Jeg gleder meg til lørdag da det blir et aldri så lite hundetreff for Husbakken-hunder. I skrivende stund velger jeg å ikke stole på yr som melder bra vær alle dager unntatt lørdag:( Jeg har planlagt tur på heia med grilling utenfor hytta til søster Signe,- det gjør seg best i oppholdsvært. Men men, vi kan vel ikke gjøre annet enn å kle oss etter været - og satse på at de melder feil:)
Det er koselig med besøk av "familien." Denne fredagen lånte jeg Sasja med meg på tur.Det er alltid glede når Sasja kommer, Kaisa synes denne dattera er helt konge. De storkoser seg på tur, full fart. Sasja må ha kontroll på at jeg følger med , rørende at bestemora tross alt er viktigere å ha på plass enn mor sjøl..:))
Sasja er en badeløve. Og da kan jo ikke Kaisa være dårligere. Hun må bevise sin styrke og overlegenhet med å gripe pinnen først. Joda, ikke lett å overgå dronning Kaisa....
Ja, det er flott å møte igjen familien. Hundemøter kan imidlertid være langt mindre trivelig om ikke begge er like vennlig innstilt og snakker samme språk....
Jeg var på kurset "hundens språk" med Arne Orrestad. Det ble arrangert på Fosseland i Kvinesdal i regi av Flekkefjord og Kvinesdal hundeklubb. Jeg hadde sett frem til dette kurset , som observatør. Kaisa var med ene dagen for å slippe mange timer aleine hjemme. Men deltager var hun ikke- heldigvis....
Det var to interessante dager som tok for seg hundens språk og signaler. hundemøter ble studert via filmklipp og video-opptak av hunder som deltok på kurset. Arne Arrestad var en dyktig kursholder med mye humør og kunnskap.
Hundene som skulle delta måtte ikke være interessert i å "spise" andre hunder.... Men akkurat her syntes jeg kurset hadde en svakhet og et risikomoment. For her var det eieren selv som vurderte hvor "omgjengelig" hunden var, altså om den var trygg nok til å møte en fremmed tispe/hannhund.
Første dagen var det tispe som møtte tispe. Her var det et par tilfeller der det etter mitt hode bar galt avsted. En lykkelig ivrig tispe ble lagt i bakken og "kylt" av en annen som ville kontrollere den andre. Tispen hylte, den andre knurret- ingen bittskader men tispen ble tydelig engstelig . Ifølge eierne hadde den veldig engstelig adferd hele kvelden, ville ikke engang ut på terassen men viste tegn på redsel- noe som var heeeelt unormalt for henne.
En annen fikk også kjørt seg litt. Da det senere kommer frem at disse tispene også tidligere har vært i klammeri med andre begynner jeg å tvile strekt på hvor mye målet skal hellige midler. Joda, vi kunne tolke adferd og analysere situasjonene, men ALDRI om jeg ville latt min hund være med å "eksperimentere" på den måten. Hanne-møtene gikk bedre, men også her var det en som måtte henge seg fast på en lykkelig Newfoundlandsgutt....
Men det var to lærerike dager. En liten konklusjon er at trygge sosialiserte hunder har det så mye bedre......Dessuten har hunder ulike nedarvede/avlede egenskaper som selvsagt er med på å bestemme hvordan de reagerer i ulike situasjoner. Dette er ofte raseavhengig. Men GOD sosialisering er utrolig viktig. Og fremfor alt: Ikke la hunden din hilse på alt den møter, iallefall IKKE i bånd...Og jo nærmere en utrygg hund er eieren, jo fortere smeller det....og det virker som om det smeller fortere hos enkelte raser, skal ikke nevne hvilke...:)
Det var stor forskjell i størrelse på disse hundene.
Men her gikk det veldig fint:) Tror ikke denne godmodige hannen så noen vits i å stresse med den lille fjøra....
Sist helg var jeg en tur i Oslo. Siden vi tok en tur i Frognerparken måtte jeg selvsagt besøke hundehjørnet.
Så vil jeg ønske deg ei fin mai-uke, med fine trygge hundemøter!!
