God jul!

Det er jul i huset...nydelig. Jeg liker å pynte tidlig, kose meg i adventstida, ikke styre og stresse men nyte den ekstra stemningen som desember måned bringer med seg. Juletreet er pyntet,noen gaver har lurt seg under- deriblant en av gavene til hundene. Den ble raskt snust opp og er flyttet av fare for å bli åpnet litt for tidlig:-)
Ute er det så kaldt så kaldt. Det er vanskelig å unngå at pelsen iser seg under potene, nesten så en skulle hatt potesokker. Jeg klipper kort under potene, men tydeligvis ikke kort nok. Jeg smører med salve og sprayer med minkolje, likevel blir det ising og "intervalltrening" på hundene. Løpe, stoppe og bite isklumper, løpe, stoppe og bite...
Jeg klarer å holde varmen i varmedressen min med allverdens ull under, men frysepinne som jeg er så er det bare så vidt det går.
Men kaldt vært fører med seg mye bra! Ingen sølepoter, rene pelser og flott natur og julestemning! Røytinga avtar. Fortsatt finnes det hår alle steder om en ønsker å lete, men det er betydelig bedre.
Jeg er en flittig bruker av støvsugeren. Tror ikke det er så mange som støvsuger HVER dag i hele første etasje??Foruten hundeeiere? Eller kanskje jeg begynner å ligne på moderen til Fleksnes- en fornøyelig julekalender, forresten:-)
Forrige tirsdag tok jeg med meg både Santi og Kaisa til ridehallen i Lyngdal. Santi var fra seg av glede over å endelig få være med igjen. Jeg hadde et par økter agility med Kaisa, mens Santi var tilskuer og fikk hilse på nye mennesker og jakte etter andres godbiter..... Det var nye mennesker å se for meg også, en liten gjeng fra hundeklubben i Mandal hadde tatt turen til Lyngdal. Det er virkelig et flott tilbud å trene i ridehall,- og merkelig at det er lite folk fra Lyngdal som kommer med hundene for å trene eller bare sosialisere.
Jeg begynner å kikke etter løpetid på Kaisa nå. Det nærmer seg seks måneder siden forrige løpetid. Hannhund er ikke helt bestemt enda, det er en spennende men også vanskelig oppgave å finne den rette hanne. Jeg håper hun ikke drøyer så lenge over seks måneder da det hadde passet supert med valpekull i mars/april/mai.
Men først er det julefeiring. Julaften med kirkegang, pinnekjøtt, multekrem, - og gavedryss. Og turer med hundene:-) Og-selvsagt, støvsuging!
GOD JUL!!

Kaisa slapper av foran gavene sine.

Her er to som har veeeldig lyst til å smake på pekkerkakene!

Fra solkrem til kuldekrem....

Jeg og Arvid har hatt en god ferie fra vinter og kulde. Forrige lørdag reiste vi til Gran Canaria- bare oss to- noe vi ikke har gjort på mange mange år. Resten av familien- og hundene- ble igjen i kalde Norge. Foreldrene mine så etter at Santi og Kaisa hadde det bra, samtidig som de holdt en viss varme i huset vårt. For det var rimelig kaldt her hjemme- mens vi nøt sol og varme og helt late dager. Herlig å gå ut av flyet og kjenne temperatur som er over tretti grader varmere enn hjemme....
Vi hadde leiebil hele uka, og en av dagene tok vituren til Las Palmas. Øyas største kjøpe største kjøpesenter hadde nettopp åpnet likeutenfor hovedstaden, og dit måtte vi jo ta turen innom.
Da vi passerte en dyrebutikk ser jeg til min store gru at tre valper går rundt i små glassbur- for salg. Det var ille å se disse små tusle rundt på avispapir og vente på å bli solgt til hvemsomhelst. Huff.
Etter ei kjempefin uke var vi helt klar for å vende hjem til to og firbente, men skjønte fort at noe ikke var helt som det skulle på flyplassen....
Det er rimelig kjedelig og irriterende å vente i total uvitenhet om man kommer seg hjem eler ikke, særlig når en gjerne vil hjem til resten av familiemedlemmene. Men man måtte jo bare ta det som det kom....og vi var veldig veldig heldige som kom oss avgårde lørdag ettermiddag.
Hundene holdt selvsagt på å gå ut av sitt gode skinn da vi kom hjem, gleden var ikke til å stanse:-)) Og det var godt å komme hjem til desember og førjulstid, i nydelig snøvær med høy stemningsfaktor!
Men det er så kaldt så kaldt! Vi humper oss avgårde i varmedress og tynne pelser, men når en har vært ute en stund er det faktisk ganske deilig. Pelsene er likevel ikke bra for tida. Santi har selvsagt en god unnskyldning, men også Kaisa er tynn i pelsen. De er også tørre i pelsen sin, den har rett og slett mistet den gode kvaliteten . Hvorfor? Jeg misstenker nok sterkt at grunnen er forbytte. Så nå er det tilbake til Royal Canin....Hunder er forskjellige, de fungerer ikke alle like bra på samme fortype. Men vi håper på at ting ordner seg!
Jeg vet lite om hvem som følger bloggen vår, men jeg ønsker deg ei fin og god og varm adventuke, til tross for kalde grader:-))



Kontrasten er stor.....

Kalde dager

Brrrrrr, nå er det virkelig kaldt i Eiken!! Hadde det ikke vært for varmedressen min vet jeg ikke hvordan jeg skulle overlevd kulda:-(
Men ut må vi, og når en har gått et stykke i tjukke klær kommer varmen fort tilbake til kroppen....
Det finnes ikke så mange levende lemen lenger, men det finnes noe som er nesten like spennende: Dypfryste lemenlik. Knask knask, rene førjulsgodteriet. "Slipp" sier jeg,"nå gjelder det å svelge fort" tenker hundene. Og ned går de, med hud og hår,- men uten sprellende føtter...
På søndag var jeg og Kaisa en tur i hallen i Lyngdal for å trene litt agility- og treffe andre hunder og mennesker. Det hadde vært valpekurs i helga, og klubben hadde lånt hallen. Dermed var det åpnet for å trene etter at kurset var slutt. Vi var kun tre hunder, Kaisa, en Lanchester Heeler,- og en Bearded Collie. Tre ulike hunder som koste seg i hallen.
Vi hadde ute bommen,- og jeg prøvde å trene på å stoppe på feltet. Jeg brukte godbit-skål i enden, dermed stoppet Kaisa for å spise- selvsagt. Dette gikk jo supert, full fart over for så å stoppe med bakbeina på feltet og nyte godbiten.
Men da jeg skulle prøve tunnel og bom hadde ikke snuppa tid til å ta hele bommen. Hun hoppet opp på bommen der den har full høyde- dårlig forklart, men de som kjenner til hinderet vet at det er et stykke opp. Men hun har god sprett Kaisa-frøkna- og klarte dermed å belønne seg selv uten å ha tatt hinderet perfekt...:-/
På tirsdag tok jeg turen til Kristiansand for å høre på Anders Hallgren. Lyngdal og Farsund hundeklubb arrangerte busstransport fra Lyngdal for de som ønsket å ta turen. Jeg hev meg på der, selv om veien jo ble enda lenger....
Anders Hallgren er jo en kjent hundepsykolog som jeg har lest noen bøker av for endel år siden. Mange mennesker hadde kommet til UIA denne kvelden for å høre han "forelese."
Han formidlet sitt budskap på en humoristisk måte , latteren satt løst i salen under det halvannen time lange foredraget.
Adventstiden begynner snart- en herlig tid. Jeg er kjempeglad i desember, koser meg med alt som hører julen til. Snart skal julepynt komme på plass- og litt småkaker må jeg jo bake. Men i år må jeg ha øyer i nakken så ikke Santi lurer til seg nybaksten -hun er værre en de beryktede tyvene....
Her har hun oppnådd belønning altfor mange ganger- når jeg ikke har passet godt nok på. Jada, min feil. Hunder er slettes ikke dumme, de gjør det som lønner seg:-))



Morro å leikesloss i hundesenga! Kaisa byr opp til leik, og Santi leker med "barnet" sitt.
Her så de sørgmodige ut:-(

Hundehverdagsliv.

Det er gått over ei uke siden vi ble en valp mindre her, og den gamle hundehverdagen begynner å ta form igjen. Merkelig så stille det ble selv om det var bare en eneste valp som dro, jeg fikk plutselig enda bedre tid....
Maja har funnet seg fint til rette i sitt nye hjem. Det var visst ikke noe sutring hverken på bilturen hjem eller første natta, den lille frøkna har nok tatt det med stor ro å skifte familie. Matlyst har hun også, et godt tegn på at hun har slått seg til ro.
Familien hennes koser seg med henne, og det er godt å høre!!
Santi har tatt det med uforskammet ro å kvitte seg med sitt enebarn, hun er stadig på jakt etter mat å fete seg opp på- og ser nå ut som en bustete gris... Det er helt enormt hvor mye hår som faller av etter en valpefødsel, og med en hund som har en gooood del å ta av så blir det mye ja. Til enkeltes fortvilelse......
Støvsugeren går flittig, men det finnes likevel hundehår på de utroligste steder. Nesten hele tiden. I tillegg så røyter Kaisa litt, bare for å være sikker på at det ikke tar slutt. Men nå har ikke Santi stort med underull igjen, så det går nok mot lysere tider. Og været er så kaldt og tørt og fint:-)) Men har man støv på hjernen og perfeksjonistiske tvangsryddingstanker, - ja da sliter man litt som hundeeier....
Kaisa ser ut til å ha pådratt seg en følge av tiden som storesøster: Hun har fått et par fyllte melkekjertler....Jeg tror rett og slett hun tok søsterrollen litt for alvorlig, - og har begynt å produsere litt melk. Det er ikke tiden for innbildt svangerskap, og hun viser heller ingen tegn på dette. Jeg får se det ann en bitte liten tid, og eventuelt gi henne noe som stopper produksjonen.

På mandag sendte jeg Arvid og Kaisa avgårde til bryne for å lyse øynene hennes. Dette må gjøres før eventuell paring, og tiden går fort til neste løpetid. De nøttebrune øynene til Kaisa var helt fine, så nå er iallefall hofter og øyne sjekket og funnet fine før paring.
Muligens noen lurer på om jeg har startet med valpefabrikk her oppe i Eiken, men det kan jeg straks avkrefte. Grunnen til at jeg ønsker kull på Kaisa også i vinter/vår- og ikke har tatt skrekken av Santis fødsel- er at jeg dette året har ekstra god tid til valpekull.
Etter å ha arbeidet 12 år som lærer i voksenopplæring har jeg tatt meg et friår/sabbatsår/alternativt år. Og en av tingene jeg ville bruke den ekstra tiden på var å ha valpekull. Det tar MYE tid med valper, og det er ikke alltid godt å kombinere med jobb. Ja, nesten umulig om en ikke har "valpevakter" tilgjengelig. Hunder er nok en lidenskap for meg, og jeg ser på det som et privilegium å få mulighet til å ta et år der jeg kan bruke ekstra tid og krefter på denne hobbyen.


Santi har vært på sin årlige helsesjekk, hun er alltid like glad for å komme inn på veterinærkontoret. Utrolig nok. Hun må ha fått tak i noe mat der inne ei gang...:-) Alt i orden med henne, hun hadde riktignok lagt på seg et par kg. Jeg har økt formengden hennes noe, hun trenger nok litt ekstra for å bygge opp kropp og hårlag igjen. Hun ser slank ut selv om hun veier 36 kg, i full pels ville hun sett veldig veldig feit ut med samme vekta.


Jeg har vært dårlig med fotoapparatet i det siste, men ingen blogg uten bilder... jeg lar dere derfor nyte et bilde av Santis barnebarn Mira som bor på Nærbø hos Kristine. Mira er datter til Kira, som er søster til Kaisa og datter til Santi- ikke sant???
Og så har vi godgutten selv, Shadow- far til gode gode Maja- som selvsagt savnes:-/

Flotte flinke Shadow!


Nydelige Mira!

Og så har Maja dratt.

I dag dro lille fantastiske Maja. Nå skal hun bli Stavangerjente, mye nytt og spennende venter henne. Det er så stille i stua uten den gode valpen vår. De voksne hundene er så rolige når de ikke har en liten Piraya som ypper til lek og morro. Santi ser heldigvis ikke ut til å tenke så mye over at barnet er borte. Hun er allerede mest opptatt av hvordan hun kan få tak i en kakebit på bordet etter at kaffigjestene var dratt...
Nå skal Maja bli kjent med en ny familie, hun skal bli vant med trafikk og byens lyder,- og hun skal få bli med på valpesosialisering arrangert av Siddis hundeskole. Og hun kommer til en familie som har ventet lenge på henne og som gleder seg til å bli eiere av en golden retriever. Jeg vet hun sikkert vil gi dem noen grå hår, men at hun vil bli verdens beste hund og gi dem masse glede. Det hjelper på avskjeden når man ser gleden i barne- og voksenøyne over endelig å få overta valpen.

Så lykke til Maja Amiga, håper du husker på alt du har lært av mor Santi og søster Kaisa- og meg. Og vi sees nok snart:-))
Her er noen bilder fra dagen før hun dro.

Å, så glad jeg er i deg!
Hei mamma, skal vi leke?

Var det noen som ropte navnet mitt?


Hm, hva skjer?

SÅ flink til å sitte og ta kontakt!

Men Maja, hva er det du har gjort med bamsen din?

Den nye kjøkkensjefen tar seg en vefortjent hvil i oppvasken.

Fantastiske mamma Santi med gulljenta si.

1. november

Vi skriver første november, noe som betyr at Maja har blitt sju uker. En epoke er snart over,om få dager skal hun videre i livet.

Det har vært en en spesiell opplevelse å drette opp denne nydelige valpen.

Mye spenning, glede , tårer....Det føles lenge siden den dramatiske dagen og natten da valpene ble forløst med keisersnitt.. For ikke å snakke om alle timene jeg gikk og ventet på fødsel, målte temperatur, våket og grublet og snakket med den ene og den andre. Og så den triste triste lørdagen da den minste valpen plutselig sovnet inn- trist telefon til skuffede valpekjøpere,for så å innse at slikt hender uansett hvor mye man passer på de små.

Lille Maja ble fort en del av familien vår. Fra hun var litt over tre uker har hun tilbrakt de våkne timene sammen med oss. Etterhvert ble Kaisa fortrolig med denne lille ballen, og hun har vært en fantastisk storesøster. Maja har vist at hun er god på hundespråk i lek med Kaisa. Og Santi da, en fantastisk mor. De er så gode sammen alle tre, en harmonisk flokk.

Maja har vært med på mye den siste uka. Bilturer går veldig bra, ikke noe spy, ingen klynking. Hun har vært på besøk på Snartemo aktivitetsenter,besøkt ulike hjem, vært i hundegård, opplevd snø og regn. Hun har hilst på mange mennesker, små barn, store barn, menn i regndress osv. Hun har sett noen andre hunder enn golden. Husets lyder er hun selvsagt vant til. Støvsugeren går flittig med to røytende golden,slamring med gryter, TV, dusj, ulike golv osv.

I kveld var det helsekontroll, med id-merking og parvo-vaksine. Snuppa veier 7.1 kg, en god størrelse det på en sju uker gammel tispevalp. Jo, hun er pen.

Navnet sitt kjenner hun, hun kommer som en rakett når hun hører det. Hun sitter og ser på meg før maten blir servert,- med de nydelige øynene sine.

Tennene er sylskarpe, til tider kan hun være en Maja Piraya. Men hun lar seg avlede ganske lett, og selvsagt er det mor Santi det meste går ut over:-))

Renslighetstreningen er godt i gang. Mye kommer ute- og mye inne.

Hun har prøvd halsband, og jeg skal også la henne prøve å gå et par meter i band.

Maja skal gå på valpekurs i januar hos Siddis hundeskole i Stavanger, men allerede fra hun kommer "hjem" skal hun bli med på valpetreff arrangert av Siddis. Det blir veldig bra for henne å få leke med andre valper av ulike raser.

Mor Santi ser ikke pen ut nå...Det har tydeligvis ikke noe å si for røytinga etter valpekull om det er kun en valp . Den tykke underulla ramler av i dotter, en kan sitte og dra ut håndfuller med hår. Særlig lår og bryst er nesten helt bare, ikke så veldig praktisk mtp årstiden vi går i møte. Jeg håper det gror ut rimelig fort.

Maja er altså snart klar for avreise. Hulk. Jeg prøver å tenke på det jeg skal gjøre uten valp i huset....det blir jo litt mindre bånd. Men så veldig mange fordeler kommer jeg dessverre ikke på enda.....

Ved forrige kull var det et par av valpene som fikk en ekstra plass i hjertet mitt. Det er ingen tvil om at Maja Amiga har en stor stor plass - og jeg har gjort mitt beste for at hun har fått en god start i livet de ukene hun har bodd hos oss!!

Vet ikke helt om dette blir lov i Stavanger, men....

26.oktober

Den lille tusta vår blir mer og mer nydelig, aktiv, sjarmerende, rampete, bitete.....
Tissedammene blir større, det er mer og mer morro å løpe ute i hagen, Kaisa er en fin storesøster, og mamma fortsatt god å sutte på. Jeg må bare si det rett ut: Hun er helt nydelig:-)

23.oktober

Vinteren har kommet på besøk til oss. Torsdag lavet snøen ned, og enda er jordene dekket av kald snø. Silje og Arvid har hatt årets første skitur...!...og Maja har fått en ny hvit erfaring! Jeg må innrømme at selv om jeg liker hvit vinter så ble dette litt tidlig. Med snø i skogen mister en litt av den fine turopplevelsen , høsten er den beste tiden å gå i naturen på. Orm og flått er så godt som borte, sauer og kuer er tatt inn , altså fritt frem for turglade retrievere!

Maja har altså fått oppleve snø, å tisse i snø var en ny opplevelse...

Men jeg lar henne ikke være ute lenge av gangen, små tispevalper har veldig lett for å pådra seg urinveisinfeksjon og hønemor passer på at hun ikke blir for kald for lenge. Også Santis spener vil jeg helst ikke kjøle ned til frysepunktet da hun fortsatt har melk og kan pådra seg jurbetennelse. Santi har også svært lite pels, enkelte steder er hun nesten bar. Underulla kan en dra av i dotter, nå skal ALT av. Ikke bare bare å bli mamma, nei!

Kaisa er nå ei veldig god storesøster til Maja. Hun har gitt klar beskjed om at de harde valpetennene må hun holde for seg selv, - noe Maja skjønte veldig raskt. Men leke, det er gøy, Kaisa er kjempeflink med valpen. Hun legger seg ned, er forsiktig- og inviterer til lek. Maja har fått lov til å ligge pent inntil Kaisa og sove i prinsessesenga.(Skinnseng med dyne i.)

Santi leker selvsagt også med Maja.Hun legger labben over henne, biter forsiktig og ruller rundt med jenta si. Men når Santi skal drikke vann, ja da må barnet pent vente på tur. Mørk knurring blir til bjeff om ikke barnet respekterer reglene. Og Maja forstår, og roen er opprettet. Det er viktige uker nå før levering,Santi har en viktig rolle.

Små valper liker å smake på tærne våre, Maja intet unntak. Å fange ei tå i fart er ustyrtelig festlig. Det kan gjøre vondt med små skarpe tenner, og vi på to hyler "au", og fjerner henne. Det kunne vært fint å kopiere de voksne hunders reaksjon, et skarpt bjeff, og være kvitt tåjaktingen...

Men Maja er ingen hyper valp. Hun løper glad rundt som en firkantet kosebamse og får alle i godt humør. Bjeffe gjør hun så og si aldri, hun er rett og slett som et familiemedlem allerede. Så man kan jo bare ane hvordan det blir å levere henne fra oss, men det hjelper godt at det er noen som gleder seg veldig til å overta henne.

Maja har hatt sine to første bilturer. Først en med Santi, det gikk veldig bra. I dag tok jeg henne med alene da jeg skulle en tur på butikken. Det gikk like bra, ikke en lyd, hun la seg bare til å sove bak i buret. Hun er ikke avhengig av å ha andre valper rundt seg, og er dermed blitt trygg og selvstendig. Santi så også ut til å ta det med stor ro at barnet hennes ble borte en liten time. Men melkebaren var selvsagt åpen da hun kom hjem:-) Vi klipper klør, og "later" som om vi klipper klør. Og koser og koser og koser......

Valpekassa ble ryddet bort i dag. Vi håper på at den skal frem til våren igjen, med Kaisa som valpemor. Men innen den tid satser jeg på å trene både lydighet og agility med Kaisa, hjemme og i Lyngdal. Og selvsagt mange mange lange turer i skog og hei! Og gode Santi får nok pelsen sin tilbake etterhvert, og også hun skal få brukt seg på annet enn valpestell. Hun har vært-0g er- ei fantastisk mor,- og mattyv av en annen verden:-))

Først må jeg komme med en liten kunngjøring: Den lille valpen vår har fått navn:-) Hun skal hete Husbakkens Enestående Maja Amiga.
Så nå kan jeg hviske Maja i øret hennes, og hun vet nok snart- om ikke allerede- hva hun heter.
Ute pøsregner det, jeg har nettopp kommet inn etter en tur med hundene- og sitter og koser meg meg med en kopp varm kakao. Takket være hundene kommer jeg meg ut i all slags vær, og det har jeg såååå godt av- selv om det ikke alltid frister like mye... I dag fikk forresten Kaisa en kort "los" på ett eller annet, trolig en elg, det brakte godt i skogen. Det er lenge siden hun har fått den rare losaktige bjeffinga nå, men i dag kom det noen "æu æu æu". Ikke så typisk golden å komme med slike lyder, men hun er jo noe helt for seg selv:-)Heldigvis var det ikke lange "jaktturen", snart var hun igjen innenfor en trygg radius.

Søndag var jeg og Kaisa med på Agilitysøndag i Lyngdal, nærmere bestemt i ridehallen. Det var Farsund og Lyngdal hundeklubb som arrangerte dagen, med Anne Haugland som primus motor. Det ble bygget en klasse 1 bane, og vi var 14 ekvipasjer som etter tur prøvde oss på banen. Det var både kjente og ukjente hunder og mennesker, av mange ulike raser. Veldig lenge siden jeg og Kaisa hadde vært og trent i hallen, og lenge siden jeg hadde prøvd flere hindre i ulike kombinasjoner. Kaisa var kjempeflink, det er jeg som har problemer med å bruke kroppen min riktig.
Hunden leser kroppen vår, hvor den vender, og det gjelder å løpe i riktig posisjon for at hun tar de rette hindre. Utrolig fascinerende. Jeg har gått to kurs med Kaisa, men det er leeeenge siden nå. Anne ga oss tips i forhold til hvordan det var lurt å løpe gjennom banen- men dagen var lagt opp som egen trening. Kjempefin dag, og jeg fikk virkelig tilbake motivasjonen til å trene mere agility med Kaisa i vinter. Hun er superflink , lett på foten og lett å styre- om en bare husker hvordan...Hun har litt å slekte på, pappa Nicko trener og konkurrerer også innen agility. Vi bare trener....
Jeg håper det blir bedre vær utover uka, med mere utetid for Maja. Jeg har begynt å ta henne ut for å tisse og bæsje etter soving og spising, men det kommer selvsagt mye inne også. De er ganske lekk disse små:-) Hun sovner stort sett over alt, i dag lurte ho seg til og med opp i senga til Kaisa. Kaisa begynner å fatte interesse for henne som hund, det går visst ann å leke med henne!! Men ikke for mye, nei, da kommer Santi og passer på. Eller jeg, hønemor som jeg er....

Lille Maja, med de halvåpne øynene sine. Hun har så mye hud/pels og tunge øyelokk at det er så vidt øynene kommer frem...men hun ser bra, snuppa!


Kaisa i kjent stil!"Jeg ligger slik helt til noen klør meg!"
Kosebamsen vår!!

Her har hun lurt seg oppi prinsesse-senga til Kaisa:-)

15.oktober

I skrivende stund ligger alle tre hundene og sover så søtt. Valpen drømmer veldig, det rister i kroppen og hun småbjeffer i søvne. Kanskje hun drømmer om da hun klatret/ramlet ut av valpekassa i dag tidlig mens jeg var ute på tisse/bæsjetur med Santi og Kaisa? Da jeg kom tilbake var kassa tom, og hun hadde jammen karet seg helt inn i stua der hun spankulerte så fornøyd omkring. Så nå kan vi nok åpne utgangen for henne.
Hun er veldig mye i stua med oss nå. Ofte sovner hun der, gjerne halvt under sofaen, eller der hvor søvnen overfaller henne. Da hender det at jeg bærer henne forsiktig inn på de gode teppene i valpekassa der hun fortsetter den dype valpesøvnen sin.
Kaisa synes som sagt hun er litt merkelig, litt spennende- og mest merkelig. Jeg vet ikke hvem som ble mest forvirret da hun plutselig prøvde å lete etter melk hos Kaisa, ikke rart hun skygger banen:-) Jeg lar ikke valpen få herje fritt med Kaisa enda, hun er litt for liten til det. Men Santi er flink til å styre med barnet sitt, hun viser tenner og bruker mange signaler som den lille må lære seg.
I dag morges hørte jeg plutselig knurring fra valpekassa. Og joda, der hadde Santi- som for tiden er GAL etter mat-klart å få tak i en tørr brødskalk. Planen var å nyte den i fred for meg...den var jo stjålet må vite. Men knurringa, den var rettet mot valpen som tydelig visste hva dette betydde: Hold deg unna, min mat.
Senere var det minstemann sin tur til å få frokost, da sitter Santi pent og venter på at hun er ferdig. Etterpå vanker det rester på mor. Joda, hundespråket fungerer ypperlig i hundeverdenen, rangordning likeså. Og så forventer vi at de skal lære menneskespråk også, store krav fra de tobeinte.
I går hadde valpen første tur ut på plenen. Det var GØY!!

Tre golden ligger og slapper av. To i stua, og en bitte liten en i valpekassa si....Tre størrelser, large, medium- og small:-)) Den "smalle" blir stadig større, stødigere og er full av livslyst!!

Jeg tror jeg må ha et eget valpegen....Jeg liker den deilige ånden deres, den lukter melk og..nydelig. Det må innrømmes at de til tider lukter litt tiss, men det er nå heller ikke så farlig. Å ligge på gulvet og bli vasket av en bitte liten valpetunge, finnes ikke noe som er mere avstressende. Og så har jeg dessverre bare en, men jeg nyter henne i fulle drag. Enda har jeg valpekassa i valperommet, vi forhøyet den litt i inngangen. Men snart må den nok bort, særlig om morgenen er hun ganske ivrig etter å komme over. Da har hun samlet seg mye energi i løpet av natta, og vil gjerne være med oss på kjøkkenet. Hun tusler mye rundt i huset, blir vandt med alle lyder et hus har å by på. En liten vask måtte også til, ikke særlig populært å bli skyldt under springen... Kaisa ser på henne med undring og skrekk, hvor kommer denne lille utgaven fra? Er det virkelig en hund?

Familien som skal få den ære å bli eiere av gullklumpen har vært på besøk. Noen syntes det var leeeenge å vente fire uker til å få henne med hjem...Men snart gjør hun Stavangerjente av seg, det blir mye nytt og spennende!


I dag var begge hundene med løse på tur, for første gang. Jeg passet på at Santi ikke tok seg noen bad, vil ikke kjøle ned spenene av fare for betennelse. De storkoste seg sammen, Santi var helt i den himmelske sky! Hun feller pels nå, ALT skal visst av. Tisper ser ille ut etter fødsel, Santi intet unntak. Nå er hun riktignok ikke så tynn denne gang, men pelsen er i fritt fall. Jeg pleier å børste henne et stykke fra huset, på et jorde. Så flyyr pelsdottene avgårde mens Kaisa prøver å fange dem- Det ser nesten ut som om jeg har slaktet en av sauene som beiter like ved huset vårt....
Jeg skulle prøve å ta et stå-bilde av valpen i dag. Det viste seg selvsagt å ikke være så lett. Resultatet ble ikke av det beste, vi prøver igjen seinere:-) Men her er noen smakebiter av minstemann!

Santi har begynt å oppdra og "leke" med valpen.

Denne må jeg smake på...


Søt, jeg?

Nei, nei, ikke slik...!

Her trenger vi trening!
Jeg kan være en skikkelig luring...
Det er mye som skal utforskes!
Nå har hun begynt å spise valpefor, oppbløtt i melkeerstatning. Digg!

Ei uke er gått siden forrige oppdatering i valpedagboka. Grunnen er a vi dessverre mistet den minste valpen. Uten forvarsel lå den død lørdags morgen, sannsynligvis er det hjertet som har stanset akutt. Vi trodde hele tiden den skulle klare seg bra selv om vi strevde mye med den like etter keisersnittet. Men vi rår ikke alltid over naturen....og må bare innse at hun ikke hadde livets rett. Det var selvsagt uendelig trist. Med kun to valper er en ekstra sårbar. Men valpelivet må gå videre, og vi har fått en ny utfordring med et enebarn.

Hun er heldigvis i særdeles god form, men det er ikke å nekte for at fryktet noe skulle hende med denne også....

I morgen blir hun fire uker, og hun er en fornøyd og rund valp. Hun kommer selvsagt til å være mye sammen med oss tobente. Vi kan jo ikke erstatte nyttig valpelek, men Santi har allerede begynt å småleke litt med henne. Kaisa kan nok også trø til litt etterhvert. Det er rart å ha bare en valp, og en kan jo bare forestille seg hvor glad vi blir i denne bamsen!

Hun skal snart få lov til å smake litt annen mat enn pupp, men foreløpig har det ikke vært nødvendig. Hun er tre kg, og er godt fornøyd hele tida. Fem minutter med utforsking i stua, og hun blir sååååå trøtt.

Men jeg vil aldri glemme hennes lillesøster, en plass i hjertet mitt vil hun alltid ha. Oppdretterlivet er ingen dans på roser. Men nå skal vi kose oss med Husbakkens Enestående valp, og oppdatere bloggen igjen litt oftere:-))



Hm, TV var spennende...







Hva er dette?

Nå var det godt med litt pupp!

Litt leker har ho fått i kassa. De kan brukes til så mangt!

Som mor, så datter...