Kjære Santi.

Det er vondt å skrive dette innlegget. Vondt å fortelle hva som har skjedd.
Vår kjære, gode, snille, store, tålmodige og  sterke Santi er borte. Jeg fatter ikke og kommer aldri til å forstå hvorfor det gikk slik. Hvorfor nyrene hennes hadde så stor svikt at jeg fikk beskjed om at hun hadde kun kort tid igjen. Hun har alltid vært en frisk og robust hund. Dyrlege besøkte vi når ei klo knakk, når hun måtte ta keisersnitt, når hun fikk jurbetennelse....
Men hun hadde en sykdomsperiode i høst, hadde litt hoste som vi trodde var kennelshoste. Og kanskje var det nettopp det. Da fikk hun iallefall antibiotika og kom seg i form igjen. Men de siste ukene ønsket hun ikke å spise tørrfor. Men hvem gjør ikke det iblandt? Hun ville mer enn gjerne ha annen type mat, var så fæl til å stjele fra bordet......de siste to ukene nektet hun plent tørrfor.....hun begynte å bli tynn....jeg begynte å skjemme henne ut...trodde jeg....med litt ris, poteter, kjøtt. Dette spiste hun uten problem. Hun var med på skitur. Full fart. Sov mye hjemme. men hun har alltid vært rolig. Så fikk hun plutselig diare, og jeg kjente at hun hadde tatt av så mange kilo. Dro til dyrlege, og får beskjed om at alt er galt. Urinprøve, blodprøve, alt viste at nyreverdiene var så gale at det var merkelig hun var så pigg som hun var.
Jeg fikk sjokk, ble kvalm, måtte ta avgjørelse. fikk ingen håp om bedring, om mulig behandlig. Kun dialyse kunne hjelpe henne.
Orker ikke fortelle mer om veterinærbesøket, så uendelig vondt og uvirkelig.
Tankene går. Hvordan kunne det skje så umerkelig? Hun var bare 7.5 år. Så livsfrisk. Jeg har grublet og googlet, hva kan ha skadet nyrene hennes? Det er slik jeg er, vil så gjerne ha svar. Var det noe hun hadde spist? Huggorm, flått, bakterie, virus? Eller bare så uheldig å ha blitt født slik?Sikre  svar vil jeg aldri få,- og de gir meg heller ikke Santi tilbake.
Jeg kjenner så altfor godt at det er en forskjell å si farvel til en gammel hund som er mett av dage og en som du skulle hatt i 7 år til.

Kjære Santi, jeg vil alltid savne deg, du vil alltid ha en plass i mitt hjerte. Du kom til oss som den største og kraftigste isbjørnvalp jeg hadde sett. Du var så stor og kraftig, og likevel var du alltid så spretten. Det var du som ga meg det første valpekullet, med du begynte en ny epoke i hundelivet mitt. Vi prøvde spor, agility, rundering, lydighet og rally. Du gjorde det meste for en godbit.
 Det var du som gjorde at jeg fikk meg kennelnavn, hjemmeside og blogg. Du var så utrolig trygg og god, selvstendig og sta. Nå har vi din datter Kaisa tilbake. Hun kikker nok litt etter deg, har jo alltid bodd sammen med deg, dere var min lille hundeflokk.
Hundelivet må gå videre, og jeg har alle de gode minnene, De skal jeg ta godt vare på.

Så var det jammenmeg blitt fredag igjen! Til og med 1. februar. Jeg ser absolutt frem til vår og lysere kvelder og morgener!  Siden jeg har begynt å jobbe litt på Evje har det blitt noen kilometre å pendle. Jeg må stå opp før hanen galer og snirkler meg frem på isete veier. Men nå går det mot vår og bare veier,- selv om det ofte kommer endel snø i mars....
I dag hadde jeg imidlertid fri fra jobb. Sola skinte, det var vindstille og helt nydelig. Arvid var også hjemme i dag og jeg pakket sekken med niste og kakao.
Santi og Kaisa blir yr av forventnig når vi tar på oss turklær. Ja, Kaisa blir faktisk plagsomt yr og stresset, hun løper rundt pg "prater" om hvor gøy dette skal bli! Når vi åpner bilen hopper hun straks inn for å være helt sikker på at ingen drar uten henne. Santi liker ikke den nye trange lille bilen vår. Hun sitter langt unna og ser på, men har selvsagt like lyst til å være med. Når vi tar på henne båndet hopper hun lydig inn i bilen og stålsetter seg.
Vi hadde en nydelig gåtur på Haddelandsheia. Som vanlig fikk vi lyst på å eie ei koselig hytte....
Her er noen stemningsbilder fra en fin tur på en helt vanlig fredag!! Slike dager husker man lenge lenge.....
Der glemte jeg nesten å legge igjen en link til Hundens Netthandel! Jeg har fått inn flere nye produkter, følg linken og se under "nyheter."



Kaisa nyter utsikten!

 

 

 

 

 

 

 

Å, så godt å bli klødd litt!

 

 

 

 

 

 

 

 

Santi slikker den tomme kakaokoppen:))

 

 

 

 

 

 

Joda, goldener kan tigge, særlig når de vet at det vanker rester til slutt!

 

 

 

 

 

 

 

 

Mmmmm!