Ultralyd i påskesol

Jepp, da har vi tatt ultralyd! Vi hadde fått time klokka ni, gjett hvem som var presis utenfor veterinærkontoret?  Jeg var jo ganske så siker på at ho var drektig og hadde egentlig bestemt meg for å droppe ultralyd denne gangen. Men jeg klarte jo ikke det, ville vite helt sikkert om det var noen bankenede hjerter inne i magen hennes. Vi barberte henne ikke, men det var likevel enkelt å se at der var fostre der inne. Noe iherdig forsøk på å telle ble ikke gjort, jeg har ikke tro på den tellinga uansett. Men som vi kunne se bærer hun på et normalt kull foreløpig, jippiiii:)))
Hun hadde jo kun en paring, men etter som prøvene viste var det på rett tidspunkt.
Dermed er det ingen tvil, Kaisa er 4 uker drektig og det er 5 uker igjen til fødsel! Nå er det ingen vei tilbake, tida går vannvittig fort,- om ikke lenge har vi forhåpentligvis valpene her!
Jeg har allerede vært i kontakt med flere potensielle valpekjøpere. Det er veldig hyggelig,- og også veldig spennende. Å selge valper er ikke som å selge biler....Det er så viktig å finne den rette person, den rette familien til den rette valpen. Jeg blir nødt til å vite en god del om kjøperens tanker om hverdagen med en goldenvalp/unghund/voksen hund.  Dette er kun mitt 4. kull, jeg er forholdvis ny i gamet, men merker likevel at jeg har blitt erfaringer rikere etter hver gang.
Og så er det utrolig kjekt å ha kontakt med ivrige kjøpere i løpet av svangerskap, fødsel og etter levering. Nå som jeg vet hun er drektig blir alt enda mere virkelig, både for meg og valpekjøperne:)
Det er påske og vi opplever tidenes flotteste påskevær. Det er synd at Kaisa ikke kan bli med på milelange skiturer, det er ikke helt det samme å gå tur uten hund,- men jeg skal love deg at hun får sin daglige mosjon likevel.
Matlysten er fortsatt laber, jeg kan kjenne at livmora er stram, hun er utrolig trøtt og sover myyyye. Joda, hun er veeeeldig drektig, snuppa mi!
Søndag hadde vi litt bursdagsfeiring for Arvid i hagen. Selv om Kaisa matvegrer så er hun veldig interessert i annen spiselig mat. Som dere ser så plasserer hun seg strategisk...:)

 

 

3 uker drektig?

3 uker siden paring i dag. Jeg har fortsatt magefølelse på at Kaisa er drektig.
Hun går inn i sin 4. uke. Tiden nå kan være litt sårbar. Fostrene skal feste seg i livmorveggen, i ett av de to livmorhornene. Morkake dannes. Nå skal de "knyttes" til tispa. Det er ganske vanlig at hunden føler litt ubehag nå, kvalme og oppkast er ikke unormalt.
Kaisa hadde en vannvittig appetitt de to første ukene. Så avtok den gradvis, og i dag bare ser hun på maten sin. Hun er nok litt kvalm. Det er alltid en fare for at man studerer hunden sin ihjel, går og ser etter tegn man gjerne vil se. Dessuten går alle hunder gjennom hormonelle endringer etter en løpetid. Likevel, hun matvegret akkurat på samme tidspunkt i forrige svangerskap.

Det er mye soving om dagen. Ikke helt den samme farten på tur. I dag tok vi en liten skitur, men uten potesokker og med litt for mye pels under beina ble det mange pauser for å bite av snøklumper- og en kort skitur. Det er jo fortsatt veldig kaldt, nå er jeg så LEI av vinter og snø!
Heldigvis spår de knallvære hele påskeuka, da får vi ta årets siste skiturer med bål, pølae og kakao:)
Svangerskap er ingen sykdom, det er viktig å holde hunden i god kondisjon under hele svangerskapet. Likevel er jeg redd for at hun skal presse seg for hardt nå. Hun pleier å holde tritt med oss i skiløypa, i utforbakker er det full pinne, hun skal IKKE ligge etter. Men hvor bra er det nå i 4. uke? Tvilen gjør at vi ikke kommer til å ta henne med på milelange turer. Bedre å være for forsiktig enn å ta sjanser.

Santi savnes fortsatt, selvsagt. Jeg savner å se den fine leiken de hadde sammen, hvordan Kaisa pleide å dra henne med ut etter nakkeskinnet for ivrig leik, hvordan de løp side om side-eller forresten: Kaisa løp alltid litt foran. Jeg savner Santis sterke dulting når hun ville ha kos eller oppmerksomhet, den enorme pelsen jeg kunne grave meg ned i. Og mye mer.

Håpet er at det vil komme mange barnebarn som fører slekta videre:)

Joda, de fremspe spenene strutter mer og er en anelse mere rosa? Disse spenene er små til vanlig altså!



Kaisa bruker store deler av dagen på å soooove og slappe av:)

 

 

 

Her er hun i kjent positur, "klø meg, leeeeenge!"

 

12 dager drektig?

Tenk om vi kunne hatt like mye sol om sommeren som på vinteren! Vi har hatt utrolig mye fint vær de siste ukene, sol fra klar himmel.
Det har blitt mange skiturer på Haddelandsheia. Kaisa storkoser seg på tur,- men hun har satt ned tempoet etter endt løpetid. Jeg velger jo å tro at nettopp det tyder på små bebiser, men alle hunder går gjennom hormonelle endringer etter løpetid, drektig eller ei.

Men om hun nå skulle være drektig, hva skjer med fostrene nå? Har det blitt noen foster?

Eggene hos hund må gjennomgå celledeling før de kan befruktes. Etter befruktningen fortsetter celledelingen i egglederen. Delingen tar ca 8-12 dager, forsteremnet består da av 16 celler, og på den størrelsen føres det inn i livmoren. Inne i livmoren fortsetter celledelingen. På denne tiden flyter forsteremnet omkring, det er ikke festet til livmorveggen ennå.

Etter ca 3 uker (17-22 dager) er forsteremnene omtrent 1 cm lange, og kan minne litt om en liten fisk i utseende. De er nå fordelt likt i to livmorhorn, og begynner å feste seg i livmorveggen.

 

Fosteremnene flyter mye sannsynlig omkring i livmoren til Kaisa siden det i skrivende stund er tolv dager siden paring. Det er ikke lenge til de skal feste seg i livmorveggen. Når så skjer er det ikke uvanlig at hunden kan bli litt småkvalm og få nedsatt matlyst. Nå har Kaisa en voldsom appetitt, noe som heller ikke er uvanlig på dette stadiet. 

Spennende tider!

Det er viktig at Kaisa holder seg i fint hold under drektigheten. Hun skal derfor fores og mosjoneres som normalt. Likevel, jeg drar henne ikke med på de største anstrengelser nå. Det er viktig at hunden ikke utsettes for unødendig mye stress i perioden da eggene fester seg i livmorhornene. Og som den hønemor og myrsnipe jeg er så skal jeg selvsagt sørge for etter beste evne at så ikke skjer!

 

Jeg klarer dessverre ikke å laste opp bilder, den er litt krøllete til tider den blogspoten. Håper det bedrer seg til neste innlegg :)

 

 

Romanse i måneskinn...

Det har vært stille på bloggen min en stund. Flere grunner til det.
Etter at Santi døde så brått mistet jeg litt piffen på bloggskriving, jeg måtte taden tiden jeg trengte for å finne lysten til å skrive igjen. Selvsagt så er savnet etter Santi der fortsatt. Jeg blander ofte navnene, roper "Santi" til Kaisa."Å nei, huff" tenker jeg,- hun er jo ikke her mer.
Det merkes veldig at hun er borte. Jeg ser nå hvor mye plass hun har tatt, både fysisk og "mentalt." Hun var jo en ekstrem stor tispe.
Vi har et lite hus med små rom,- en hund er betraktelig mye mindre enn to. Kaisa har ingen å lekeherje med ute ,- og savner nok dette. Hun har kikket litt omkring, men jeg prøver å ikke tillegge henne så mange menneskelige følelser og tenker at mye skyldes løpetida hennes. Santi var fæl til å stjele mat, hun hadde de utroligste teknikker for å lure til seg det som lå på bord og kjøkkenbenk. Nå forsvinner det ikke så mye mat lenger.... Jeg kinne aldri sitte på golvet og kose med en hund alene. Da kom den andre umiddelbart og krevde å få ei hånd til å klø seg. Nå har jeg myyye tid til å ligge inntil pelsen til prinsesse Kaisa. Det har vært en god trøst,- iallefall for meg:) Og på tur- en hund er veldig lite å gå tur med. Jeg har ikke lenger med meg en flokk!! Det var rart første gangen vi gikk tur med niste og kakao en av de mange fine soldagene vi har hatt i februar. Santi kom alltid og satte seg tett inntil meg. Og slik kunne vi sitte og kikke, lenge. Mens Kaisa gnagde på en pinne. Nå er det ingen som setter seg helt inntil ,- men Kaisa holder seg litt mer i nærheten av meg enn før. For nå er det vi som er flokken,- vi to.
Jo, det er endringer å gå fra to til en hund. To hunder er faktisk mye mer enn en, men veldig fint....

Tilbake til Kaisa si løpetid. For ja, hun fikk endelig denne løpetida, ca. ett år siden forrige gang. Plutselig måtte vi tenke og regne. Skulle vi ha kull likevel? Valpene ville da bli født rundt 1. mai og solgt i månedskifte juni/juli. Det er jo en fin tid å ha valper på,- og en fin tid å selge. Vi tenkte vel egentlig ikke så lenge før vi bestemte oss for å prøve! Jeg er jo litt rar,- men det er en utrolig spennende følelse når løpetida endelig er der og man planlegger paring. Og det var godt å få tankene bort fra savnet etter Santi. Denne gangen var jeg fast bestemt på å ta progesterontest for å finne riktig tidspunkt for paring. Det er jo ikke sikkert vi oppdaget løpinga første dag hun begynte, men i så tilfelle så tok vi testen dag 11. Jeg så at hun begynte og bli klar. Det er ganske nervepirrende å vente på prøvesvar som kommer dagen etter. Hva om vi var sent ute? Selvsagt var vi ikke det, man er jo som regel aldri for seine....
 Prøven ble tatt mandag formiddag. For de som er ekstra interessert så viste den nivå 16. Den dobles i løpet av 48 timer, sånn ca. Og mellom 25 - 50 (ca..) er det riktig tid for paring. Siden hun ville være opp mot 30 torsdag kveld tok vi turen til den utvalgte hannen som er bosatt på Ålgård tirsdag kveld. Klokka var blitt sju,.- mørket var kommet. men  måneskinn og gatelys lyste såpass opp på det lille friområdet vi brukte at hundene fikk løpe, snuse og bli kjent. Kaisa var riktig så fornøyd,- men herremannen ikke heeeelt gira. Dermed ble det retur uten resultat og tilbake neste kveld. Ifølge prøven skulle  denne dagen være helt maksimal. Og joda, i nattens mulm og mørke ble det en fin paring. Siden denne paringen var så vellykket ga vi oss med den .
Jeg ser ikke at det er vits i å pare mange ganger når vi vet at tiden er på sitt beste og hundene viser med språket sitt at tiden er riktig.


Den utvalgte hannen er Dantasis Double Trouble to Zenana. (Danny)


Dette er en hund som ikke er helt typelik Kaisa. Han er engelskimportert. Fargen er ganske mørk gylden. Han er sameid av Børge Espeland og Børge Rosland.



Moren hans er ganske så mørk En nydelig tispe.

  Faren er lys.


Danny har god størrelse,noe jeg liker. Goldenhanner skal ikke være for små og uten kjønnspreg, synes jeg.Han har helt nydelige bevegelser. Tok Cert forrige helg i Bø. Selvsagt fri for HD og også røntget fri for AD. Det er en gutt med fart i uten å være stresset på noen som helst måte. Veldig glad. Kaisa er også ei jente med fart og arbeidslyst,- så her blir det kanskje valper med stor arbeidsglede? Det blir utrolig spennende å se hvordan de blir,- finner vi mest av Danny eller Kaisa? Blir de kremfarget eller gyldne? Litt av hvert?
Nå er det iallefall ingen vei tilbake. Det blir uker med hard jobbing,- men vi gleder oss!
 I utgangspunktet skal vi ikke beholde selv, men om de blir pene så..... Mer oppdatering kommer garantert. Jeg har iallefall en god magefølelse på at hun blir drektig. Om ikke det blir valper ved paring i måneskinn en klar februarkveld, ja da er det ikke ment til å bli:-))