5 uker drektig

Ukene går... i dag er det fem uker siden Kaisa sitt siste stevnemøte med Otto. Vi er allerede i slutten av mai, men værmessig er det lite som minner om varme mai-dager.... Regn regn regn, vind og kalde grader...Men snart har vi nok sola her igjen :-)
Kaisa er altså fem uker drektig. På tisper med normalt hold som bærer et normalt stort kull er det vanlig at man nå kan begynne å ane konturen av en drektig mage. Og Kaisa har endret kroppsfasong, hun er blitt mere "firkantet", og har lagt på seg en kg. siste uka. Matlysten er så som så. Brødskive med leverpostei og annet godt fra kjøkkenet, det er snadder. Men hundeforet, som hun like etter paring hev innpå med stor lyst, det er visst ikke noe særlig godt lenger...
Jeg vil jo at hun skal få i seg en daglig porsjon, og skjemmer henne litt bort med å tilby henne matskålen flere ganger om dagen, og til slutt så blir den tømt. Jeg håper hun snart får appetitten tilbake, da det selvsagt ikke er dumt å få i seg fullverdig kost i svangerskapet. Det er ikke så uvanlig at drektige tisper vegrer seg for mat i den femte drektighetsuke. At Kaisa nok er litt ekstra kvalm til tider avsløres ved at hun er ekstra interessert i å gresse.... Hønemora (jeg) blir da litt skeptisk til at hun skal spise gress som ikke er bra for magen hennes, og prøver å unngå for mye beiting når vi er på tur.
Santi er, heldigvis, ikke drektig,- og har behov for mere mosjon enn Kaisa. Dermed får hun nytt alenetid med meg eller Arvid på lengre skogsturer. Men Kaisa er veldig var for når Arvid finner frem joggeskoene og løpeklærne...da begynner hun å prate, overlykkelig for at det er turer på gang. For å unngå å stresse henne med at hun ikke blir med lurer vi oss avgårde med Santi uten at Kaisa får se oss, så slipper hun unødvendig stress ved å bli igjen hjemme. Vi vil jo ikke stresse den drektige dronningen unødig, her skal svangerskapet bestå av ro og fordragelighet- noe som også de små valpefostrene vil nyte godt av!
Kaisa er ei kosejente, hun kan gjerne legge seg på ryggen med beina i været - og venter tålmodig på at noen begynner å klø henne. Og det er godt å stryke en mage med valpefostre....Om et par uker kan jeg begynne å kjenne etter liv, det er en fantastisk følelse å kjenne at det dupper forsiktig mot handa. 8. juni arrangerer farsund og Lyngdal hundeklubb bronsemerkeprøve i lydighet. Her var det planen at Kaisa skulle prøve seg, men hun blir selvsagt ikke med nå. Jeg har begynt å lure på om jeg skulle prøve med Santi, bare for gøy. Vi har ikke trent så mye i vår, og hun har endel "feil" som vi trenger litt tid å få rettet opp. Men for all del, hun kan jo alle øvelsene. Så selv om hun har lett for å henge etter på lineføring, og setter seg skeivt...kanskje vi skulle tatt litt intensiv trening og hivd oss på? Jeg skal jo være der uansett, og tenkte å ta Santi med meg. Det er lenge siden vi har vært på Kviljo nå, turen ut til Lista blir noe lang:-/
I skrivende stund ligger hundene rundt meg og sover, og inni snuppa sin mage er det forhåpentligvis mange av disse:
Hundefoster, 39 dager.

Ultralyd

Så var dagen kommet: Jeg tok Kaisa med meg til dyrlegen for å se om det virkelig var noe der inne. Selv om magefølelsen min hele tiden har vært god, var det litt greit å vite mtp hvordan man skulle planlegge sommerferien.

Kaisa lå så fint på gulvet mens hun ble kikket på, ikke noe farlig dette:-) Spennende er det jo, og veldig morro når man straks kan bekrefte at det finnes noen små pulserende hjerter og fostre der inne!!! Dermed er det definitivt alvor: Kaisa og Otto skal bli foreldre til små goldenbarn. Og det er ingen tvil om hva jeg skal holde på med i sommer! Hurra!!!!

Her er en av de håpefulle. Ja, er den ikke nydelig???:-)))

Så var det atter en gang tid for å finne frem bunad og nystrøken skjorte...og utføre det kunststykket det er å forbli fri for hundehår den stund man befinner seg hjemme før feiringen av nasjonaldagen kan starte. Nå må det imidlertid sies at ingen av hundene er i røyteperiode, hårene sitter bra fast- og deilig er det!
Jeg har tidligere nevnt at Santi hadde en cyste i det bakerste juret- men har jo helt glemt å fortelle at den nå er borte vekk. Da løpetiden kom forsvant hele ugreia, ikke så enkelt å forstå, men noe hormonelt er det kanskje? Uansett, herlig å vite at det ikke alltid lønner seg å krisemaksimere. Unødvendige bekymringer har man forsåvidt nok av, de fleste viser seg gang på gang å være ubegrunnede!
Kaisa er i dag sånn ca 24 dager drektig. Magefølelsen sier meg fortsatt at ho er godt drektig, men jeg har likevel bestemt meg for å ta en ultralyd sånn rundt uke fire.
Dette fordi vi har fire flybilletter til Frankrike liggende...billetter som ble kjøpt i januar. Det viser seg at vi rett og slett ikke får tid til å bruke dem da vi forhåpentligvis kommer til å ha mange små valpeføtter i hus på den tiden....
Jeg har defor funnet ut at jeg må VITE, og så sette i gang med å få solgt dem. Så om du er interessert i billetter tur-retur Nice fra Kristiansand, 30. juli - 6. august, ja, da er det bare å rope ut!!! God pris!!!! Som dere ser, man ofrer litt av hvert når hundebasillen har fått tak.... vel, det går flere fly...!
Kaisa er fortsatt i fin form, selv om hun er svært småspist og noen dager vegrer helt å spise den vanlige hundematen. Dette er ganske vanlig i 2-3. uke av drektigheten, det er nå fosterblærene skal feste seg . Annen mat derimot, det er fristende og populært. Det rare? er at Santi også begynte å matvegre samme dag som Kaisa.
Så det viser seg tydelig at alle tisper går gjennom mange av de samme hormonendringene etter endt løpetid, noe som gjør det svært vanskelig å skille mellom ekte og falsk drektighet. Jeg synes imidlertid at Kaisa har endret litt fasong, noe som egentlig er altfor tidlig. Joda, det er rart hva øyet kan se....
Vi passer nå iallefall godt på henne. Hun lever ikke på silkepute, men de hardeste løpeturene med Arvid har hun ikke vært med på. Men gode turer, det får hun selvsagt hver dag. Det er lite hun får løpe løs i skogen av frykt for huggorm , og svømming blir det heller ikke mtp infeksjonsfaren. Hysterisk? Muligens litt i overkant, men det er ikke nødvendig å ta noen sjanser. Hun skal tidsnok få svømt og boltret seg i skogen igjen! Jeg har SÅÅ lyst til at dette skal bli bra!
Jeg begynner å få noen mailer/telefoner fra interesserte valpekjøpere. Dette er veldig hyggelig og spennende. Jeg håper ikke aktuelle kjøpere føler de blir grillet som i et slitsomt jobbintervju, ....det er bare så veldig veldig viktig at valpene kommer i de beste hender! Jeg vil jo gjerne holde en viss kontakt med "barna", og må få den rette følelsen for at utgangspunktet er bra! Det er mitt ansvar å sørge for at valpen får en så bra start som mulig, noe jeg ikke tar lett på. Det er også mitt ansvar å finne riktig hjem til hver valp. Mye å tenke på, men det er gode tanker!

Ha en fin 17. mai, med eller uten hundehår!

Ventetid!

Jeg har tidligere nevnt hvor mye venting det er i firbindelse med å drette opp et valpekull.

Man venter på løpetid, venter på riktige dager, venter på drektighetstegn, venter på voksende mage, venter på å kjenne liv, venter på fødsel osv osv.

Tid er jo et relativt begrep, og når man venter går tiden ofte laaaangsomt, særlig om man venter på noe spennende...?

Det er ikke lett å se endringer på en hund tidlig i svangerskapet. Men jeg venter jo på at jeg skal gjøre det, og er det ikke slik at man gjerne ser det man så gjerne vil se..?

Joda, Kaisa er mere rolig enn vanlig. Hun leker ikke fullt så mye med mor Santi. Spenene har blitt mere rosa, og har de ikke vokst litt da? Og jammen hadde hun ikke så veldig lyst på frokost i dag, kanskje litt morgenkvalm...? Og hun er da fortsatt hoven? Hm. Det føles veldig lenge siden siste paring, en liten evighet. Men når jeg tenker etter...så var det visst bare rett over to uker siden. Jo, tid er en merkelig greie!!

Kanskje jeg skulle bli flinkere til å leve i nuet, og ikke hige fremover mot det jeg håper skal komme? Det kommer tidsnok dager da jeg sitter med et livlig valpekull som krever meg til alle døgnets tider- dager da jeg kanskje lengter bittelitt tilbake til dagene da jeg bare gikk og ventet??

Ha ei riktig god uke!!