. De er ganske lekk disse små:-) Hun sovner stort sett over alt, i dag lurte ho seg til og med opp i senga til Kaisa. Kaisa begynner å fatte interesse for henne som hund, det går visst ann å leke med henne!! Men ikke for mye, nei, da kommer Santi og passer på. Eller jeg, hønemor som jeg er....

Lille Maja, med de halvåpne øynene sine. Hun har så mye hud/pels og tunge øyelokk at det er så vidt øynene kommer frem...men hun ser bra, snuppa!


Kaisa i kjent stil!"Jeg ligger slik helt til noen klør meg!"
Kosebamsen vår!!

Her har hun lurt seg oppi prinsesse-senga til Kaisa:-)

15.oktober

I skrivende stund ligger alle tre hundene og sover så søtt. Valpen drømmer veldig, det rister i kroppen og hun småbjeffer i søvne. Kanskje hun drømmer om da hun klatret/ramlet ut av valpekassa i dag tidlig mens jeg var ute på tisse/bæsjetur med Santi og Kaisa? Da jeg kom tilbake var kassa tom, og hun hadde jammen karet seg helt inn i stua der hun spankulerte så fornøyd omkring. Så nå kan vi nok åpne utgangen for henne.
Hun er veldig mye i stua med oss nå. Ofte sovner hun der, gjerne halvt under sofaen, eller der hvor søvnen overfaller henne. Da hender det at jeg bærer henne forsiktig inn på de gode teppene i valpekassa der hun fortsetter den dype valpesøvnen sin.
Kaisa synes som sagt hun er litt merkelig, litt spennende- og mest merkelig. Jeg vet ikke hvem som ble mest forvirret da hun plutselig prøvde å lete etter melk hos Kaisa, ikke rart hun skygger banen:-) Jeg lar ikke valpen få herje fritt med Kaisa enda, hun er litt for liten til det. Men Santi er flink til å styre med barnet sitt, hun viser tenner og bruker mange signaler som den lille må lære seg.
I dag morges hørte jeg plutselig knurring fra valpekassa. Og joda, der hadde Santi- som for tiden er GAL etter mat-klart å få tak i en tørr brødskalk. Planen var å nyte den i fred for meg...den var jo stjålet må vite. Men knurringa, den var rettet mot valpen som tydelig visste hva dette betydde: Hold deg unna, min mat.
Senere var det minstemann sin tur til å få frokost, da sitter Santi pent og venter på at hun er ferdig. Etterpå vanker det rester på mor. Joda, hundespråket fungerer ypperlig i hundeverdenen, rangordning likeså. Og så forventer vi at de skal lære menneskespråk også, store krav fra de tobeinte.
I går hadde valpen første tur ut på plenen. Det var GØY!!

Tre golden ligger og slapper av. To i stua, og en bitte liten en i valpekassa si....Tre størrelser, large, medium- og small:-)) Den "smalle" blir stadig større, stødigere og er full av livslyst!!

Jeg tror jeg må ha et eget valpegen....Jeg liker den deilige ånden deres, den lukter melk og..nydelig. Det må innrømmes at de til tider lukter litt tiss, men det er nå heller ikke så farlig. Å ligge på gulvet og bli vasket av en bitte liten valpetunge, finnes ikke noe som er mere avstressende. Og så har jeg dessverre bare en, men jeg nyter henne i fulle drag. Enda har jeg valpekassa i valperommet, vi forhøyet den litt i inngangen. Men snart må den nok bort, særlig om morgenen er hun ganske ivrig etter å komme over. Da har hun samlet seg mye energi i løpet av natta, og vil gjerne være med oss på kjøkkenet. Hun tusler mye rundt i huset, blir vandt med alle lyder et hus har å by på. En liten vask måtte også til, ikke særlig populært å bli skyldt under springen... Kaisa ser på henne med undring og skrekk, hvor kommer denne lille utgaven fra? Er det virkelig en hund?

Familien som skal få den ære å bli eiere av gullklumpen har vært på besøk. Noen syntes det var leeeenge å vente fire uker til å få henne med hjem...Men snart gjør hun Stavangerjente av seg, det blir mye nytt og spennende!


I dag var begge hundene med løse på tur, for første gang. Jeg passet på at Santi ikke tok seg noen bad, vil ikke kjøle ned spenene av fare for betennelse. De storkoste seg sammen, Santi var helt i den himmelske sky! Hun feller pels nå, ALT skal visst av. Tisper ser ille ut etter fødsel, Santi intet unntak. Nå er hun riktignok ikke så tynn denne gang, men pelsen er i fritt fall. Jeg pleier å børste henne et stykke fra huset, på et jorde. Så flyyr pelsdottene avgårde mens Kaisa prøver å fange dem- Det ser nesten ut som om jeg har slaktet en av sauene som beiter like ved huset vårt....
Jeg skulle prøve å ta et stå-bilde av valpen i dag. Det viste seg selvsagt å ikke være så lett. Resultatet ble ikke av det beste, vi prøver igjen seinere:-) Men her er noen smakebiter av minstemann!

Santi har begynt å oppdra og "leke" med valpen.

Denne må jeg smake på...


Søt, jeg?

Nei, nei, ikke slik...!

Her trenger vi trening!
Jeg kan være en skikkelig luring...
Det er mye som skal utforskes!
Nå har hun begynt å spise valpefor, oppbløtt i melkeerstatning. Digg!

Ei uke er gått siden forrige oppdatering i valpedagboka. Grunnen er a vi dessverre mistet den minste valpen. Uten forvarsel lå den død lørdags morgen, sannsynligvis er det hjertet som har stanset akutt. Vi trodde hele tiden den skulle klare seg bra selv om vi strevde mye med den like etter keisersnittet. Men vi rår ikke alltid over naturen....og må bare innse at hun ikke hadde livets rett. Det var selvsagt uendelig trist. Med kun to valper er en ekstra sårbar. Men valpelivet må gå videre, og vi har fått en ny utfordring med et enebarn.

Hun er heldigvis i særdeles god form, men det er ikke å nekte for at fryktet noe skulle hende med denne også....

I morgen blir hun fire uker, og hun er en fornøyd og rund valp. Hun kommer selvsagt til å være mye sammen med oss tobente. Vi kan jo ikke erstatte nyttig valpelek, men Santi har allerede begynt å småleke litt med henne. Kaisa kan nok også trø til litt etterhvert. Det er rart å ha bare en valp, og en kan jo bare forestille seg hvor glad vi blir i denne bamsen!

Hun skal snart få lov til å smake litt annen mat enn pupp, men foreløpig har det ikke vært nødvendig. Hun er tre kg, og er godt fornøyd hele tida. Fem minutter med utforsking i stua, og hun blir sååååå trøtt.

Men jeg vil aldri glemme hennes lillesøster, en plass i hjertet mitt vil hun alltid ha. Oppdretterlivet er ingen dans på roser. Men nå skal vi kose oss med Husbakkens Enestående valp, og oppdatere bloggen igjen litt oftere:-))



Hm, TV var spennende...







Hva er dette?

Nå var det godt med litt pupp!

Litt leker har ho fått i kassa. De kan brukes til så mangt!

Som mor, så datter...

Kalenderen sier 1. oktober, og valpene er 19 dager! Tida går så altfor fort, det skjer så mye at en skulle helst ha bodd i valpekassa.....

Det er tydelig at ørene har åpnet seg mere nå, og at de kan skjelne mere med de små øynene sine. De er mere kontaktsøkende, det er spennende når det kommer noen tobente i valpekassa. Da kommer de gjerne på sine ustøe ben og med liten logrende hale.

Noen hjørnetenner har også kommet på plass, det kan vi kjenne når de prøver å ta et godt grep rundt en finger.

De klarer å tisse uten Santis slikking, men fremdeles så slikker hun i seg det meste. Det er fortsatt rent og pent i valpekassa:-))

De første forsiktige brytekampene har begynt, og av og til kommer et skikkelig lite boff. Da er det nesten så de blir skremt av sin egen kraftige stemme...

Den minste er fortsatt mere stø i stegene enn størstejenta som jo har noen flere gram å bære på. Hun er en skikkelig sumobryter, helt fantastisk herlig! Kanskje hun blir som sin mor?? Minstetrollet er bare aldeles yndig, og slettes ikke noen miniatyr hun heller.

I morgen er det tid for andre ormekur, og negleklipp må vi også ta. Men det viktigste er fortsatt å

sove, sove , sove.....zzzzz

"Hei, lille venn! Så flink du er!!
"Jada, jeg er skjønn!"

"Der har jeg deg, lillesøster!"