Kalde dager

Brrrrrr, nå er det virkelig kaldt i Eiken!! Hadde det ikke vært for varmedressen min vet jeg ikke hvordan jeg skulle overlevd kulda:-(
Men ut må vi, og når en har gått et stykke i tjukke klær kommer varmen fort tilbake til kroppen....
Det finnes ikke så mange levende lemen lenger, men det finnes noe som er nesten like spennende: Dypfryste lemenlik. Knask knask, rene førjulsgodteriet. "Slipp" sier jeg,"nå gjelder det å svelge fort" tenker hundene. Og ned går de, med hud og hår,- men uten sprellende føtter...
På søndag var jeg og Kaisa en tur i hallen i Lyngdal for å trene litt agility- og treffe andre hunder og mennesker. Det hadde vært valpekurs i helga, og klubben hadde lånt hallen. Dermed var det åpnet for å trene etter at kurset var slutt. Vi var kun tre hunder, Kaisa, en Lanchester Heeler,- og en Bearded Collie. Tre ulike hunder som koste seg i hallen.
Vi hadde ute bommen,- og jeg prøvde å trene på å stoppe på feltet. Jeg brukte godbit-skål i enden, dermed stoppet Kaisa for å spise- selvsagt. Dette gikk jo supert, full fart over for så å stoppe med bakbeina på feltet og nyte godbiten.
Men da jeg skulle prøve tunnel og bom hadde ikke snuppa tid til å ta hele bommen. Hun hoppet opp på bommen der den har full høyde- dårlig forklart, men de som kjenner til hinderet vet at det er et stykke opp. Men hun har god sprett Kaisa-frøkna- og klarte dermed å belønne seg selv uten å ha tatt hinderet perfekt...:-/
På tirsdag tok jeg turen til Kristiansand for å høre på Anders Hallgren. Lyngdal og Farsund hundeklubb arrangerte busstransport fra Lyngdal for de som ønsket å ta turen. Jeg hev meg på der, selv om veien jo ble enda lenger....
Anders Hallgren er jo en kjent hundepsykolog som jeg har lest noen bøker av for endel år siden. Mange mennesker hadde kommet til UIA denne kvelden for å høre han "forelese."
Han formidlet sitt budskap på en humoristisk måte , latteren satt løst i salen under det halvannen time lange foredraget.
Adventstiden begynner snart- en herlig tid. Jeg er kjempeglad i desember, koser meg med alt som hører julen til. Snart skal julepynt komme på plass- og litt småkaker må jeg jo bake. Men i år må jeg ha øyer i nakken så ikke Santi lurer til seg nybaksten -hun er værre en de beryktede tyvene....
Her har hun oppnådd belønning altfor mange ganger- når jeg ikke har passet godt nok på. Jada, min feil. Hunder er slettes ikke dumme, de gjør det som lønner seg:-))



Morro å leikesloss i hundesenga! Kaisa byr opp til leik, og Santi leker med "barnet" sitt.
Her så de sørgmodige ut:-(

Hundehverdagsliv.

Det er gått over ei uke siden vi ble en valp mindre her, og den gamle hundehverdagen begynner å ta form igjen. Merkelig så stille det ble selv om det var bare en eneste valp som dro, jeg fikk plutselig enda bedre tid....
Maja har funnet seg fint til rette i sitt nye hjem. Det var visst ikke noe sutring hverken på bilturen hjem eller første natta, den lille frøkna har nok tatt det med stor ro å skifte familie. Matlyst har hun også, et godt tegn på at hun har slått seg til ro.
Familien hennes koser seg med henne, og det er godt å høre!!
Santi har tatt det med uforskammet ro å kvitte seg med sitt enebarn, hun er stadig på jakt etter mat å fete seg opp på- og ser nå ut som en bustete gris... Det er helt enormt hvor mye hår som faller av etter en valpefødsel, og med en hund som har en gooood del å ta av så blir det mye ja. Til enkeltes fortvilelse......
Støvsugeren går flittig, men det finnes likevel hundehår på de utroligste steder. Nesten hele tiden. I tillegg så røyter Kaisa litt, bare for å være sikker på at det ikke tar slutt. Men nå har ikke Santi stort med underull igjen, så det går nok mot lysere tider. Og været er så kaldt og tørt og fint:-)) Men har man støv på hjernen og perfeksjonistiske tvangsryddingstanker, - ja da sliter man litt som hundeeier....
Kaisa ser ut til å ha pådratt seg en følge av tiden som storesøster: Hun har fått et par fyllte melkekjertler....Jeg tror rett og slett hun tok søsterrollen litt for alvorlig, - og har begynt å produsere litt melk. Det er ikke tiden for innbildt svangerskap, og hun viser heller ingen tegn på dette. Jeg får se det ann en bitte liten tid, og eventuelt gi henne noe som stopper produksjonen.

På mandag sendte jeg Arvid og Kaisa avgårde til bryne for å lyse øynene hennes. Dette må gjøres før eventuell paring, og tiden går fort til neste løpetid. De nøttebrune øynene til Kaisa var helt fine, så nå er iallefall hofter og øyne sjekket og funnet fine før paring.
Muligens noen lurer på om jeg har startet med valpefabrikk her oppe i Eiken, men det kan jeg straks avkrefte. Grunnen til at jeg ønsker kull på Kaisa også i vinter/vår- og ikke har tatt skrekken av Santis fødsel- er at jeg dette året har ekstra god tid til valpekull.
Etter å ha arbeidet 12 år som lærer i voksenopplæring har jeg tatt meg et friår/sabbatsår/alternativt år. Og en av tingene jeg ville bruke den ekstra tiden på var å ha valpekull. Det tar MYE tid med valper, og det er ikke alltid godt å kombinere med jobb. Ja, nesten umulig om en ikke har "valpevakter" tilgjengelig. Hunder er nok en lidenskap for meg, og jeg ser på det som et privilegium å få mulighet til å ta et år der jeg kan bruke ekstra tid og krefter på denne hobbyen.


Santi har vært på sin årlige helsesjekk, hun er alltid like glad for å komme inn på veterinærkontoret. Utrolig nok. Hun må ha fått tak i noe mat der inne ei gang...:-) Alt i orden med henne, hun hadde riktignok lagt på seg et par kg. Jeg har økt formengden hennes noe, hun trenger nok litt ekstra for å bygge opp kropp og hårlag igjen. Hun ser slank ut selv om hun veier 36 kg, i full pels ville hun sett veldig veldig feit ut med samme vekta.


Jeg har vært dårlig med fotoapparatet i det siste, men ingen blogg uten bilder... jeg lar dere derfor nyte et bilde av Santis barnebarn Mira som bor på Nærbø hos Kristine. Mira er datter til Kira, som er søster til Kaisa og datter til Santi- ikke sant???
Og så har vi godgutten selv, Shadow- far til gode gode Maja- som selvsagt savnes:-/

Flotte flinke Shadow!


Nydelige Mira!

Og så har Maja dratt.

I dag dro lille fantastiske Maja. Nå skal hun bli Stavangerjente, mye nytt og spennende venter henne. Det er så stille i stua uten den gode valpen vår. De voksne hundene er så rolige når de ikke har en liten Piraya som ypper til lek og morro. Santi ser heldigvis ikke ut til å tenke så mye over at barnet er borte. Hun er allerede mest opptatt av hvordan hun kan få tak i en kakebit på bordet etter at kaffigjestene var dratt...
Nå skal Maja bli kjent med en ny familie, hun skal bli vant med trafikk og byens lyder,- og hun skal få bli med på valpesosialisering arrangert av Siddis hundeskole. Og hun kommer til en familie som har ventet lenge på henne og som gleder seg til å bli eiere av en golden retriever. Jeg vet hun sikkert vil gi dem noen grå hår, men at hun vil bli verdens beste hund og gi dem masse glede. Det hjelper på avskjeden når man ser gleden i barne- og voksenøyne over endelig å få overta valpen.

Så lykke til Maja Amiga, håper du husker på alt du har lært av mor Santi og søster Kaisa- og meg. Og vi sees nok snart:-))
Her er noen bilder fra dagen før hun dro.

Å, så glad jeg er i deg!
Hei mamma, skal vi leke?

Var det noen som ropte navnet mitt?


Hm, hva skjer?

SÅ flink til å sitte og ta kontakt!

Men Maja, hva er det du har gjort med bamsen din?

Den nye kjøkkensjefen tar seg en vefortjent hvil i oppvasken.

Fantastiske mamma Santi med gulljenta si.

1. november

Vi skriver første november, noe som betyr at Maja har blitt sju uker. En epoke er snart over,om få dager skal hun videre i livet.

Det har vært en en spesiell opplevelse å drette opp denne nydelige valpen.

Mye spenning, glede , tårer....Det føles lenge siden den dramatiske dagen og natten da valpene ble forløst med keisersnitt.. For ikke å snakke om alle timene jeg gikk og ventet på fødsel, målte temperatur, våket og grublet og snakket med den ene og den andre. Og så den triste triste lørdagen da den minste valpen plutselig sovnet inn- trist telefon til skuffede valpekjøpere,for så å innse at slikt hender uansett hvor mye man passer på de små.

Lille Maja ble fort en del av familien vår. Fra hun var litt over tre uker har hun tilbrakt de våkne timene sammen med oss. Etterhvert ble Kaisa fortrolig med denne lille ballen, og hun har vært en fantastisk storesøster. Maja har vist at hun er god på hundespråk i lek med Kaisa. Og Santi da, en fantastisk mor. De er så gode sammen alle tre, en harmonisk flokk.

Maja har vært med på mye den siste uka. Bilturer går veldig bra, ikke noe spy, ingen klynking. Hun har vært på besøk på Snartemo aktivitetsenter,besøkt ulike hjem, vært i hundegård, opplevd snø og regn. Hun har hilst på mange mennesker, små barn, store barn, menn i regndress osv. Hun har sett noen andre hunder enn golden. Husets lyder er hun selvsagt vant til. Støvsugeren går flittig med to røytende golden,slamring med gryter, TV, dusj, ulike golv osv.

I kveld var det helsekontroll, med id-merking og parvo-vaksine. Snuppa veier 7.1 kg, en god størrelse det på en sju uker gammel tispevalp. Jo, hun er pen.

Navnet sitt kjenner hun, hun kommer som en rakett når hun hører det. Hun sitter og ser på meg før maten blir servert,- med de nydelige øynene sine.

Tennene er sylskarpe, til tider kan hun være en Maja Piraya. Men hun lar seg avlede ganske lett, og selvsagt er det mor Santi det meste går ut over:-))

Renslighetstreningen er godt i gang. Mye kommer ute- og mye inne.

Hun har prøvd halsband, og jeg skal også la henne prøve å gå et par meter i band.

Maja skal gå på valpekurs i januar hos Siddis hundeskole i Stavanger, men allerede fra hun kommer "hjem" skal hun bli med på valpetreff arrangert av Siddis. Det blir veldig bra for henne å få leke med andre valper av ulike raser.

Mor Santi ser ikke pen ut nå...Det har tydeligvis ikke noe å si for røytinga etter valpekull om det er kun en valp . Den tykke underulla ramler av i dotter, en kan sitte og dra ut håndfuller med hår. Særlig lår og bryst er nesten helt bare, ikke så veldig praktisk mtp årstiden vi går i møte. Jeg håper det gror ut rimelig fort.

Maja er altså snart klar for avreise. Hulk. Jeg prøver å tenke på det jeg skal gjøre uten valp i huset....det blir jo litt mindre bånd. Men så veldig mange fordeler kommer jeg dessverre ikke på enda.....

Ved forrige kull var det et par av valpene som fikk en ekstra plass i hjertet mitt. Det er ingen tvil om at Maja Amiga har en stor stor plass - og jeg har gjort mitt beste for at hun har fått en god start i livet de ukene hun har bodd hos oss!!

Vet ikke helt om dette blir lov i Stavanger, men....