God påske!!

Påske er en god høytid. Som lærer har jeg alltid vært priviligert med god og lang påskeferie. Det er en ferie fullstendig uten kav og mas, bare slappe av hjemme eller ute på skitur. Denne påska ser det ikke ut til at det blir mange skiturer på oss, været er ikke akkurat det beste. Men pytt, vi har nå hatt nok av muligheter tidligere i vinter, nå lengter vi helst etter varme vårdager.
I går var det ikke mye som minnet om vår...vinteren tok sine siste krampetrekninger. Det snødde , våt og tung og sleip snø.Fysj fysj. Også i dag kom noen gedigne snøfiller dalende, men nå tror jeg faktisk det er slutt for i år.

Forrige gang jeg gav lyd fra meg reklamerte jeg litt for agilitydag i Lyngdal. Dessverre fikk jeg influensa-som jeg ikke har hatt på kjempelenge:-( - så det ble ikke noen agilitydag for meg. Nå er det også slutt på tirsdagstreningene i Lyngdal, så om jeg skal komme sammen med andre hunder og trene og sosialisere både meg og hundene må jeg ta turen helt til "Listalandet". Litt i lengste laget, men en tur i ny og ne kan jeg kanskje klare. Skulle så gjerne flyttet Hægebostad litt nærmere Kristiansand. Eller kanskje motsatt? Men veien er jo som regel lengre fra Kristiansand til Hægebostad , eller hva???? Når det er sagt så har vi eeeendelig fått oss en bedre bil, kanskje det blir litt lettere å ta ut på langtur?

Jeg har et aldri så lite inngjerdingsprosjekt på gang. Vi har ca et mål innegjerdet hage. Dette må jo være drømmen for enhver hundeeier..? Menn sukk, vår alles kjære Santi lærte seg som unghund at gjerder lett kunne hoppes over. Og det var før vi begynte med agility...Og hun hopper HØYT.
Og når snøen ligger der blir det enda lettere å komme seg over.
Vi er velsignet med tålmodige naboer som ikke får raserianfall om det kommer en golden i hagen...Men nok får være nok. Så nå har vi prøvd å gjøre gjerdet en smule høyere . Foreløpig ser det faktisk ut til at gjør susen. Selv om vi har hundegård er det utrolig greit å kunne slippe hundene rett ut i hagen fra to av husets tre innganger. Og hundene beveger seg jo lite i en hundegård, der hverken leker de, går på do eller gnager på en pinne. Eller graver...i et bedd... Så får vi se, jeg er iallefall ved friskt mot. Og forhåpentligvis vil det ikke se ut som et fengsel rundt hagen vår før vi er i mål.

Nå har jeg meldt Kaisa på utstilling i Stavanger, 2. mai. Jeg var veldig i tvil om hvilken klasse, men endte opp med åpen, da Santi er såpass nedrøytet at jeg lar henne stå over. Jeg har jo som sagt ingen utstillingsmani- men heller utstillingskrekk. Men for all del: Utstillinger er viktige, og jeg ønsker jo selvsagt å få hundene mine bedømt av ulike dommere, ikke minst mtp. eventuell avl. Planen er å melde på begge i kristiansand, da tror jeg Kaisa kan få gå i unghundklassem, og Santi i åpen. jeg kan jo ikke stille to hunder samtidig, og Arvid er ikke helt trygg- om noen er det.

Skal man på utstilling så må man klippe sine håpefulle. Så nå må jeg finne en løsning for å få de litt "sjebelige". Sikkert er det at saksen ikke bør legges i min hånd. Jeg klarer ikke engang å stusse mannen min i nakken...oi oi oi, han tok det heldigvis med godt humør. Nei, det spørs om ikke jeg må besøke Brit , Santis oppdretter. Litt langt å kjøre, men hva gjør man ikke for skjønnheten?

I kveld kommer "fetter" Chico til Meland. Han vet nok ikke hvilken labb han skal stå på når han får teften av de gyldne damene. Tenker vi får trene litt sammen. Kaisa og Santi er fortsatt i apporterings-humør, så det kan jo bli morro!

Til slutt: Ha ei riktig god påske!!!


Når våren kommer kan vi begynne å trene på hjulet igjen.
Her er de i full aksjon.

Kaisa:




Hjelpestemeg, skal dette lurvelevenet på utstilling? Her må det vaskes og klippes!!!




Oi oi oi, treffer du, Santi??




Jada, hun treffer alltid!!

Rally-kurs.

Nå var det jammen meg på tide med et lite blogginlegg her. Tida flyr, vi er godt uti mars, det begynner å tine- og sølete labber er atter engang på plass. Heldigvis er den værste røytinga over, så nå er det kun labbene som står for største utfordringen med tanke på rengjøring.
Hundene får fortsatt løpeturer og skiturer. Arvid har ei god løype som tar halvannen time når han går i sånn tålig god fart, det gir hundene ganske så god mosjon. Jeg er utrolig heldig som får "hjelp" i forhold til den fysiske fostringen deres. De trenger jammen meg endel trim for å være i god form, og det er godt å være to til å dele på den biten!!

Tirsdag var det avslutning på rally-lydighet kurset. Det ble satt opp en bane med nitten øvelser, en helt reell bane. Vi fikk gå banen tre ganger, veldig morro å prøve så mange øvelser etter hverandre. Kaisa går helt strålende når hun vet jeg har godbit i handa...så her må det trenes på å redusere belønningen. Ho er såpass flink at ho godt kan gå en hel bane uten belønning i form av godbit. Det er kanskje jeg som gjør meg avhengig av pølsebiten i venstre hand?
Første runde gikk jeg med en godbit i venstre hand, og hun ble belønnet en gang i løpet avbanen. Dette gjorde jeg i og med at det var så lenge siden vi hadde fått trent rally...Instruktør Anne mente imidlertid at hun ville gå like bra- om ikke bedre- om jeg kuttet ut godbiten og belønnet henne ved mål. Dermed holdt jeg hånda i samme posisjon som tidliger, men uten godbit. Og det gikk superbra! Hun holdt kontakten hele runden(som tok ca to minutt). Jeg brukte selvsagt stemmen for å belønne, men hun fikk intet å spise. Øvelsene gikk ganske bra. Jeg er visst litt "utålmodig" og rask av meg...., Kaisa får f.eks knapt satt seg før jeg strener videre til neste øvelse. Veldig bra å ha noen som ser på og kan veilede, det er ikke så lett å korrigere seg selv alltid... Morro var det, men nå er kurset slutt,:-( Så da er det bare å trene videre hjemme... Jeg vil igjen anbefale rally-lydighet, det er en morsom gren, kanskje især for de som synes at vanlig konkurranselydighet kan bli litt tungt og vanskelig.

Til søndag er det stor agility-dag i Lyngdal. Det er påmeldt 20 ekvipasjer som ikke skal konkurrere, men trene i en klasse en bane. Nivået er visstnok alt fra utøvere på landslaget til....meg. Jeg har litt kalde føtter, det blir jo nesten som et stevne. Kaisa er jo ikke helt klar for vippa enda,slalomen er ikke innøvd, men vi kan sikkert bruke deler av banen etter vårt behov. Det hadde nok vært morro å bare sett på også. Både kiosk og lotteri er visstnok på programmet, så det blir jo en fin reklame for hundeklubben.

Ellers leter jeg etter den store motivasjonen for å redigere litt på hjemmesida mi. Siden jeg planlegger nytt kull på Santi er det på tide å oppdatere den litt. Det er bare litt tiltak å komme igang, men jeg får se å gjøre noen endringer i løpet av helga.
Og snøen tiner, fantastisk!! Det er en grønn flekk på plenen, og juletreet jeg kastet rett ut av stua har kommet helt fram. Mye som kommer fram når snøen smelter:)) Men sånn skal det absolutt være!!




Jeg må mimre litt.
Her er minstejenta Fira, som nå er blitt en elegant dame som i disse dager går og venter på HD-resultat..

Vinterferie

27. februar reiste vi fra hår, hunder, vinter og Norge..til varme Lanzarote. Alltid trist å reise fra sørgmodige golden-øyne som ser på at bilen pakkes uten at de får bli med. Men- det er godt med ei hundefri uke iblant. Det var foreldrene mine som passet og stelte de etter alle kunstens regler. Så de led slettes ingen nød, og oppførte seg visstnok ganske så bra.

Vi hadde ei varm og fredelig uke på lanzarote. Dagene gikk stort sett med til å slappe av ved hotellet, ut og spise om kvelden, et par utflukter og littegrann shopping. Altså en ganske så normal syden-ferie. Og det var virkelig godt å bytte ut varmedressen med andre typer klær...

Heldigvis hadde våren funnet ut at det var på tide med et besøk mens vi var borte. Og søndag etter hjemkomst hadde jeg og Arvid en fin fin skitur på haddelandsheia. Sola varma skikkelig, det kjentes virkelig ut som om den værste vinteren definitivt var over. Santi og Kaisa var selvsagt fra seg av glede over å få oss tilbake. De snakket og hylete og rullet rundt og visste slettes ikke hvilken fot de skulle stå på. Åh, det er nydelig med noen som ALLTID er begeistret for oss...

Santi har mistet hele underulla nå. Den bare datt av, bokstavelig talt. Har aldri sett på maken. Jeg kunne dra ut pelsdotter, nesten imponerende å se hvor fort det gikk. Så nå har bamsen vår forlatt oss for ei stund, og vi har fått en strikkepinne i erstatning..Litt sånn tynn og lang og ikke helt i utstillingsfrisyre,- for å si det mildt. Man kan jo håpe at det gror seg til like fort som det falt av, men det pleier dessverre ikke å være på den måten.

Begge er i storform, fulle av energi. Santi ble mer og mer i farten etterhvert som pelsen forsvant, ho er valpete og leiken og lukker ørene når det måtte passe. Kanskje nok en trassalder:-) På tide jeg begynner å gjøre alvor av å finne en ny make til henne, skulle jo tatt seg ut om løpetida kom et par tre måneder før forventet denne gangen. Målet er å la henne bli mor til nok et Husbakken-kull- og jeg kjenner det kribler i magen når jeg tenker på det. Får håpe Santi er enig...





Det var fint å bo her for ei uke...