Tre hunder ligger og sover i stua. To store og en liten. Den lille snorker.... Hverdagen min er blitt endret totalt. Valpeboblen har sprukket, permisjonen min er slutt....og bare Balder er igjen av de Nydelige.

Valpeleveringene har gått veldig fint. Alle har de funnet seg bra tilrette i sine nye hjem. Jeg må jo innrømme at det kan ta litt på når den ene etter den andre kjører avgårde....Det er da man begynner å lure bittelittegrann på hvorfor man gjør dette, for tredje gang.... Om en ikke hadde blitt følelesesmessig berørt så måtte nok hjertet vært litt steinete, - men det skal ikke være slik at valpekjøperne skal ha dårlig samvittighet for å hente diamanten sin! Det er nydelig å se stjernene i øynene på valpekjøperne. De er spente- gruegleder seg...plutselig var dagen der da de står med isbjørnen i armene sine!
Apropo baby-de vokser fremdeles så fort så fort. Balder blitt ganske så stor, det er så man kan merke hver dag hvordan poden blir større og større. Og lille Balder får sin del av den viktige sosialiseringen. Ikke dårlig å være med Arvid en hel dag på jobb,- og sjarmere mange mennesker! Bilburet begynner å bli et trygt sted også som alenevalp- noe som er veldig praktisk. Kaisa og Santi viser fortsatt glede over den lille poden. Men Kaisa sin amming og skittspising forsvant i ett nu da det ble to valper igjen. Hun hadde mye melk, stakkars, og det ble store dammer og melkeveier etter henne. Jeg gikk enda mere ned på formengden, og hun har fått veldig gode turer. Virker som om det har stabilisert seg mere nå, men hun har jo selvsagt melk. Butikken er imidlertid stengt for godt, selv om Balder prøver seg innimellom.

Det er forresten svært så behagelig med valp i huset når man har andre hunder. Han tasser rundt i huset som om ingenting har skjedd. Og det har det forsåvidt ikke heller, untatt at søsknene hans plutselig dro sin kos. Og neste lørdag er det Balder sin tur, da skal han ut på reisen til Eidfjord. Der tror jeg han vil få det veldig veldig godt!

Og vi skal snart ha en etterlengtet liten ferie, til Barcelona. Kaisa skulle også hatt en belønning, hun har vært en strålende mor.

Bloggen min kommer nok til å endre litt fokus etterhvert, nå blir det mere tid på de voksne hundene...Men selvsagt: Det skal komme oppdateringer om de Nydelige, kanskje med noen bilder også? Eller hva, valpekjøpere??:-))

Det var en gang en hage full av lekende valper...

Nå er det bare en igjen...som sover hos mormor...




Lille Baldergutten!

Ja, nå nærmer det seg valpelevering med stormskritt! Sannsynligvis er dette siste oppdatering før førstemann drar på lørdag. :-(

Jeg vet det er mange som gleder seg fælt og er ganske så spente. De fem små aner jo ingenting, og ligger i skrivende stund og sover i en klump ute i valperommet/ganga. Mette av dagens inntrykk, gode og trøtte.

I går var det tid for helsesjekk og vaksine, samt chipping. Det var ikke mange minutter etter at de entret veterinærkonoret før de sovnet i en stor haug under undersøkelsesbordet. Så de siste ble helsesjekket og sprøytet nærmest i søvne...Alle var heldigvis friske, de små hjertene slo så fint på alle mann. Vekta varierte litt, den minste var 4.8, den største (Amy) 6.4. Siste ormekur har de også fått nå, den neste skal tas etter ei ukes tid i det nye hjemmet. Banminten smakte dessverre ikke bedre denne gangen enn den har gjort tidligere, men de fikk slippe til i matfatet like etterpå og fikk svelget bort pastaen ganske raskt.I dag har vi hatt besøk fra slekt i Sandefjord, dvs hundeslekt. Brit og Kjell fra kennel Chaveni hadde tatt den laaaange turen til Eiken for å hilse på de små valpene- og oss:-) De hadde med seg de tre hundene sine, deriblant halvsøster til Santi. Også valpene fikk hilse på tre "nye" golden . Like barn leker best.....det var iallefall ikke særlig skummelt for de fleste av dem med nye hunder av samme rase på plenen. Den ene fikk riktignok et ørlite panikkanfall da han plutselig oppdaget at dette hverken var mor eller mormor, men det gikk seg heldigvis fort til:-)

Jeg fikk god hjelp av Brit til å ta nye bilder av barna,- og her er de fem i en alder av 7.5 uker:

Husbakkens Nydelige Stompen:

Husbakkens Nydelige Balder:

Husbakkens Nydelige Amy:

Husbakkens Nydelige Belina:

Husbakkens Nydelige Kira Cash:

Og her er et lite familiebilde:-)

Så var det bestemt....

Som dere ser- nå har vi begynt å kjøre bil! Det har blitt flere turer, og det har gått veldig bra! De roer seg rimelig fort, ikke noe spy hittil. Ekstra fin trening er det når kjører innom noen for å vise oss frem:-) De har også blitt godt miljøtrent på snekkerlyder siden vi har skiftet vinduer i første etasje. og gressklippere, samt lyder av biler og traktorer. Utrolig så fort de venner seg til ting og tang i denne alderen. De har fått snust på en flat og en liten cavalier. Lekt mye med Santi. Og litt med mor, men hun virker sliten om dagene. Spiser godt, får gode turer, men den gamle Kaisa-gnisten har ikke helt kommet tilbake- enda! Skjønner henne godt, det er mye å passe på!

Endelig kan jeg "avsløre" hvilke hjem de ulike valpene skal flytte til. Etter å ha truffet valpekjøperne og sett valpene utvikle seg har jeg nå tatt en "sjefsavgjørelse" på hvor de skal bo. Ikke for det, her er det ingen valp som definitivt må til en bestemt familie. De er ganske så like i valpegemyttet sitt, og ikke er de helt ulike eksteriørmessig heller. Flere av kjøperne har nevnt navn for meg, men jeg husker ikke riktig så godt for tida...så det hadde vært fint om alle gir meg navnet sitt så fort som mulig. Og her skal de Nydelige bo:

Den sjarmerende godklumpen "største jenta"(var iallefall størst) skal flytte til Marnardal, hos Signe Marit og Arvid og de tre jentene deres!
Minste nydelige gutten skal flytte til Ingvild på Øvrebø.

Største gode gutten min skal reise helt til Eidsfjord hos familien til Wenche. Han skal bo her to uker ekstra, så han blir jeg nok ekstra glad i!

Nydelige Kira Cash:-) skal bo hos Kristine M. Frantzen(jepp, navnesøster) og Kim Andre i Stavanger!Hun har jeg tidligere kalt merket tispe.

Den umerkede tispa, godjenta mi, skal også flytte til Stavanger, til Berit og Svein!

Valpene har nå fått erfare skikkelig regnvær...Og jeg kan skrive under på at det er annen morgen når det åser ned utenfor døra, enn når sola skinner....Da må jeg finne nye rutiner,- som selvsagt innebærer at valpene må oppholde seg mere innendørs. Jovisst har de godt av å erfare regn og paraplyer, men det finnes grenser for hvor lenge en valp kan være klissblaut. Men de sier ikke nei-takk til å tørke seg innendørs, kjempemorro å løpe som en gal rundt i stua og utforske saker og ting. Og tisse- og det som værre er:-) Morgenstund med valpekull i huset er en selsom opplevelse. Definitivt det mest slitsomme. Vi har satt opp et skille mellom valpeganga og resten av huset, et stengsel som Kaisa kommer over, men ikke barna hennes. Til nå.....her en morgen våknet vi grytidlig av full fest i stua. Jippi, vi kom over!!!Og har de først gjort det en gang, så er jo koden knekt:-/ I natt tenkte jeg dermed at :Nei, Kaisa trenger ikke amme om natta. Jeg lukker døra, og står heller opp litt tidligere. Noe som viste seg å være en meget dårlig ide. Litt over fem! bjeffer Kaisa, og barna svarer med så sterke stemmer som bare valper har. Stakkars Kaisa, hun hadde tenkt at det var tid for amming, og melka sprengte gjerne på. Så da var det amme tid, og skifte av aviser fulle av valpenes morgentoalett...Nei, den beste løsningen for meg er definitivt å lage stengsel så høyt at bare mor kommer over. Da ordner hun alt selv, og jeg kan sove bittelitt lenger:-) Kaisa spiser fortsatt all skit hun kan etter valpene. Jeg føler nå litt for å fore henne med andre ting også, så vi kappes litt om å plukke skitt. Nå har hun spist valpeskitt i sju uker, hmf. Det er slike tidlige morgener at jeg tenker:Jo, åtte uker er nok en fin tid for levering...

Men jeg ser ikke med udelt glede frem til levering. Jeg har blitt veldig glad i disse valpene. Fem stykker er ikke så mange, jeg har blitt godt kjent med dem på mange måter, og de har vært den viktigste aktiviteten min i mange uker. Jeg/vi har måttet forsake mye pga de små. Ferie f.eks.....Men hver enste gang jeg holder dem, kjenner den gode lukta, ser de små logrende halene og kjenner den myke tunga slikke meg i ansiktet, - ja, da glemmer man verdenen utenfor valpeboblen for en stakket stund. Så selv om det er fint for valpene med nye utfordringer i nye hjem så blir det trist å sende dem avgårde. Slik er det bare, slik er jeg bare. Og litt etter litt tar man hverdagen tilbake igjen, med kun to hunder og masser av fritid:-)

Seks uker....

Hunder og mennesker i familien Frantzen nyyyyter sol og varme. Både to og firbente er utendørs stort sett hele dagen, til og med jeg har prøvd badevannet, og Kaisa har også hatt sin første svømmetur i år. Mor Kaisa blir tynnere og tynnere, pelsen raser av og hun ligner mer på en skranten setter enn på en golden. Santi derimot, hun er så frodig og god...litt for frodig? Tja, muligens, men så er det mye pels der også da.(Det er alltid min unnskyldning.) Det er mange som vil hilse på valpene, ingen får komme innom huset vårt uten å besøke de små. Det er jo veldig viktig at de får treffe mange ulike mennesker, så alle er veldig velkomne:-) De har hatt sin første biltur , alle fem i samme bur. Det var faktisk ikke så mye sang som jeg hadde ventet, og ved hjemkomst hadde et par allerede sovnet. Vi får håpe at ikke noen har arvet bilsyken etter mora si...Dagene blir mer travle jo eldre de blir, men jeg skal nå prøve å få ut noen bilder av barna likevel. Jeg har jo forstått at det er flere som synes det er koselig å se og høre hvordan det går, og ingenting er vel mer motiverende enn akkurat det!!Kaisa har nå begynt å sette sine små på plass. Da bør de høre etter, hun er ikke en mor som firer på krava. Morsomt å se hvordan de viker unna, for i neste sekund å ligge ved spenen og kose seg. Men Santi, hun tar heeeelt av....det er akkurat som om hun har fått valpeenergi. Det går i rundans på plenen, hun leker og styrer værre. Gode Santimor!

Skjønne lillegutt!

Kveldsmat med hver sin tallerken.Måtte sjekke spisevanene...


Formiddagstund i hundegården. Nå har alle fått smaken på VANN!
Santi i fin lek. Ikke så skummelt som det ser ut til:-)