God jul!

Lille julaften, et forrykende uvær, kuling og snø. Varmt og julepyntet inne, tre som har begynt å drysse, hundene slapper av på gulvet- det er en fin kveld!
Jeg vil ønske deg som leser en riktig fin jul og et godt nytt år. Kanskje er du så heldig å ha en firbent venn som vil dra deg ut på turer i jula, innimellom juleselskaper og gode måltider.
I dag var det en utfordring å lufte de firbente.  Det blåste kuling og snødde kraftig. Arvid tok likevel begge med på en liten joggetur. Santi pleier å holde sitt eget tempo,- noe hun gjorde også i dag. Men plutselig var hun borte, ifølge Arvid hadde hun hengt med som hun pleier for så å være som sunket under jorden. Jeg hadde vurdert å henge på henne refleks før de reiste,- men hadde desverre ikke gjort det.....Arvid ble litt blek om nebbet når han kom hjem og fant ut at Santi ikke ventet hjemme. Jeg begynte selvsagt i mitt stille sinn å fantasere om at hun hadde fått et illebefinnende og nå lå og ble oversnødd mens brøytebilen nærmet seg faretruende..... Jo, jeg kan være litt av en dramatiker og la tankene spinne litt for mye enkelte ganger. I vår lille Mazda Demio kjørte han innover Rudlende. Og der, midt i veien med ansiktet fullt av snø, stod vår kjære Santi og kikket.  Hun hadde nok tatt seg en avstikker og lurte på hvilken vei resten av følget hadde tatt. Å, så godt å få henne inn i varmen igjen!!!
I morgen vanker det nok noe godt fra Hundens Netthandel på Kaisa og Santi.
De er ikke skjemt bort på hverken griseører eller store kjøttbein. Men på selveste julaften må det dryppe litt på skomakerens barn...:))

GOD JUL!

Uvær!

Så kom uværet til Agder! I dag har snøværet tatt seg opp, det blåser heftig og snøen samler seg i store ufremkommelige fenner. Vi har nok ikke fått like store nedbørsmengder som i Rogaland,- eller så er vi kanskje mere vant med slikt snøvær. Det blåser og fokker slik at det er null sikt ute.
Jeg hadde planlagt å hente juletreet vårt i dag. Det var liksom denne dagen som passet dersom vi skulle fått det opp i stua noen dager før jul. En bagatell å utsette slikt tenker du kanskje, mens mennesker sitter snøfast og ikke kommer seg hjem i det hele tatt. Jauda, jeg er bare litt sånn petimetermenneske når det gjelder å få treet i hus innen planlagt tid...om du skjønner?
Vel, det er nok bare å smøre seg med tålmodighet og vente på at vinden stilner.

Og kanskje fører dårlig vær og innesnødde mennesker til at kjøperne tar veien til
Hundens Netthandel? Det hade jo vært veldig hyggelig:) Jeg synes å merke at fri frakt er forlokkende på kundene. Kommer virkelig til å vurdere om jeg holde fast ved dette på nyåret også, jeg har selv handlet endel julegaver på nett,- ikke alle butikker er like brukervennlige. Det dukker opp kostnader og alternativer her og der. Og når pakken kommer så hadde de ikke alt på lager likevel.Og man får feil varer. Slikt er både ergelig og tidkrevende, og jeg må vokte meg vel for ikke å havne i slikt rot. Dersom du har tips til hva som kunne gjort butikken min bedre,- jeg hører gjerne fra deg!!

Og nå snør og blåser det enda mer.....og vi som har barn som skal avgårde til nabokommunen i kveld.....


Kaisa i tet, gjennom snøfonna.

Det er godt å få lov til å nyte sofaen litt....

 

Så ble Santi frisk:)

Som jeg tidligere har skrevet så har det virket som om Santi har hatt naturlige hormonendringer etter endt løpetid. Hun har vært daff og slapp,- slik hun pleier være på denne tida.  Men etter den uheldige natta innelukket i kjelleren var det som om ble enda slappere, hun harket litt iblandt- viste rett og slett tegn på en luftveisinfeksjon.
Begge hundene hadde tegn på en infeksjon for noen uker siden, nå var det som om Santi sin hadde blomstret litt opp igjen. Men hun var ikke veldig medtatt, hadde ikke feber. Appetitten var dårlig,men den går alltid litt opp og ned på tørrfor. Likevel sa magefølelsen meg mandag morgen at dette ikke var bra. Jeg kjenner mine hunder, kjenner blikket og glansen som skal være på plass i de vakre øynene. Den var liksom ikke der. Vi fikk oss time hos veterinær samme kveld. Han lyttet på lunger og hjerte, men fant ikke noe unormalt. Likevel merket han at hosterefleksen kom veldig kjapt da han irriterte strupen. Hun veide dessuten "kun" 30 kg, effektiv slankekur hadde det iallefall vært...:)
Santi ble satt på en antibiotikakur , mye på grunnlag av sykdomshistorien. Og bedringen kom fort! Ikke mange timer etter første inntak ble hun kvikkere . Matlysten tok seg opp, hun kan nå smake litt på tørrforet selv om det selvsagt ikke er det beste i verden... Hun ble holdt helt i ro de første dagene, nå har hun vært med på noen småturer. Det er godt å se at hun er på vei tilbake til sitt gamle jeg!

Jeg gleder meg fortsatt stort over hver bestilling i nettbutikken. Da er det litt julekveld:-) Det er morro å se at jeg klarer å karre meg oppover i google, til tross for at jeg ikke har benyttet meg av google adwords i det siste. Jeg vil gjerne gi kunden akkurat det den ønsker. Det som skal til for at handelen blir hyggelig. Fri frakt i desember tror jeg mange vil finne hyggelig. Varene blir også sendt avgårde så raskt som bare mulig. Ingen uventede kostnader underveis.
Jeg har en liten "gi bort" gave på Facebooksida. De som blir med på konkuransen, dvs trykker liker, har rimelig store vinnersjanser siden jeg ikke har fått karret til meg uendelig mange likes enda.
Dersom du vil bli med i trekningen er det bare å finne Hundens Netthandel på Facebook :))
Jeg har fått forespørsel om potesokker,- noe jeg dessverre ikke hadde. Men nå er de på vei, potesokker av fleece. Håper de er på plass i butikken i løpet av neste uke.

Jeg tenker å prøve disse på mine hunder som til tider er plaget med is mellom tredeputene, til tross for klipping og smøring. Det har jo ikke vært måte på kulde , på en kjøretur til Kristiansand viste gradestokken hele 19 minus. Da var jeg glad motoren ikke stoppa.... Men det er nydelig med vinter, julekoselig og null sandkorn i stua! Slikt blir man glad av:) God helg!!

Jippi, vi har fått litt snø!! 1. desember begynte det å snø og adventstemningen kom smygende! Hundene liker det hvite, det er tydeligvis mye bedre å gå tur når det er snø i skogen. Jeg har funnet frem vinterbunaden(varmedressen)- veldig god å krype inn i når kuldegradene begynner å bli mange! Og så blir den plutselig veldig varm når jeg har fått opp tempoet....det kan ikke anbefales å gå en topptur med varmedress og tunge varme sko. Ja ja, kondisen har kanskje godt av det:)

Torsdag var jeg som tidligere nevnt på julegateåpning- denne gangen som en av utstillerne. Jeg hadde ganske kalde føtter og angret en stund ganske mange smuler på at jeg hadde meldt på
Hundens Netthandel .. I mitt stille sinn så jeg for meg at jeg ble sittende som en gallionsfigur midt oppi alt hundeutstyret... Men tenk, slik skal man aldri tenke. Og det ble faktisk VELDIG hyggelig!! Stort sett hele kvelden hadde jeg gjester på standen min- flere av dem handlet:) Arvid måtte være løpegutt og skaffe meg vekslepenger, - kanskje var det en fysisk butikk jeg skulle ha satset på...?? Jeg fikk vist at jeg fantes, at det er mulig å handle saker til den firbente innenfor kommunegrensa. Så joda, kvelden gikk mye bedre enn forventet,- jeg stiller gjerne som utstiller igjen!

Santi er trolig/forhåpentligvis  innbilt svanger. Hun er nå ca tre uker etter endt løpetid, altså på den tiden da en svanger hund kan endre mønster med tanke på appetitt og aktivitet. Hun har sluttet å spise tørrfor, hun vil ikke se på det engang. Hun har kastet opp en gang og til tider sikler hun litt. På tur er hun definitivt ikke i farta. Santi pleier være slik omtrent på dette tidspunktet etter endt løpetid og jeg regner med at det er hormonene som er årsaken nå også.  Tjuvparet er hun iallefall ikke..Jeg kunne selvsagt ha latt henne sultestreike noen dager,- men klarer ikke se på at hun ikke får i seg noe næring. Jeg har dermed gitt henne litt alternativ mat: Kokt ris, litt kjøtt og annet som er digg- det går rett ned! Sikkert mange som mener det er dumt å "skjemme" henne ut,- men jeg er ganske sikker på at hun kommer tilbake til seg selv etter en stund. Og bare prøv å overtale en sta golden til å spise tørrforet sitt når det er det siste hun vil. Egentlig kunne jeg tenkt meg å gå over til å fore med vom. Ganske sikker på at det ville ha smakt uansett syklus,- og at det hadde vært bra for både kropp og pels. Vi får se....
Kaisa har forresten ingen løpetid nei. Hvorfor skulle hun følge etter mor når vi forventet at det var det hun ville gjøre? Neida, holde oss på ventebenken, det er hun flink til!

Etter en tur i snøen er det godt å ligge fu i fang:)

Hver morgen er velkomstkomiteen på plass. Alle med hund vet nøyaktig hva det betyr: Glade øyne, kropper og haler. Eendelig, der var du oppe!! Mine har dessuten et ekstra "gir" som jeg har programmert i et litt uklokt øyeblikk. De får nemlig en snutt brød av meg ved kjøkkenbenken hver morgen. Med en matglad golden kan du jo tenke deg hva en slik uheldig tradisjon kan medføre av enorm logring og gledesutbrudd....Jeg har vurdert å slutte med denne "vanen" da de til tider tar helt av i morgenritualet, men har ikke fått meg til å slutte enda.
I dag var det forøvrig bare en hyperglad hund som møtte meg. Mystisk. Snart hørte jeg ivrig skraping på døra som fører ned til den (u) koselige kjelleren vår. Da jeg åpnet døra ble jeg møtt av Santi som nesten logret seg dobbel av glede over å komme inn i ganga igjen. Stakkars, hun hadde fått lurt seg ned-sikkert i jakt etter noe spiselig- og hadde selvsagt ikke klart å få lukket døra opp igjen fra den andre  siden. Santi bjeffer sjelden innomhus, hun hadde derfor ikke fått gitt beskjed om at hun hadde låst seg ute. Kanskje hun har lært at dit ned går man ikke aleine om natta. Ja ja, var nå godt hun ikke lurte seg bort i ei musefelle:))
Kaisa og Santi har vært nok en gang i Lyngdal på "trening". Forrige gang var vi så mange at gruppen ble delt i to. Det er morro at det igjen kommer folk på samlingene i Kvavik ridehall. Målet er bronsemerket, for min del er det like så mye å komme sammen med andre hunder og hundemennesker. Så får jeg heller kjøre en time..:(
I morgen skal jeg være utstiller med Hundens Netthandel  på julegateåpning i eiken. Gate og gate,- vi har vel egentlig ingen gate- men det samles noen utstillere , juletreet tennes, nissen kommer, noen synger- og det kommer endel folk .Det blir en fin mulighet for meg til å vise noen av produktene jeg selger. Men du skal vite at jeg ALDRI har stått på stand før og det kjennes ganske merkelig i bunn og grunn. Jeg får nok ikke tildelt mange kvadratmetrene,- og med alle varene jeg har lyst til å vise frem er det fare for at det vil fortone seg som et mylder av hundeutstyr. Om jeg kommer til å selge s¨å mye er jeg kanskje litt usikker på, de fleste går nok bare og kikker på slik en kveld. Tenker nok at enkelte er litt nysgjerrige på hva denne Hundens Netthandel har å by på,- Noen gode tilbud skal jeg friste med, bl.annet billige vetbed og snop av diverse slag.Jeg har begynt å pakke ned ting og tang i esker, de ble ganske fulle....

Jeg har jo så mye fiiiiint, jeg får prøve å dandere på en innbydende og oversiktlig måte...Dere skal få et referat på bloggen om hvordan det foreløp- kanskje får jeg fotografert handelskvinnen også:) skulle kanskje hatt på meg nissedrakt,- og hale..??

I dag ville ikke Santi ut på tur. Hun klistret seg til teppet sitt og smattet dempende. "Ærlig talt, har du sett hvordan det regner?" Jeg nikket samtykkende, mens Kaisa stod og smilte -klar som et egg.
Santi lot seg overtale, og så tuslet vi avgårde. Vi er et skue. Kaisa løper ivrig på kjappe bein, jeg kommer stoltrende i støvler og regntøy-Santi ligger laaaangt bak. Hun går. Jada, hun går. Ikke fordi hun er syk, hun synes bare det er så kjeeedelig å traske i kjente spor mens regnet høljer ned. Ikke før vi tar inn på en sidevei slår hun om takten til trav. Skulle vi finne en helt ny vei er hun der med en gang, full av fart og glede. Sånn er Santi, hun er klok og forstandig med en klar oppfattelse av hva det er verd å bruke kreftene på:) Hjemover går det i full fart, og når hun ligger og slapper av foran ovnen ser hun like fornøyd ut som jeg selv gjør etter en aerobic-time.
Fra det ene til det andre: Å drive nettbutikk er litt som å befinne seg i ene egen boble som jeg ikke visste eksisterte. Man tilbringer nødvendigvis mere tid foran nett enn tidligere. For vi snakker jo om en nettbutikk, det er ute på nett jeg vil skape meg en kundegruppe. Og om du trodde det var enkelt å nå ut til den rette målgruppen,- så er det ikke det for den som er nybegynner innenfor søkemotoroptimalisering og markedsføring på nett. I tillegg til at det finnes en og annen nettbutikk som faktisk også selger hundeutstyr.... her en kveld opprettet jeg noe som heter Google Adwords annonser. Dette er annonser som du finner øverst i google, annonser der annonsøren må betale for alle som klikker seg inn for å kikke. Pay per click.Stor buisness i Google dette,- og sikkert veldig lurt. Men man må ha et rimelig stort markedsføringsbudsjett og gode nerver for å benytte seg av dette over en lengre periode... Du ser,- jeg brukte søkeordet "hundeutstyr", dvs at om du søker etter dette på Google så kommer butikken min opp på topp tre eller fire. Veldig genialt, men det koster å bruke slike generelle "populære" søkeord.  Jeg følte at budsjettet mitt rant ut på null komma niks, utpå kvelden måtte jeg betale opp mot 8 kroner for hvert klikk. Billig? Nei, ikke i det hele tatt.
Det morsomme er at jeg fikk min egen private "supporthjelp". En svenske som skulle hjelpe meg å sette opp gode kampanjer og annonser. Vi hadde litt kommunikasjonsproblemer,- men han håpet selvsagt å få litt fortjeneste på mine betalte annonser. Han ble nok litt snurten da jeg måtte fortelle han at jeg avsluttet kampanjen av redsel for at noen skulle klikke meg blakk uten å handle. Så nå har jeg tatt en pause med Adwords.....:))
Som tidligere nevnt tilbringer man mere tid på nett enn tidligere. Og her en dag kom jeg over en annen nystartet nettbutikk der eieren hadde skrevet en utfyllende blogg i forbindelse med oppstarten av butikken. Det var utrolig artig å lese om gjøremål og tanker til en annen person som har vært/er i samme sko. Butikken var kjempefin , hun selger sengetøy og kaller seg Nattugla.http://butikk.nattugla.no/
Jo, det er flere av oss :) Og det er morro og spennende, jubelen er stor når noen handler,- og når noen finner veien til nettsiden!
Siden det regner så fælt og lite minner om at det snart er advent så tjuvstarter jeg på julestria: Nå er det faktisk FRI FRAKT helt frem til januar!! Om ikke det er grunn til å smile så vet ikke jeg!  Jeg kommer til å sende varene som brev eller pakker, tar rett og slett sjansen på at fri frakt betyr mere for kunden enn at den absolutt blir sendt med postens klimanøytrale servicepakke. Hva tror du??
Ha en kjempefin høstkveld!!!

Fredag,- igjen! Etter en soldag i går ,som åpenbarte hvor mye snusk som befant seg på gulvene, har regnet atter falt ned over Meland. Jeg begynner å lengte etter kuldegrader og vinter. Alt er så bløtt så bløtt. Bløte pelser, bløte poter, bløte gulv....
Musedramaet ser ut til å gi seg, det som lukter er sikkert i ferd med å tørke opp til intet. Vi tømmer fortsatt feller på det øverste kryploftet, men kjelleren har jeg igjen våget meg ned i:)
Torsdag var jeg og Kaisa i Lyngdal på trening i hallen på Kvavik. Det er bronsemerket i lydighet som er "målet" for treningene. Nå er ikke jeg en hundeeier som higer etter å konkurrere,- men jeg liker å komme sammen med andre og trene. Kaisa synes det er gjevt å komme til nye områder, hun har svært godt av å lufte seg utenfor Eikens skoger. Det var åtte hunder i går, virker som om det begynner å bli litt liv og engasjement i klubben igjen- bra!
Santi var hjemme fordi jeg kjørte den nyinnkjøpte bittelille bilen vår. Der var det kun plass til en stk. golden. Vi er avhengige av to biler,- og begge skal helst ha plass til en hund eller to. 
Kaisa var litt betenkt over å hoppe inn i buret som vi klarte å presse inn,- men med en leverbit som lokkemiddel var saken grei...
Kaisa er fortsatt en god hund å trene. Lett og nett og kjapp. Men det er klart, man skal ikke holde på for lenge av gangen før det er tid for en pause...
Når vi kommer hjem lukter Santi nysgjerrig på Kaisa. "Hvor har du vært nå, jenta mi?" Neste gang bytter jeg bil og tar med Santi også, det er jo kjedelig å bli forlatt hjemme og gå glipp av morroa!
Kaisa har ikke fått løpetid enda. Det er jo gjerne slik, når en venter på noe så skjer det ikke. jeg følger selvsagt nøye med, men nå er det gått over tre uker siden Santi begynte og ingen tegn til at kaisa vil følge etter. Bare å smøre seg med tålmodighet!
Jeg har bestemt meg for å stå på stand med Hundens Netthandel når det er tenning av julegran om to uker. Spennende og nytt å selge fra egen butikk! Jeg er egentlig ikke et menneske som higer etter pr og oppmerksomhet. Men brått må jeg stå på som bare for å markedsføre butikken min. Det er uvant og utfordrende...! Samtidig må jeg jobbe intenst for at potensielle kjøpere skal finne butikken min i mylderet på google. Det er en stooor vitenskap og jeg vet så bittelite. Samtidig så er det utrolig morro å lære nytt innenfor helt nye områder. Apropo markedsføring og reklame så ble jeg intervjuet av en lokal ny nettside i Eiken, eikeninfo.http://www.eikeninfo.no/naer-bilder/ny-dyrebutikk-i-eiken/
Første telefonintervju på 42 år...!
Med bilde av Santi og Kaisa i avslappende possisjon etter tur til Kvassås vil jeg ønske deg ei riktig god helg,- med eller uten en firbent bestevenn.

Når nettene blir lange...

Jeg frykter at det sitter ei musebestemor og gynger på poteta si- i kjelleren vår. Mens barna holder takten og gleder seg til neste jul.....
De som kjenner oss vet at vi bor i et gammelt,  koselig(?) hus- fra 1940 tallet. Mye er restaurert og fikset,- men den fuktige kjelleren har vi aldri sett syn på å ta fatt i. Sinnasnekkeren hadde sannsynligvis gått fra vettet om han hadde besøkt den mørke, ekle og noe ustrukturerte kjelleren. Vi har tenkt på om vi kunne lage den bedre. Støpe golv og kanskje ha et trimrom med plass til tredemølla og sykkelen,- men det er dessverre for lavt under taket. Hver høst er det derimot noen som veldig gjerne vil besøke dette dystre rommet.....med små bein og lang hale.... Jo, jeg er en sann dyrevenn, men mus kan jeg betakke meg for. Jeg må innrømme å ha huset et par dansemus den tiden jeg fortsatt trodde at mine barn var like glad i dyr som jeg,- uten at det var noen stor sukse med det lille dyret som aldri ble tamt.
Vel, denne høsten har det vært noen mus i fellene. Det er SELVSAGT Arvid sin jobb å ordne med musefellene i kjelleren. Jeg bare skuler forsiktig bort på dem hver gang jeg har ærend ned i fryseren, og kjenner et bittelite stikk i hjertet når de ligger der klemt i hjel.
Hundeforsekken har jeg i sommer hatt sånn midt i kjellertrappa. Du ser, vi har et lite hus med få lagringsrom og boder. Ingen mulighet til å gjemme bort valpene når vi har kull:) Men nå er sommeren over.....Du skjønner helt sikkert hvor jeg vil henn. Joda, da jeg står og skal ta boksen ned i min sekk med Royal Canin for ser jeg ei mus som piler rundt og rundt, rundt og rundt. Jeg mener selv jeg ikke er noen dramaqueen,- selv om andre familiemedlemmer kan være litt uenig til tider. Men det var som om urinnstinktet slo til, jeg begynte å hyyyyle. Klarte ikke å stoppe, skikkelig feminine skrekkslagne hyyyyyl. Huffameg, nesten flaut å fortelle dette. Jeg kan LOVE at den sekken,- som heldigvis var nesten tom- ble kastet. Jeg håper virkelig ikke dette har vært matfatet i lange tider, greit nok at hundene mine har gode mager......
Som om dette ikke var nok har vi hatt en grusom stank i enden av kjøkkenet. Ett eller annet har hatt sin siste stund inne i taket. Vi bruker aldri musegift nettopp fordi vi er redd for at noen skal gjemme seg og dø inne i vegg eller tak. Likevel har noe gått seg helt vill i våre tømmervegger.
Nå er hundeforet trygt plassert i første etasje, lukten begynner å svinne bort og jeg har igjen våget meg ned i vår grøssende kjeller. Jo, jeg tror det er museår i år!!!

For å bytte tema fullstendig så har Santi vært modell for de koselige juleskjerfene jeg selger i butikken min. De er gode og myke og festes med borrelås. Santi har på seg størrelse Large.
Var hun ikke fin...??:))

 

 

 

Jeg har endret litt på kjøpsbetingelsene i hundens Netthandel. Nå kan du få fri frakt om du handler for 500 kroner. Er du så heldig å ha leveringdadresse i Hægebostad får du fri frakt uansett kjøpesum. Dette må nødvendigvis være litt fristende...??

 

Ukens tilbud er denne myke vaskebjørnen som ser ut som om den er kjørt over og blitt panneflat. Den har nemlig ikke noe fyll, men en spennende liten pip i toppen. Denne er kjempefin for både små og store hunder. Den kan brukes til drakamp, til å bære, å sutte på, riste og "drepe". For valper vil den bli en favoritt!!

 



Prisen er 79 ei heil uke, mot normalt 114. Adressen til butikken er hundens-netthandel.no, du finner også en link øverst til høyre på bloggsida mi. Ønsker deg ei fin helg uten små ekle inntrengere i hundeforet ditt eller middagen din:) Og for de som lurer: Kaisa har ikke begynt å løpe:)

Fine øyne!

I kveld har Kaisa vært og lyst øynene sine for å være sikker på at de fortsatt er fri og fine til hun forhåpentligvis blir mor igjen. Jeg regnet med og håpte  sterkt at alt var fint denne gangen også. Retrieverklubben krever at hunden skal ha en attest som er yngre enn ett år ved paring,- dermed  måtte vi raske litt på med å få lyst øynene hennes. Ting kan endre seg med årene. MEN, hun var heldigvis helt fin:-))
Å skrive blogg har sine fordeler, det er ei fin dagbok og huskeliste for når siste løpetid var. Jeg har regnet og funnet ut at Santi og Kaisa hadde sist løpetid første ukene i mars. Det er dermed åtte måneder siden forrige gang, og ikke så unormalt som jeg først trodde. Kaisa har imidlertid ikke begynt enda, men høyst sannsynlig så løper hun også sanrt.- Om hun ikke har tenkt å pine meg litt, er aldri godt å vite med den luringen.
Nærmeste sted for øyelysing er enten Bryne eller Grimstad. Denne gangen ble det Bryne, ca 2.5 timers kjøretur. Hvem som var sjåfør? Hm, det var nok min gode oppdretterassistent Arvid ....!!!
Jeg skulle på et kurs i mandal,trodde jeg. Men da jeg kom frem var døra låst og ingen å se. Om det skyldes en tidlig Alzheimer eller gal beskjed,- ikke vet jeg. Det ble iallefall noen gode mil tur-retur. Er det rart kilometrene på bilene våre stiger i skremmende fart? Men det er verd det, iallefall når øynene er fine!

Rabattkode!

Endelig fredag!?
Ukedagene flyr avgårde, plutselig var det jammen fredag igjen.  Siden det er helg og jeg fortsatt er i butikkåpningsmodus vil jeg gjerne gi en liten påskjønnelse til nettopp deg! Heeele helgen kan du bruke rabattkoden    helg     i nettbutikken. Mandags morgen er den borte,...så...... 
Helgen til to og firbente her i huset vil forhåpentligvis bli brukt til litt tur i et kanskje makabert vær.....Jeg sier forhåpentligvis,  mitt stakkars legeme har fått besøk av ett eller annet virus som ikke vil gi helt slipp. Men jeg kan jo alltids sparke ut Arvid:)
Snøen er borte, søla tilbake,mørke dager.men hvem er alltid like glade? Jepp, Santi og Kaisa. Kaisa har forresten ikke startet noen løpetid enda, men det sjekkes jevnlig. Kan jo være hun drøyer noen uker, -hun pleier å være mere oppe i pels når løpetida slår til. Vi får se, vi får se. Ha ei super helg!

PS:Klarer ikke laste opp bilder i dag, merkelig....grrr....

Butikken er åpen!!

JIPPI! Da er jeg endelig i gang! Det måtte bli vinter i Eiken før jeg endelig ble klar til å sette butikken live:-)
Det er en litt surrealistisk følelse at jeg plutselig er blitt en aldri så liten butikksjef. Sjef...mm, smaker godt av det ordet. Nå er det ene og alene mitt ansvar om ting går bra eller ikke. Spennende og utfordrende. Å ha et lager med hundeutstyr er nesten som å ha en liten godte-butikk. Nå håper jeg jo at lageret kan bli litt utskiftet etter hvert. Jeg har allerede tanker om varer jeg ønsker å handle inn når jeg får litt penger inn på kontoen. Jeg håper også at kunder kan komme med tanker om varer de savner.  Selv skulle jeg gjerne hatt plass til seler og senger, det kommer det kommer......

Markedsføring blir en viktig oppgave i tiden fremover. Lokalt og på nett. Jeg ønsker å tilby litt ekstra service til hundeeierne i hjemkommunen min, Hægebostad. De kan forvente seg et lite flygeblad i posten de nærmeste dagene. Handler de over et lite beløp skal de slippe å betale frakt, men få varene rett hjem. Skule gjerne hatt fri frakt i hele landet....men postens priser er dessverre helt ille dyre.... Jeg har endt opp med å sponse noe av frakten for at det i det hele tatt skal friste å handle oss meg.
Jeg har ikke allverdens budsjett å forholde meg til, så man må være litt selektiv med hvordan markedsføringen skal foregå.
Jeg måtte selvsagt foreta et prøvekjøp i går for å se at alt fungerte. Det gjorde det, selvsagt:-) Santi og Kaisa fikk glede av hver sin tyggepinne og hver sin ball. Jeg kan trygt skrive under på at tyggepinnen til 9 kroner falt i gooood smak. De er ikke bortskjemt på tyggeting og tang mine hunder. Så det er stor stas når de får leske seg med noe ekstra. ball med pip var også veldig interessant, kaisa synes det er en kjempefin belønning med ball. Santi går helst og bærer litt på den i rolig tempo. Størrelsen large var helt perfekt til en golden-munn:-)
For å snakke om noe annet enn butikk,- så har Santi fått løpetid. Litt uventet at den kom etter litt over 6 mnd, hun pleier å ha intervall på 9-10 mnd. Det som gjør denne løpetiden interessant er at jeg lurer fælt på om Kaisa følger etter,- som hun pleier. Planen er nemlig å pare Kaisa på neste løpetid. Hannhund er ikke helt bestemt enda, men det letes! Til mandag bærer det til Bryne for øyelysing. Jeg ser det som svært sannsynlig at øynene er fine denne gangen også,- så da blir det mye mulig valper på Meland utpå vinteren:-) Jeg sier mulig,- man vet jo aldri innen valpeplaner. Men jeg har god tro på at det skal la seg gjøre. Jeg har per i dag  tid og motivasjon til et nytt valpekull og ny jakt på gode valpekjøpere:) Nå er tre av fem valper fra Kaisas forrige kull røntget, - alle er fri for HD, det ble A på alle. Det ser dermed ut til at Kaisa og Otto har gitt barn med bra hofter. At Kaisa sine hofter er bra kan vi tydelig se når hun leiker seg i lyngen. Hun elsker å skli nedover med bakbeina rett ut bak seg,- slik  valper ofte ligger og sover. Det er ikke mye som er stivt der. Men i dag tar de det helt med ro. Kaldt regn på våt snø er ikke drømmevær, da er det aller best å ligge foran ovnen eller i skinnsenga. De er jo ikke dumme heller...
Ha en fin dag,- og stikk gjerne innom butikken min!  hundens-netthandel.no

Snart åpner butikken min!

;

Butikk, jeg? Ja, nettopp, min egen lille nettbutikk! Det har visst bodd en liten grunderspire i meg som endelig har fått næring og skal se dagens lys om et par uker!
Det hele startet med litt for mye tid....tid til å tenke gjennom hva jeg hadde lyst til å gjøre. LYST til å gjøre. Ikke hva man bør, hva som er fornuftig, inntektsbringende,- men rett og slett lyst. Det er så mye man bør og må, ikke burde, ikke må....Av og til tror jeg det er viktig å ta tak i noe man brenner og ivrer for. 
For noen uker siden visste jeg NULL og NIKS om hvordan man oppretter en nettbutikk.  Jeg visste ikke navn på en eneste leverandør, visste ikke hvor de fantes, hvordan man oppretter en nettside osv. Men jeg visste at å oprette en egen liten butikk med hundesaker som jeg selv hadde ønsket å finne i en butikk, det gjorde meg virkelig tent.
Dermed satte jeg i gang. Googlet og leste på nettet til alle døgnets tider. Registrerte domene, opprettet enkeltmannsforetak, lette etter leverandører, nettside....Ja, det har tatt MYE tid. men jeg har oppdaget at når det man jobber med er GØY, da er det så man må tvinge seg til å ta det med ro.....
Nå er jeg fullstendig klar over at den første iveren sannsynligvis vil legge seg,- at det kanskje kommer dager da man kommer til å tvile på hele likviditeten og prosjektets leverett.  Slik er det med det meste, man kan til og med tvile på om det var riktig å skaffe seg hund nummer to? Eller en...? Slik er vi satt sammen, betyr ikke at det vi gjør er feil.
De fleste nettbutikker har en levetid på ett år...det er nok mye mere arbeid i forhold til  inntekt enn de fleste forestiller seg. Og ja, timelønna mi har til nå vært  med negativt fortegn- og blir det gjerne en god stund:-)
Jeg har regnet på priser og moms til øynene har gått i kryss. Og funnet ut at jeg må starte med et begrenset utvalg og øke kapasiteten etterhvert om jeg ser at dette går. Håper på respons fra kjøpere, eller deg?, om hvilke varer de ønsker  og har behov for.
Jeg deltar på en kursrekke i regi av Lister næringshage, "fra ide til levebrød." Der er det mange grundere med spennende ideer, mange mennesker som går og ruger på forretningsideer. Mye spennende å lære, selv om min lille butikk ikke er av den mest utradisjonelle sorten....
Om et par uker kan du komme inn og kikke:-) Varene er bestilt, mange er på plass, prisene er klare, kategoriene og produktene med omtale er ført inn, jeg er nesten ferdig...eller, jeg er snart klar til å begynne!
Innimellom må jeg ta meg av skomakerens barn...lenge siden de har fått seg ny leke, godtbit, tyggerull og griseøre. De skulle bare visst hva som befinner seg like i nærheten....det får nok dryppe litt på dem også. Det finnes jo så utrolig mange flotte leker og tyggesaker, vanskelig å velge hva jeg vil gå for. Budsjettet setter sine grenser, men noe er et must for meg i min butikk: KW shampoo, refleks, retrieverbånd, dummy,god halvstrup,....ingen kjettingstrup...
Tilbake til skomakerens barn, de har det egentlig fortreffelig. Jeg og Kaisa hadde oss en tur til Lyngdal sist uke. Der var det trening med instruktør, hundeklubben satser på gratis treninger med instruktør,- sikkert for å få litt fart på oppmøtet. Kaisa koste seg, traff igjen gammel bekjent fra tidligere kurs,- og syntes det var helt topp å være i ridehallen igjen.
Jeg går ofte med litt dårlig samvittighet for at vi trener for lite på ting og tang. Særlig Kaisa elsker å bruke hodet, hun er kjapp og fin å jobbe med. Det er viktig å komme sammen med andre hunder/eiere for å få gnisten tilbake.
Fine fjellturer har vi stadig vekk. opp på topper, like tungt hver eneste gang....tror jeg er av dem som er født med evig dårlig form....men like godt når vi når målet.
Da må du ha en kjempefin dag/kveld. Og følg med , snart åpner Hundens Netthandel:-)))) Du kan tro jeg skal gi beskjed her på bloggen!!

Hei Du!

Tror du vi har gått i vinterdvale? Neida, ukene ruller avgårde for to og firbeinte på Meland. Nå ser jeg de har rullet ganske fort siden forrige blogginnlegg, men følg med,- vi har ikke satt punktum enda:-)
Høsten er her definitivt. Regnet har vært veldig trofast mot oss de siste ukene.  Om værmelderen varsler supert vær,- med fare for regn i vest,- jepp, da er det på oss det regner. Men når sola skinner i Kristiansand, ja, da skulle visst alle ha grunn til å være fornøyd med været.....
Til tross for dette evindelige regnet i de indre strøk så MÅ vi jo ut likevel. Turgleden er absolutt like stor hos de firbeinte. Gjørmedammer finnes overalt, herlig! Husarbeidet tredobles i grisevær, skotørkeren står på kontinuerlig, er det noen som kjenner seg igjen??

I dag regnet det imidlertid nesten ikke, det var stille og fin temperatur. Endelig fikk jeg tatt turen til "Voreknuten", en fjelltopp som ligger ganske i nærheten. Jeg prøvde å lokke med meg hele bøtteballetten,- men det var bare Arvid som ikke klarte si nei....
 Vi fikk en kjempefin tur. Kaffi og kake i sekken, niste som deles på alle som kan puste. Hundene vet at vi alltid deler på tur. De ligger aldri langt unna når nistepakka åpnes.....:-)
Snart er det tid for elgjakt,- jeg får  ikke lenger ha heia for meg selv...Men jeg har ikke sett snurten av elg i hele høst,- hverken dyr, spor eller lort. Tror nok ikke noen hopper over jakta av den grunn :-(

Hundene begynner å få tilbake litt pels etter røytinga. Santi har røyta som om hun var drektig denne gangen. Lurer på om det kan ha en sammenheng med flott-dråpene hun fikk for første gang i år. Hun ble uansett helt "naken", så ganske skramlete ut stakkars. Men nå begynner den gode Santi pelsen å kommer tilbake, med fine små bølger som er gode å putte fingrene i:-)


Gode Santi!

"Hva skjer?"

På toppen av Voreknuten!

Rastepause.......

Når høstregnet bøtter ned er det viktig å kose seg..........

Stompen!

Stompen har vært på besøk! Den minste valpen i kullet er blitt en stor herremann på over ett år! Han er ingen liten "skalk" lenger....:-)
En glad gutt, trygg og god.  Mor og mormor tok godt imot han. Det ble tur opp Reinshei,- som vi pleier når valper er på besøk. Og foto i hagen:-)

Lykke til videre med Stompen Ingvild! Takk for at jeg fikk se igjen lillegutten min!Og, velkommen igjen:-)

Kaisa  kom med den fuktige snuten sin i øret mitt i dag. Hun hadde et ønske: "Kan ikke jeg få lov til å skrive litt? Vær så sniiiill!! " Mine hunder pleier ofte få det som de ønsker, så værsågod, pennen er deres:-)

Kaisa foreller:
Mmmmm, nå var det jammen meg på tide at bloggen her kan bli skrevet i fra min synsvinkel. Og jeg MÅ bare fortelle hva mine elskede eiere har funnet på: De har kjøpt seg et nytt bittelite hus, som de henger etter bilen! Ja, det er helt sant. Vi trodde først at de ikke mente alvor. Her bor de i et flott hus med plass til alle, vi får lov til å gå nesten overalt, de har mat nok i massevis,- og så kommer de  plutselig kjørendes med dette hvite lille huset hengede etter bilen....Jeg har lært meg å tolerere det meste som mine kjære finner på,- og måtte bare svelge denne kamelen for å få være med på morroa.
Det finnes imidlertid en stor ulempe med dette huset: Jeg og Santi får ikke lov til å komme inn i det. Ja, du leste riktig.Ikke tale om. Vi har selvsagt prøvd, det finnes jo litt fornuft i dem, men nei. De setter derimot opp et lite ekstra hus utenfor huset,- som visstnok kalles markisetelt. Og DER får vi lov til å være. Som om det er noe bedre? Vi smiler litt til hverandre mamma og jeg,- og gjør som våre kjære sier.
Når de begynner å pakke saker og ting inn i huset, og prøver å feste bilen på det,- ja, DA må vi være på vakt. Det ville jo vært helt forferdelig om de dro avgårde uten oss. Jeg pleier å legge meg i bilen i goooood tid, mamma Santi ligger utenfor bilen ,- hun er ikke så begeistret for det lille rommet de har å tilby oss baki der. Forståelig nok.
Vi har heldigvis blitt med begge gangene de har dratt på hus-tur. Våre kjære er  flinke til å gi oss luft og vann underveis. Tenk, jeg spyr nesten aldri i bilen lenger. Iallefall ikke når vi drar på dette huset,- da kjører de nemlig så sent og forsiktig at det er en fornøyelse å være passasjer:- )

Arvid og Kristine snakker mye om været om sommeren. Kanskje fordi de ikke har pels,- det er iallefall mye klaging over hvor kaldt det er. Jeg og Santi er nå like glade hver dag, forstår ikke helt dette værmaset. Uansett,- sist tur gikk som vanlig mot solskinn. Hørte de mumle noe om Risør. Da vi fikk komme ut av bilen var på noe som heter campingplass. Og du vil ikke tro det: Der er det enda flere av disse mini husene!!! Man skulle jo tro at menneskene var gale, men de synes visst det er hyggelig å leve med mye mindre plass enn man har hjemme. Og så begynner de å styre med dette huset og teltet. Våre kjære snakker liksom så lavt til hverandre når de ordner med teltet,- selv om jeg kan se på kroppspråket at de egentlig er litt stresset. He he, kan være glad de ikke har hale,- da hadde alle skjønt hva det tenkte. Men når alt er på stell ser de så fornøyde ut at jeg nesten synes synd på dem.
Og det er faktisk litt hyggelig ! Vi er jo sammen med våre kjære hele tiden. De passer på så vi får skygge for sola, og vi får gå masse turer med ueeendelig mange flere spennende lukter enn vi har på Meland. Men, det er ett stort MEN: Vi får jo aldri løpe fritt!!! Vi er i bånd heeeeeile tida, dag som natt. Særlig mamma Santi synes det er veldig irriterende: Det finnes jo så mye god mat rundtomkring disse husene, de hadde knapt merket om vi tok litt fra dem. Men nei, Kristine setter noen store skruer i bakken. Og der må vi være , uansett.
Mine kjære har prøvd å lære meg at fremmede mennesker og hunder som oftest er hyggelige. Men jeg vet nå ikke riktig. Når jeg og mamma kommer tuslende fredelig i båndet vårt har jeg opptil flere ganger opplevd direkte frekke likesinnede komme mot oss med høy stemme. Santi sier jeg ikke skal bry meg om dem, og bare overse slikt spetakkel. Hm, jeg velger nå å løfte halen min litt høyere enn vanlig og puste litt tyngre. Bare for å understreke at jeg finnes. Heldigvis er de fleste på fire bein hyggelige, men jeg mener likevel det finnes litt for mange små hunder med for mye lyd. 
Når det kommer til menneskene så finnes det jo så utrooolig mange som synes vi er så flotte. Joda, jeg synes også at jeg er fin og fortjener mye kos og klapp. Man blir likevel litt smigret når det stadig kommer mennesker og spør om å få klappe. Jeg fatter ikke at Kristine til slutt måtte sette grenser for alle som ville kose,- akkurat det synes jeg var simpelt.
Etter å ha vært i Risør kjørte vi med en stor båt over et stort vann. Ikke visste jeg at det fantes så store båter. Det gynget bittelitt,- og Arvid satt sammen med oss i bilen slik at vi ikke skulle bli redde. Sukk, han er jo så trygg og søt, passer  godt på oss. Vi har faktisk ingenting å være redd for når våre kjære er med oss!
Hold deg fast: Jeg har vært i Sverige!!  Der var det mange hunder og mennesker som snakket norsk, alt var nesten som hjemme. Likevel, før vi skulle hjem måtte vi spise flere tabletter som Kristine stappet inn i deilig svensk leverpostei. Slik at vi ikke skulle ta med oss noe dritt fra Sverige. Greit for meg, smakte riktig så godt!
Siste kvelden på tur tok vår kjære oss med til en stor festning. Der var det maaaaange mennesker, og myyyye musikk. De mumlet noe om "allsang på grensen."  Jeg merket  på Kristine at hun var spent. Vet ikke riktig hva hun var redd for, Santi og jeg syntes det var helt topp å være på konsert. Vi satt visst litt langt bak, men det var likevel mange mennesker rundt oss. Det hele var ganske avslappende,- og vi sovnet både mamma og jeg. Da de hadde noe som het pause var det mange som måtte kose med oss og skryte av hvor rolige vi var. Håper kristine og Arvid også hørte det,- og kan tenke på hvor gode vi egentlig er neste gang vi løper etter enn katt eller noe sånn......
Om natta sov vi godt i det lille teltet utenfor det lille huset. Hver morgen fikk vi en god tur med Kristine før de andre kom ut. Arvid tok oss med på en joggetur også en dag.( Du må love å ikke si det til Kristine: Han slapp oss løs ei lita herlig stund....).
Og tenk: Til slutt kom vi hjem!!!!! Jippi!!!!! Jeg og mamma løp og løp og løp, endelig var vi helt friiiii:-)) Likevel, det er faktisk ganske digg å være med våre kjære på tur . Vi kan jo få grå hår på snuten av alt de finner på, men det er tross alt det beste i verden  som finnes å være sammen med dem!!


Takk til deg Kaisa!  Som dere leste så har vi altså vært på nok en campingtur med hundene. Det skal ikke stikkes under en stol at det kan være utfordrende å ha med to hunder på tur,- men det hele gikk egentlig veldig smertefritt.  Vi er er nye campingfolk. Mye må læres. Det er mange feller å gå i. Vi har gått i noen, - men alt kan jo løses. Vi begynner å få del i campinglivets gleder og utfordinger, og jeg kooooser meg på tur:-)))

Men om du skal avgårde med ny campingvogn så er det lurt å vite:

- Hvordan får man ned dobbeltsenga når den er satt på kant?
- Hvordan hekter man av vogna fra bilen???:-)))
- Bremsene på vogna trer ikke i kraft før du har fått en viss fart.....
- Ikke sett kjøleskapet på batteri når du kjører, bruk gass om du klarer å tenne den....
- Lukk alle luker godt før du kjører!
 - Nyt friheten:-)

Selv om gradestokken viser 10! grader,- så er vi midt i juli,- midt i ferien. Tempoet bør være langsomt, også når det gjelder blogging. En liten oppdatering fra "fjellbygda" kommer nå likevel,- om noen ikke skulle ha tatt ferie fra nettet:-)
Vi har hatt ei nydelig uke i Frankrike. Det var varmt og godt, varme dager, varme netter, varmt vann. endelig kunne vi bruke våre letteste sommerplagg uten å få gåsehud, endelig kunne jeg svømme i sjøen uten å fryse. Vi besøkte idylliske byer ved navn Gourdon, Vence og Eze. For ikke å glemme Monaco,- og Nice. Utenfor leiligheten vår vokste det lavendel og oliventrær. Jo, det finnes mye vakkert utenfor Norge....

Uka gikk fort, -snart var vi tilbake til Meland og norsk sommer....
Santi og Kaisa bodde på Mandal hundehotell. De hadde myyye å fortelle da vi kom hjem, jeg håper og tror det var positivt. De var iallefall blanke i pelsen, luktet godt, virket glade og kvikke. Særlig Santi gikk og smilte de første dagene, det er nok hun som har størst"problemer" med å bli forlatt på et pensjonat.
Jeg fikk et veldig godt inntrykk av kennelen. De har få rom,god tid til hver hund. Flere korte og lengre turer hver dag. Utfører aktiviteter som hundene liker. Stor luftegård på naturtomt. Hyggelig betjening som tok seg svært god tid ved levering. De gav uttrykk for at hundene hadde vært veldig fine å ha med å gjøre. Santi hadde også denne gangen brukt litt tid før hun fant ut at det ikke var mulig å komme ut av det innegjerda området, men matlysten hadde vært fin hele tiden. Ikke så rart,- de fikk nemlig ferskfor. Og hadde seng på rommet. De var jo på hotell.....Likevel, det er alltid godt å ha de hjemme igjen!
Vår neste utflukt gikk til Grimstad, på camping. Vi måtte prøve vår nyinnkjøpte lille campingvogn. Det var selvsagt litt spennende hele pakka, men dettte gikk kjempefint. Vogna er liten og grei å dra på, hundene fant seg fort til rette på campingplassen. Mine hunder kan dessverre ikke stå i grønne grinder da Santi hopper over....Men jeg hadde med skruer og liner. Om natta hadde de plass i forteltet. Selv om teltet  var plugget fast og stengt var de  festet i hver sin line. Temperaturen ble ikke varm i teltet, da det ene vinduet var åpent og vi ikke hadde morgensol. Jeg sov litt på "nåler" første natta, redd for at Kaisa skulle komme med et par bjeff om hun hørte lyder fra vogna på morgenkvisten. Naboene lå tett innpå....Det gikk bedre og bedre for hver natt, 3.  og siste natta lå Kaisa og sov tungt da jeg kom ut i teltet. Da var den nattlige rutinen innarbeidet. Hundene fikk ikke  lov å komme inn i selve vogna,- og dermed ble teltet deres "hjem."
Vi gikk mange flotte turer i Grimstad, langs sjøen og i byen. Å være på kafe med hundene er ikke hverdagskost,- men hundene tok det med stor ro uten noe stress. Mye å se på, hunder og mennesker i alle slags fasonger. Joda, sosialisering kan hunder gjerne få selv om de er godt voksne!  Å reise på camping med to hunder er ingen umulighet, man må bare tenke og planlegge annerledes enn når ferien er hundefri. Hundene ble selvsagt psykisk trøtte av alle inntrykk,- og sov godt mellom slagene.

Vi bodde på Marivold camping. Der var det flott turterreng, nydelig sjøutsikt og mye fint å se på. Båter, det var nytt for hundene...spennende....

Vi reiser nok snart avgårde igjen på jakt etter sol og noe høyere dagtemperaturer enn vi har hatt i det siste!

Ferietid!!

Ja, nå har lærerens største belønning kommet: Ferien!!!!  Det er like herlig hvert år, den magiske tiden like før midtsommer. Dagene er fortsatt på det lyseste,- og hele sommeren ligger foran oss. Og når den daglige  kontrollen av Yr.no er i gang,- da er sommeren virkelig startet!
Jordbærkartene begynner å komme, plenen bør klippes litt for ofte,- og hundene koser seg i hagen såsant ikke himmelens sluser åpner seg....
En landsens hund med fri tilgang på gjørmehull og stadige fristelser etter nok et besøk av møkkasprederen på nabotomta......lukter og ser ikke alltid like godt ut. I går var det derfor klart for en skikkelig omgang med vann og såpe. Været var ganske bra, vasken foregikk derfor ute. Med både varmt og kaldt vann i utekrana har de ike så mye å klage på,- men det er jo alltid like gruuusomt å bli vaska fra topp til tå. Etterpå er det full gledesdans og rullinger i gresset, yoho, feeeerdig:-)
Det hjalp med en vask, særlig Kaisa responderer bra på en såpeomgang. Santi, derimot, skulle nok helst ha blitt puttet i vaskiemaskinen på minst 90 grader. Men slikt blir det jo ikke mye glede utav, så jeg må nok bare godta at hun ikke blir helt rein innerst i den kjempekompakte pelsen hennes før en eventuell enorm røyteperiode....
Før rundvasken fikk de også en liten omgang med saksene mine. Formingsfaget var ikke min sterke side,- mine frisørkvaliteter står heller ikke til høy karakter. Likevel, det hjelper!! En eksteriørdommer hadde gjerne fått noen rykninger,-  jeg vil nå likevel hevde at det går bedre og bedre for hver gang:-)

Her nyter en nyklipt og nybadet Santi sommerkvelden på favorittstedet sitt.

Kaisa ble nå ikke så værst hun heller? Har litt igjen på halen.....Og potene...

Som før nevnt har mine hunder en dårlig vane med å finne mat der de helst aldri skulle lete. Grensen har blitt nådd for meg,og nå unngår vi problemet på en veldig enkel måte: Barnegrinder fra Ikea. Du kan gjerne spørre hvorfor ikke dette har blitt gjort før? Det er nok litt slik at man gjerne vil prøve å løse problemet uten å lage stengsler i huset. Men disse grindene var bare helt supre. Ikke skal de skrues i veggen, bare stilles inn til riktig bredde. Enkle å åpne,- og hvite og pene. Til 250 kr. Som valpegrinder må de jo være geniale. Det har dermed vært null stjeling fra kjøkkenbenken, hundene har allerede forstått at det er blitt et privilegium å få lov til å være på kjøkkenet. Ikke værst bare det. Best av alt,- ingen utbrudd og sinte rop når hunden står der med bolledeigen i munnen....

Til slutt må jeg nevne at vår tidligere omtalte hyttedrøm har fått en noe enklere utgang enn først antatt: Vi har kjøpt oss en liten campingvogn:-) Med solskjerm det kan festes teltvegger på. Dette er en såpass liten vogn at vi ser positivt på å kjøre med den,- og jeg gleder meg stooort til å feriere med den der hvor solen skinner! Santi har vi hatt med på turer i en gammel combicamp tidligere. Dette blir imidlertid nytt for Kaisa,- og utfordringer vil det sikkert bli mtp overnattinger. Det skal vi nok løse, foreløpig ser jeg bare frem til å kunne få ALLE med på tur uten å måtte lete etter hundepassere:-))

Men i neste uke blir det hotellopphold på Santi og Kaisa, Mandal hundehotell. Jeg får selvsagt klump i magen mtp dette. Jeg har saumfart kenneler og kom frem til at dette var stedet. Få hunder, et personale som virker særdeles grundige og vil gi hundene alt de trenger. Med gardin på rommet.....

Denne divaen godtar KUN det beste!

Og mens hundene nyter roomservice skal jeg nyte ferien det ikke ble noe av sist sommer pga valpekullet: Reisen til Frankrike. Valpekullet har allerede blitt ett år, 19. juni kunne de feire sin første fødselsdag. Det ble  servert leverposteikake og lange turer,- jo, de har det bra! Gratulerer med ett år alle Husbakkens herlige!!!

Gratulerer med dagen, Santi!!

Vår kjære Santi er sju år i dag!! Jeg kan absolutt ikke fatte at det er sju år siden jeg hentet den lille store isbjørnvalpen hjem til Meland. Det føles nesten som i går....Jeg husker så tydelig da Brit hentet henne ut av hundegården og plasserte henne i armene mine. Jeg skulle ha en av tre tisper....men om hun hadde vært stripete og prikkete så hadde nettopp hun vært den aller aller beste!! Slik er det å få valp,- valpen MIN er den beste på jord, uansett.  Men hun var slettes ikke stripete, hun var en vakker valp- og ble en vakker hund med en enorm pels og en svært kraftig beinmasse.
Det var med Santi drømmen min gikk i oppfyllelse,- å oppdrette et valpekull. Santi har vært med på det meste,- lydighet, spor, agility,... og TUR.
Dette høres nesten ut som en nekrolog, hun er i aller høyeste grad levende fremdeles. Sulten på livet,- og sulten på mat.
Hvilken fødselsdagspresang gir man til sin kjære hund? Jo, en god tur på heia, med gjørmebad, spising av fersk sauelort og bading i klart fjellvann.

Gratulerer med dagen, Santi, min stoooore godklump!!

Vi nyter varme varme dager i Eiken. Gradestokken har nærmet seg 28 grader i skyggen. Jeg storkoser meg med sommer i mai, dette har vi ventet lenge på! hundene er late dagen lang, flytter seg fra skygge til skygge. Det er kun morgen og kveld at de er ivrige på å lufte seg, det er ellers best å bare ta det med ro når det ikke går ann å ta av seg en varm pels....
i dag tok vi dem med til lygnevannet, tenkte det var på tide å innlede badesesongen for både to og firbeinte. Jeg knipset noen bilder med mobilkameraet,- da jeg har vært så "uheldig" å "forlegge" minnekortet til kameraet mitt på et utenkelig sted:-(

Kaisa svømmer så gjerne, slik en god golden skal....

Mens Santi vil ha alle fire poter i bakken....

Koser seg i skyggen.

Kommer du?

I morgen venter nok en varm dag, det er bare å nyte så godt man kan. God pinse!

Det har vært dårlig med innlegg her i det siste,- men jo, vi lever. Helgene har for det meste blitt brukt til konfirmasjoner,- og snart er det tid for konfirmasjon til vår Fredrik. 3. juni er datoen,- en stor dag for han- og oss. Jeg styrer ikke så mye, har jo vært gjennom dette for to år siden.  Jeg har oppdaget at fotografering i hytt og pine- det har jeg visst ikke gjort oppigjennom åra. En bildeserie hører jo hjemme på konfirmasjonsdagen, gjerne sammen med besteforeldre, tanter, onkler osv. Men hva tror du jeg har mest bilder av etter at jeg opprettet hjemmeside/blogg og fikk valpekull? Riktig, hunder. Skulle jeg ha konfirmert Santi og Kaisa  hadde det vært rikelig utvalg.....
Men jeg har nå stått på, scannet og lagret- og nesten (?) felt en tåre over svunnet tid..... Sang har jeg diktet, menyen er planlagt,- så da er det bare å senke skuldrene.
utstilling har det ikke blitt tid til denne våren, hverken å se på eller å delta. Kaisa har vært i fin pelsform. Et par kg ekstra har hun også fått på kroppen,- fin jente. Santi har bestemt seg for at hundefor er annenrangs,- og har faktisk tatt litt av,- bare bra det.
Jeg skal snart ut og svette i skogens oppoverbakker, mens regnet dusker i nakken. For her er det bare REGN , ei lita uke med finvær var visst nok for denne landsdelen. Og som om ikke det er nok er Arvid på tur i Italia, i steikende solskinn og varme. Innspurten på giro de italia skal de visst få med seg i dag, så jeg måtte bare følge med på TV... Jeg kjenner bare hvordan misunnelsen kryper oppover ryggraden,- men må nok bare kle på meg for å lufte de på fire.

Det har faktisk blitt lite hundefotografering i det siste,- men jeg drister meg til å legge ut et bilde av godgutten Balder som kommer på besøk til oss om ei uke. Det blir veldig bra å se både han og familien,- tenk at de tar den lange turen fra Eidfjord til Eiken, kjempeimponerende. De er forresten imponerende alle de Nydelige valpekjøperne. Det er ikke ment som noe selvskryt til meg selv for at jeg var "flink" til å velge de rette,- man har ingen garanti. Likevel,- det er jo morro at ting kan gå bra også for oss "små" oppdrettere! Ha ei riktig god helg!!!

Det finnes mange aktiviteter man kan gjøre sammen med hunden sin. Golden er en allsidig hund som er med på det meste. Også mine hunder stter stor pris på å trene litt lydighet, litt agility, hente en dummy, gå et spor. Det er likevel en aktivitet som tar aller mest tid- og kanskje er den aller viktigste? Nemlig: Tur. For oss som bor noe "øde" er det langt til ulike kurs, langt for å komme sammen med andre som trener hund,- det kan til tider være en litt ensom hobby....Men jeg ville jo aldri vært mine firbeinte foruten,- de drar oss stadig med på eventyr av ulik karakter. De kan til og med skape interesser og drømmer....

Her en fredag tok jeg med hunder og mann:-) opp til Haddelandsheia. Her har vi gått endel på ski og føtter. men denne gangen tok vi turen på motsatt side av kjent område, alltid fint å gå i nytt terreng:-) Både vi og hundene setter jo pris på litt variasjon! Og der var det jammen meg mange veldig koselige stier å gå på, trivelige hytter og idylliske vann. Her ser du ei veldig koselig flytebrygge som hundene utforsket med den største frimodighet.

Vi ble nesten litt trollbundet:-) Kanskje det hadde vært trivelig å ha ei egen hytte? Et sted å nyte livet, slappe av , en feriemulighet der hundene kan være med? Mmmm:-)

Da søndagen kom tok vi med de firbeinte på en god gammeldags søndagstur med kaffe på termos(jada, vi har passert 40..) for å finne litt nytt terreng. Turen gikk til Gautestad i på Evje. Der støtte vi på nok ei skogshytte for salg. Ifølge megleren skulle den ha "unik" beliggenhet. Joda, den var unik dårlig, men Kaisa og Santi syntes det var såååå festlig å snuse rundt på tomta. Og jammen var den ikke åpen også, så da ble det full visning for alle mann:-)) Kaisa er klar for visning!

Jo, hundeturer kan skape nye drømmer å kose seg med. Så får vi se hva tiden bringer, om drømmen engang blir oppfylt,- og hvor??

Etter at Santi nok en gang hoppet over hundegården via hundehuset har vi nå gitt det bort. I dag reiste det avgårde til neste hund som forhåpentligvis er mere interessert i komforten enn det mine prinsesser var. Jeg kan jo forstå at dette huset ikke er særlig fristende for noen som pleier å sove i silkeseng... Så da har jeg endelig fått en sikker hundegård,- noe som til tider kan være en fin løsning. Jeg tror til og med ikke Santi klarer å hoppe to meter høyde stillestående. Forresten, hvem vet.....

Tenk at vi skulle få sommer i mars!! Når temperaturen nærmer seg tjue skyggegrader, krokusene og hvitveisen blomstrer, hundene tusler rundt i hagen og finner seg en skygge,-da er det fint å være menneske!!

De firbeinte har også den siste tiden sørget for at vi får aktivisert bekymringsevnen vår,- denne gangen var det luringen Kaisa som "lurte" oss godt.

Som tidligere nevnt kom hundene noe nysende og litt snørrete hjem fra kenneloppholdet i vinterferien. Det gikk noen dager, så var symptomene borte og de sluttet å "fnyse".

Et par uker senere var de med Arvid på tur på Rossevatn i Eiken. Kjempemorro å gå på nye steder, mye rart å snuse og lukte på- og spise.....Ifølge Arvid hadde Kaisa oppdaget noen kadaverrester som hun visstnok fikk smakt littegrann på.....(Jeg har en følelse av at min gode hundelufter Arvid forårsaker litt ugagn til tider, om jeg skal finne noen å skylde på....)

Kaisa hadde begynt løpetida, og immunforsvaret var nok noe redusert. Riktig, et døgn etter kastet hun opp en gang,- og fikk diare. Kaisa pleier å ha en meget god mage, det er heldigvis ikke ofte jeg har hunder med diare.(Foruten når de spiser "paven" fra krabbefest hos naboen.)

Hun løp ikke på do i tide og utide, og kaste opp gjorde hun bare en gang. Hun drakk og spiste,- var egentlig i fin form. MEN: Tre netter våknet hun presis klokka to!! og måtte ut. Jeg er så takknemlig for at babytiden er over for min del...man blir rimelig trøtt av å bli våknet om nettene. Jeg fikk tak i Zoolak, og magen begynte å bli normal. Lørdag skulle vi ha valpetreff, været var nydelig, alt så lovende ut....Men- Kaisa ville ikke stå på beina lørdags morgen. Da jeg "lokket" henne opp med en godbit stod bakbeina og ristet. Hun virket ikke som hun hadde smerter så lenge hun lå i ro, ville gjerne spise en brødskalk, hadde ikke feber, fine slimhinner, ikke uttørket, ikke hard i magen og viste ingen tegn på smerte når jeg klemte på magen. Men var det rart vi ble bekymret? Satt det fast noe i magen? Men hvorfor ville hun ikke stå? Jeg kastet meg over telefonen og snakket med ikke mindre enn tre veterinærer.....de hadde ingen logisk forklaring på beina, men syntes hun virket å være i en god allmenntilstand og ville sett det ann.Ttror dere jeg har nerver til å se noe ann når min prinsesse Kaisa ikke vil stå? Hva om hun plutselig flatet ut,- da ville jeg vel aldri ha tilgitt meg selv? Eneste klinikk som hadde vakt og "røntgenapparat" var i Vågsbygd. Kaisa kom seg inn i bilen på egenhånd , men virket veldig tufs. Hundelufteren min brakte henne til Kr.sand mens jeg måtte gjøre i stand til valpekjøperne skulle komme...

De ble tatt veldig godt i mot av en dyktig og hyggelig veterinær. Kaisa viste store tegn på ubehag når han bøyde på leddene hennes i bakbeina. Han kommenterte forresten at hun hadde veldig fine hofter, det var jo noe...:-) Magen hennes var det derimot ikke noe i veien med. Ingen smerter og tegn til ubehag, diareen var nesten borte. Røntgen tok han derfor ikke, og konklusjonen hans var mer enn merkelig: Kaisa var lemster og støl etter en topptur onsdag!! Arvid hadde tatt dem med seg opp på Kvassås,- det var lenge siden sist gang, men likevel! (Arvid igjen, he he.) Kaisa er i fin form, sprek og turvant. Hvordan var det mulig?? Teorien til veterinæren var at "forkjølelsen" fra kenneloppholdet sannsynligvis hadde satt seg i leddene hennes. Dette var ikke uvanlig, ikke farlig,- ville gå over av seg selv. Det kunne likevel medføre at hun fikk muskelsmerter ved belastninger som hun normalt ville ha tålt veldig bra. Å løpe i bratt stigning hadde sannsynligvis blitt for mye for henne,- derfor stølheten om morgenen. Ting falt på plass, Kaisa er i tillegg ei tispe som ikke har særlig høy smerteterskel. Kjempefornøyd med at det ikke var noen alvorlig diagnose på gang var det pare å betale et par tusenlapper med smil om munn og kjøre tilbake til Eiken og valpetreff:-)))

Det var ei tufs Kaisa som kom hjem. Hun syntes det var veldig kjekt å hilse på valpekjøperne,- men hadde IKKE tenkt å være spesielt høflig med barna sine. Full av selvmedlidenhet ga hun klar beskjed om at ingen av de yre barna skulle så mye som tenke på å leke med henne! Valpene tok selvsagt signalene hennes til etterretning,- akkurat som de gjorde for ni måneder siden.

Det var utrolig fint å få sett igjen de tre tispene. Amy, Kira og Belina hadde vokst seg store og flotte. De var akkurat så glade som en ung golden skal være, trygge og fine. Et resultat av at de har hatt en god oppvekst.Jobben jeg startet fra de ble født har valpekjøperne fulgt opp på en super måte. Belina har fått ny eier,- det var kjempefint å se at hun har fått en flott familie å bo hos siden det dessverre ble vanskelig for den første eieren å beholde henne. Godt jobba Hilde!!

Vi tok oss en liten skogstur med snø(!) og barmark, grillet pølser i hagen og beundret og snakket om de flotte barna. Santi viste seg fra sin værste side og fikk stjelt ei pølse og smakt på kaka. Hun er nå en profesjonell mattyv, kunne konkurert på elitenivå.

Hun kunne også ha konkurrert i "hvordan komme seg ut av hundegården." Senest for en time siden klarte hun å hoppe over igjen , gjennom nettet som jeg hadde festet på toppen for å hindre henne i å ta sats fra hundehuset. Nå må huset ut, ingen tvil. Vi kan ikke risikere en skadet hund, det har vært nok unødvendige veterinærutgifter på en stund!

Her er noen bilder fra valpetreffet. Tusen takk til dere som kunne komme, kan godt være dere blir invitert nok en gang ;-)

Her er Kaisa, i svart hvitt som et symbol på den triste dagen hennes...

Kira, som ikke tør å hoppe ut av bilen, tjihi!
Søskenlikhet! Ikke sikker på hvem det er....

Vi måtte jo prøve å stille fint opp.Kanskje noen lurer seg avgårde på en utstilling???? Ikke like lett å vise seg fra sin beste side, men her er de:

Først Belina

Kira

Amy

Spennende i skogen!

Amy i godt driv!

Kira prøver lykken...

Godbitsøk i skogen

Hilde med bestemor Santi omgitt av to barnebarn. Ooooops, her var det jammen meg litt snø, myyyye mer enn i Stavanger:-))) Huff, fikk nesten litt dårlig samvittighet over terrenget jeg tok dem med ut i....