I dag kom mormor på besøk til sine barnebarn. Kaisa lå og slappet av på terassen til en forandring, og Santi listet seg inn til de små....Hun stod og snuste på de, deretter la hun seg godt tilrette i det ene hjørnet, akkurat som om det var hennes barn. Da jeg ropte henne ut fikk jeg det"ikke tale om" blikket...men man vet jo alltid hvordan man skal lure en golden? "Skal du ha noe godt?" Da kan barnebarn være barnebarn, ut av valpekassa bar det, og inn på kjøkkenet der hun fikk en lien brødskalk.

I dag har de små fått første kloklipp. Huff, det er smått altså. Heldigvis var de såpass trøtte og mette at de koste seg på fanget mitt. De har vært litt løse i magen siste døgnet, lys diare med gule prikker i, typisk diare når de har spist for mye. Men Kaisa vasker og holder de reine. De begynner imidlertid å kunne bæsje og tisse på egenhånd nå, det merket jeg godt da vi klippet klørne.... Det er tid for første markkur, men jeg har med vilje drøyd den litt siden de var litt løse i magen i går. Santi skal også få en kur, ikke noe greit med ormer i magen nei!

Og de små fem blir bare bedre og bedre dag for dag, nå venter jeg bare på at øyegluggene skal åpne seg:-)

Valpene ei uke!

Valpene har allerede rukket å bli ei uke! Forrige søndag kom de til verden, nå har de allerede doblet vekta og vel så det. Det nærmer seg tida da øyne og ører åpnes, en kan tydeligere se streken som en gang skal åpne seg mot verden. Ørene som før var klistret oppover begynner å henge nedover, eller de står rett ut. Snuter og labber er mørke. De spiser og sover, mor Kaisa tar seg av alt som kommer ut.Denne helga har vi fått litt smak av sommer, med besøk og grilling i hagen. Kjempekoselig! Og så har jeg fått snakket om og tenkt på litt andre ting enn valper, det kan faktisk være godt det også:-)Det er godt å kjenne at det kan være sommer i juni,- og ikke kaldt høstvær. Fint tørt vær betyr at det blir lite våte labber- og mindre rengjøring i valpekassa. Men vi skifter selvsagt iallefall en gang i døgnet, - og vaskemaskinen blir full av hundehår:-/ Kaisa har ikke lenger behov for å stå opp i gryinga for å grave i hagen, så nå nærmer det seg at IKEA senga kan pakkes bort. Men ikke enda, jeg skal holde ut noen netter til!

De søte små er over fem døgn gamle nå. Puh....Det ser fortsatt ut som om alle er like livsfriske , dette skal nok gå veldig bra. Knirkingen har gått over til å ligne ørsmå pipete bjeffe-lyder om ikke alt skulle være helt etter planen. Dvs., om ikke melka kommer fort nok, om de kommer litt for langt bort fra de andre,- eller om Kaisas rumpevask ikke skulle falle helt i smak. Stort sett så er det veldig stille og godt i valpekassa, noe som tyder på at alle har det veldig bra.
De forandrer seg stadig. Den lyserosa nesen som de blir født med har nå blitt sort, pigmentene er i ferd med å komme på plass. Vekta øker godt, minst 50 g i døgnet, de fleste litt mer. Nå skal det sies at å veie en liten valp på elektronisk vekt ikke er helt pinlig nøyaktig. Det hopper litt opp og ned, men en god pekepinne får jeg. Kaisa er fortsatt en nydelig mamma, jeg tror hun storkoser seg med barna sine! Men tidlig på morgenkvisten har hun behov for å ut å røre på seg og grave litt. Joda, jeg har funnet ut at det er godt jeg fikk mine barn i 20-årene,(da jeg var i 20 årene, he he,)- jeg er definitivt ikke like god på å våkne støtt og stadig om natta lenger.(Om jeg noen gang har vært det.) Men jeg bare må telle dem og se at alle er på plass når jeg hører noen lyder, jeg har helt panikk for at hun skal legge seg på en av dem. Men hun gjør jo ikke det, hun er veldig forsiktig med hvor hun plasserer føttene og kroppen sin. Likevel, de er så små så små....
Kaisa har begynt å ta turer ut av valpekassa av fri vilje. Snuse litt i hagen, lukte litt på kjøkkenet..se hva som skjer. Men ikke lenge om ganga, det er fort tilbake så snart det kommer en liten lyd eller om hun bare må se om de fortsatt er der. Og jeg er sikker på at hun teller dem:-) Hun får seg et par korte turer daglig, det er godt å røre litt på kroppen, og å lufte hodet sitt. Santi synes det er fint å ha henne med. Hun har vært borte og kikket på barnebarna, hadde nok veldig lyst til å vaske litt på dem, men der satte jeg grensen. Kaisa har nok på en eller annen måte sagt i fra om at dette er hennes barn, det er iallefall totalt avklart hvem som har rett til å være ute i gangen nå.Kaisa er også helt trygg på at ingen skal ta fra henne de små. Det er selvsagt ikke mange som har fått kikke enda, det er viktig at hun får fullstendig ro og trygghet denne første tiden.Her er et par bilder fra i dag. Ja, om ikke de er til å spise opp så vet ikke jeg!!




Det soves i alle possisjoner!



Best er det å ligge inntil mamma!

De små er allerede over tre døgn gamle. De vokser så fint, spiser, sover,spiser, sover, og øker i vekt.Den første knirkingen i valpekassen er over, nå er det stillheten som dominerer. Selvsagt avbrutt av et og annet klynk fra mor eller barn om avstanden har blitt for stor. Kaisa klarer på forunderligvis å få de små tilbake i rett posisjon. Og de hjelpeløse små kravler seg avgårde mot varmen og melka. I dag har Kaisa for første gang gått ut av kassa av fri vilje. Da bare måtte hun grave litt i hagen. Det er nok litt etterrier som lurer, men de er heldigvis ikke i nærheten av dem Santi hadde i sitt første kull. Det er rart å se hvordan hunden forandrer seg fra å være en drektig hund til en god mor som vet akkurat hva hun skal gjøre. Naturen er helt fantastisk. Jo, som du kanskje skjønner, i dag er jeg "oppesen"- og nyter tilværelsen som barselmormor. Til tross for at nattesøvnen ikke er god i det hele tatt som sovende nattevakt på IKEAS klappseng...:-)

første døgn overstått!

Valpene er snart to døgn og jeg begynner å puste litt roligere igjen.

Jeg vet at det for utenforstående høres merkelig ut at et valpekull ta ta så mye krefter og være så altoppslukende.

At man virkelig må se til dem nesten 24 timer i døgnet,....Dette er bare mitt tredje kull, men jeg har likevel erfart så mye på både godt og dessverre vondt. Jeg vet at ting kan gå galt, jeg vet at en valp plutselig kan dø....Ikke alle er ment for å leve, og de første dagene/den første uka er mest kritisk i så måte.Jeg kjenner at jeg er en smule overnervøs for at ikke alt skal gå bra med disse fantastiske fem. Men Kaisa er en god mor. Lille Kaisa, som har vært minstejenta i huset ,har plutselig blitt mor- og ligger der med et overfornuftig og beskyttende blikk. Hun er til tider litt for beskyttende... , vil helst ordne alt alene. "Hei, ikke rør valpen min!" sier hun, mens jeg fjerner en valp bort fra et sted som etter mitt hode kan bli lit for trangt og tett. Og jeg lar henne få så mye fred som mulig, hun må bli trygg på at ingen vil ta barna hennes bort fra henne.

Samtidig så er hun glad for selskap, det er nydelig å bli klødd litt, og det er stats når jeg sitter i kassa og prater med henne og ser til at alle valper drikker -og sover med de naturlige rykninger som friske valper skal ha.

Heldigvis har jeg ikke merket noe til plagsomme etterrier, ikke en gang har hun gravd i kassa, hun har heller ingen trang til å ut for å grave i hulene i hagen. Og det er helt fantastisk deilig. Hun har heller ikke hatt diare ,til tross for at hun fikk slukt i seg et par morkaker. Til nå har hun kun spist havrsuppe for at ikke magen skal få så mye å arbeide med. Etterhvert går hun over på valpefor igjen. I går kveld fikk hun en litt lengre luftetur, det er godt å få røre på seg. Og få vasket seg litt i pelsen bak.Mens Arvid luftet henne kunne jeg rydde i kassa i ro og mak. Hun vil jo helst ikke ut å tisse engang, ynker seg fælt med en gang hun kommer ut av døra. Farten tilbake er helt enorm....Kaisa-som aldri drar i båndet- drar som en gal,hun må hjeeeem til barna sine. Det er godt å se at morsinnstinktene er på plass i aller høyeste grad!!

Jo, det går bra her. Alle valpene økte i vekt første dagen, magene er runde og gode.Jeg kan nok ikke love oppdateringer hver enste dag, men skal prøve å få gitt informasjon innimellom slagene:-) Mormor Santi tar det forresten ganske så med ro at det knirker litt i ytterganga(valpeknirking). Men hun synes nok vi er litt kjedelige og fjerne....og hvorfor i all verden kan ikke Kaisa bli med ut litt?






Her er Kaisa i oppblokkingen...Godt den biten er over!

Fødselen er overstått!

Sliten, men lykkelig. Mangel på søvn, men full av adrenalin...
Fødselen er over, Kaisa ligger og storkoser seg sammen med tre tisper og to hanner.
Jeg kjenner at nakkemusklene har blitt litt kortere i løpet av dagen, men nå kan jeg prøve å senke skuldrene litt!
I natt lå jeg og voktet på snuppa. Temperaturen var 36.6 i går kveld, og det var tydelig at hun begynte å bli noe fjern.
Men natta forble stort sett rolig, et par ganger ut på do, en gang spydde hun- men sov for det meste. Det gjorde selvsagt ikke jeg- og gikk og la meg i egen seng da Arvid stod opp. Men så,PANG, der begynte snuppa den virkelige oppblokkingen. Og hun syntes sååå synd på seg selv. Ynket og bar seg. Temperaturen var helt nede i 36.3. Jo, nå nærmet det seg. Etter hvert ble hun litt roligere, - og jeg gikk atter en gang for å prøve å få litt søvn. Men se der, når mor forsvinner blir det fart på sakene.
Hun begynte å presse, til tross for at temperaturen ikke hadde nådd normalen- så det er ikke alltid man skal stole på bøkene... Etter noen få rier kom første fine valp- død... Den så ut til å ha vært død en liten stund, kanskje et par dager. Nei å nei, tenkte jeg. Og Kaisa stakkars, begynte å slikke den døde valpen, morsfølelsen var der med det samme.
Heldigvis varte det ikke lenge før nummer to kom. En frisk og fin gutt. Nummer tre var dessverre også død. Motet sank, jeg har aldri opplevd å ta imot en død valp, ikke noe gøy i det hele tatt. Deretter kom en fin jente. Javel, så hadde vi iallefall to....
Det varte og rakk litt for lenge. Kaisa fikk ikke flere gode rier som ga resultat.Og det kan ta tid mellom valper uten at det er noe galt. Men når man har fått to døde er det som om en ikke har så god tid... Til tross for at jeg har enormt stor respekt for oxytosin-sprøyter hadde jeg i samråd med vet. fått sprøyte med tanke på å være sikker på at alt var ute ved fødselslutt. Kaisa fikk dermed en sprøyte. Resultatet lot ikke vente på seg! I løpet av ca 40 minutter ble det født ei tispe i valpekassa, ei tispe på plenen... og ei tispe i skinnsenga i stua. Dermed var familien komplett, og Kaisa slappet godt av.
Så nå har jeg fem nydelige små. Fødselsvekten er ikke stor, varierer mellom 2-300 gram. Men du skal se de snart legger på seg. Alle suger godt, kravler seg frem til spenen,- og Kaisa er så flink mor. Legger seg fint til rette så alle kan komme til. Fem stykker er sikkert fint for en førstegangsfødende, og gjett om disse fem skal få god forpleining??
Nå gjenstår det å ta kontakt med interesserte valpekjøpere. Av en eller annen grunn er det tisper som er mest etterspurt. Men de må ikke glemme at valpene har en fantastisk harmonisk far , kan man takke nei til ottos nydelige små goldensønner....?? Jeg har så lyst til å gi alle på lista mi en valp, har så god følelse for at det er gode hjem og mennesker å selge dem til.
Jeg håper det blir littegrann søvn på meg i natt- og i morgen skal jeg ta bilde av de fem englebarna.
Spennende dager ligger foran oss. Vi satser på at de blir bra!!

Det nærmer seg...

Bare en liten statusoppdatering for dem som følger spent med!
Nå nærmer det seg fødsel. Men jeg prøver likevel å ta det heeelt med ro....
I dag ble jeg våkna av Kaisa klokka 6. Hun måtte ut på do, og var litt forvirret. Jeg tok likegodt tempraturen, den var på 37.0. Jeg prøvde, forgjeves, å få litt mere søvn. Samtidig som jeg tok innover meg at det nok er på tide å flytte ned i ganga og brette ut min nyinnkjøpte IKEA klappseng,- (utstillingsmodellen som jeg fikk grint til meg siden de selvsagt var tomme på lager.)
Klokka 10.00 var temperaturen sunket til 36.5. Ho har i dag for første gang begynt å grave huler i hagen, vært litt urolig, men likevel ikke så mye pesing som man kan forvente når de er i oppblokkingen. I skrivende stund ligger hun og slapper av,- og temperaturen har steget til like over37. Så vi får se. Jeg har en liten magefølelese på fødsel natt til mandag,- men hvem vet, kanskje før. Muligens har hun ikke hatt det største temperaturfallet enda. En kan blit litt tussete av disse målingene....Kaisa synes heldigvis det er helt ok, hun liker jo best å ligge på siden og bli klødd. Om jeg tar tempen samtidig går visst helt greit:-)
Så nå er det bare å krysse fingre og tær og håpe på at alt snart er vel overstått........!!

dag 56

Her er en liten oppdatering om vår gravide Kaisa. Magen er så stram nå, stakkars. Jeg kan både se og kjenne liv. Likevel virker hun ikke så enormt stor, hun er på en måte bare helt"stappet", med valper, får man håpe. Valpekassen er kommet på plass. Den er ikke oppredd for fødsel enda, men det var godt å få den i orden nå. De ligger og koser seg der begge to. Santi husker den nok igjen, men denne gangen må hun finne seg i å stå litt på sidelinjen... Den er foreløpig redd opp med et rosa helseteppe ,- for å fremkalle mange tisper? He he. I kveld målte jeg temperaturen for første gang. Den var på 37.6, altså ganske normal. Temperaturen hopper litt opp og ned de siste dagene før fødsel. Men før det blir alvor i sakene så har hunder et kraftig temperaturfall , gjerne helt ned mot 36 grader. Når så temperaturen har steget til det normale igjen begynner selve fødselen. Det kan derfor være greit å følge med en smule på om hunden har hatt fall i temperaturen. Ikke minst mtp om fødselen mot formodning ikke skulle komme igang til tross for at den har steget igjen til normalt nivå. Da er det gjerne behov for vet. hjelp.... En annen, og mere udramatisk betydning av målingen, er at en kan forberede seg på at det snart skjer noe. Om temperaturen er fin og hunden rolig så blir det sannsynligvis ikke fødsel de første timene. Og man kan sove litt tryggere om natta...Jur og spener har økt bra, de bakerste har melk nå.I morgen tar jeg meg en tur til Kristiansand for å handle inn nødvendige saker til fødselen. Og for å slappe av, gå på kafe, treffe søstera mi og ha det hyggelig. Lade batterier før temperaturen min begynner å stige....
Fine magen:

Kaisas favorittposisjon: "Klø meg, klø meg!!"

"Hm, her var det fint å ligge!"

Bronsemerke.

I går skulle Farsund og Lyngdal hundeklubb arrangere bronsemerkeprøve. Siden jeg for tiden sitter i styret ble det til at jeg og Santi tok turen ut. Jeg hadde med meg to engangsgriller, - og skulle prøve å medvirke til god grill-lukt og dermed bra stemning.

Prøven skulle holdes på Kviljo utenfor Farsund. Et nydelig sted, men likevel noe forblåst og med kald havluft....

Det viste seg etterhvert at kun tre av de seks påmeldte møtte, engangsgrillene mine nektet å ta fyr- og været ble sakte men sikkert dårligere. Jeg hadde kjørt nesten halvannen time i bil , og tanken slo meg om å få litt mer ut av kvelden....kanskje jeg skulle prøve med Santi likevel..? Det så jo ikke såååå skremmende ut? Motargumentet var at vi ikke hadde trent noe. Jeg hadde jo tidligere vært inne på tanken, men slo det fra meg da jeg syntes Santi var litt "tung",- som hun gjerne er ei stund etter løpetid.
Men da Anne mente jeg burde prøve..så hoppet jeg i det.
Å gjennomføre en hel bronseprøve uten en eneste godbit på kroppen, og å dekke i et heeeelt minutt, det hadde vi knapt gjort tidligere. Men jeg visste jo at hun kunne øvelsene.Og det gikk kjempefint!! Hipp Hurra for Santi, som i tillegg fylte seks år 7.juni!
Dommeren var ikke skremmende, og hun ga oss følgende poeng;
Visning av tenner: 10 p
Lineføring: 8p(Litt ukonsentrert.)
Dekk fra holdt 8p (måtte rundt en ekstra gang før hun kom inn i utgangstilling.)
Innkalling fra sitt.9p (Santi var imponerende flink, satte seg ikke skeivt engang..)
Stå under marsj 7 p (Her brukte jeg dobbeltkommando, måtte være sikker på at hun skulle stå..) Enkelt dekk 1 minutt 10 p (Hun lå som en påle og slappet av. men det var et laaaangt minutt.)
Helhetsinntrykk: 8 p

Santi er Santi. Santi eeelsker mat. Mellom to av øvelsene syntes hun tydeligvis at det fikk være nok lydighet uten å få godbit, og prøvde å ordne seg en belønning alene. Hun travet bort til grinda, åpnet den med snuten, og galloperte bort til menneskene som satt ved bordet der det var maaaat. Da var det bare å løpe etter, på med lina, inn igjen- og fortsette prøven. Heldigvis var det en meget godlynt dommer(Eirin Johansen) som syntes opptrinnet var sjarmerende...Hmf. Dermed har altså mor Santi klart bronsemerket i lydighet, og jeg har endelig våget å hive meg ut i en "konkurranse":-)

Kaisa var igjen hjemme med valpemagen sin.
Den kjennes helt stappfull ut,- og det er ikke vanskelig å kjenne at det rører seg der inne. Det soves mye om dagene, men ho er glad for å komme på tur. De er likevel ikke lange nå, men tur må hun ha. Appetitten er varierende, men hun får nå i seg en fin mengde hver dag. Jeg har ikke målt henne rundt magen, men jeg ser og kjenner at hun vokser. Til tider blir jeg litt smånervøs for fødselen...gode Kaisa vår...vil jo ikke at noe skal oppstå. Hun har begynt å felle pels rundt spenene, matfatene skal gjøres klare:-)
Men i dag er det Santi jeg må ha bilde av, der hun ligger bundet til bordet på Kviljo. Nærme matlukt, og med utsikt til banen. bedre kan det vel ikke bli?

Liv!

I dag er det jammen meg allerede blitt dag 48 , talt fra første paring. Kaisa er god og rund, men ser ikke ut til å plages nevneverdig av den nye fasongen sin.Det går sakte men sikkert opp for meg at det nærmer seg fødsel. Og rederinnstinktet mitt må ha slått til for fullt, for nå har jeg begynt å male! taket i den ene stua vår....HmOm ikke så altfor mange dagene skal valpekassa nok engang på plass, og ting og tang må kjøpes inn og ordnes klart til fødsel. Jeg kommer også denne gangen til å sove på utsiden av ganga der valpekassa skal stå. De som kjenner huset vårt vet at det er en noe kronglete og smal soveplass for meg der jeg ligger mellom ganga og kjøkkenet, og med mitt udugelige sovehjerte så vet jeg at det blir noe slitsomt. Men jeg kan ikke tenke meg å ha valpekassa på loftet der vi har husets soverom, og har kommet frem til at det er den beste løsningen.Magen til snuppa blir ikke mindre. Og tenk, i dag kjente jeg liv! Jeg satt med håndflata på magen, og ventet..ikke lenge...dupp, der var det bevegelse. Jeg skal love deg at det er en salig følelse.

Tenk at det ligger små golden valper der inne, intet mindre enn et under:-)

Og nå skal de se ca. slik ut:

Men hvor mange? Og, ikke minst, hvilke kjønn? Nei, det er foreløpig en hemmelighet som selv ikke jeg vet svaret på!

Nydelig sommerdag!

Ååååå, så godt det er når sommeren endelig er her!! Vi skriver juni, og da er det jo sommer? Nydelig å våkne til fugler som kvitrer og sol som skinner på vinduet!

Gjett hvem jeg hilste på i dag? Maja!! Det er jo nesten flaut at jeg ikke har truffet henne før nå, åtte måneder etter at hun forlot mamma Santi og Eiken.

Familien hennes var på ei hytte i Kvinesdal, og da var det plutselig veldig nærme oss. Mor Santi, Arvid og jeg fikk et nydelig gjensyn med vakre Maja.

Ikke vet jeg om hun kjenner igjen den første familien sin, men det var nå iallefall stor stas å hilse på Santi mor. De riktig storkoste seg rundt hytta- som forøvrig hadde en egen badedam,som etterhvert ble til gjørmedam. Her var det absolutt familielikheter å spore. Hun hadde blitt ganske så høy nå, var ikke langt igjen til Santi sin størrelse. Tykk var hun absolutt ikke....så nå tror jeg nok det blir enda mere å finne i matfatet hennes for å få henne opp noen kilo. Det er så godt å se hvordan valpene som reiser fra oss får et godt liv i sin nye familie med mennesker som er glade i henne og vil henne det beste!!

Jeg håper absolutt ikke det blir like lenge til neste gang vi treffes, Beth!!!

Her er godjenta:
Maja til venstre...

Nydelig å løpe i skogen sammen med mamma Santi!

Husbakkens herlige Maja Amiga.

Kaisa har ligget ganske strak ut i varmen i dag. Hun begynner virkelig å bli stor nå, det må da være endel der inne? Nå er hun riktignok en slank hund som en valpemage vil synes bra på, men likevel... I morgen er det seks uker siden siste paring, så det er jo enda en tre ukers tid igjen til termin. Og om hun fortsetter å øke like mye i størrelse...

Hun er fortsatt i fin form, og ivrig på tur. Hun får ikke springe så mye løs lenger på grunn av min redsel for huggormbitt, men hun koser seg godt i bånd og sele også. Jeg håper at hennes gode kondisjon vil være med på å hjelpe henne under fødselen og tiden etterpå, denne gangen håper jeg virkelig at alt går som normalt.

Tiden til fødsel går fort, og det er mye jeg har lyst å gjøre før dagen er der. Og endel jeg må gjøre. Når valpene kommer blir jeg "bundet" til hus, hjem og valpekasse....så det er best å nyte friheten så lenge jeg kan:-))

Her er et par bilder av den drektige prinsessen.

Kan du se at hun har blitt større??

Nydelig å slappe av i staudebeddet!