Jakthunden Kaisa!

Jeg vet ikke hvem som er mest stolt her på bildet!
Kaisa har endelig fått debutert som jakthund:) Hun fantes ikke skuddredd, men løp og skremte opp det ene rypekullet etter det andre. Orrhaner kom også flyvende, og hele tre fugler fikk hun lete frem og snuse på etter at de måtte gi tapt for Arvids skarpe skudd. Huff, litt ille akkurat det der, men det var fulltreff hver gang. Hun apporterte dem ikke, men var helt i ekstase og passet nøye på at de ble med hjem i bilen etter endt jakt.
Så da må man jo posere for en stolt kone og matmor:)

Golden er en jakthund, om den heter jaktgolden eller ikke!
Vi har hatt mange eventyrlig fine dager, mange av dem har vi fått tilbrakt i skog og hei. Det er bare så ufattelig vakkert å gå i naturen nå om høsten. Kameraet mitt klarer ikke fange opp stemningen så bra som jeg skulle ønske, men her er noen glimt.

Akkurat her var det ikke fint vær, jeg og Kaisa var oppe på Voreknuten i tykk skodde. Nesten litt skummelt...men vi kom oss trygt ned igjen:)

 

 

 

Her har vi tatt turen til Skrelia i Lyngdal. Et fantastisk fint turområde som jeg besøkte for første gang. det var hei, vann, elv og sjø i samme øyekast. Vakkert!

 

 

 

 

 

 

 

 

En annen solfylt og blikk stille dag gikk turen på heia vår i Eiken. Vi gikk over noen fjelltopper jeg ikke hadde gått tidligere. Det var stille og faktisk varmt da vi fant fram nista. Kunne ikke bli bedre!

 

 

 

 

Forrige søndag hadde vi også en fin fin tur der vi gikk fra et utg.ptk på heia og hjem via Kvassås. Denne dagen blåste det veldig på toppene, og jeg kjente at en uggen forkjølelse var på vei. Men ut måtte vi, og turen ble topp- med bad i et herlig tjern jeg aldri hadde sett før- det var Kaisa som badet altså...- om du lurte.

Fin utsikt!

Kaisa venter spent på når hun skal få sin del av nista!

 

 

Etter den søndagen slo viruset til for fullt, det ble hjemmedag fra jobb og en kropp full av vondter. Gradestokken har krøpet faretruende nærme null og i skrivende stund regner det kaldt ute. Det kan se ut som de varme høstdagene er over, men FOR en høst vi har hatt!!

Valpetreff!

Det kan føles uendelig lenge siden de små valpene en etter en kjørte av sted i fanget på forventningsfulle eiere. Men så er plutselig dagen for valpetreff kommet- og brått er det ikke så lenge siden likevel!  Jeg vil alltid kjenne mine valper, og kanskje vil de alltid huske meg? Det er flott å få ta i mot dem på tunet igjen! 5 måneder, litt langbeinte og "skranglete", fulle  av glede og lek. Å jo, de er fortsatt VALPER!
Først kom Mira.

 

Kaisa syntes straks det var kjempeflott å se henne igjen! De løp og koste seg, Mira med de dempede signaler en valp skal ha for sin mor, samtidig som de begge inviterte til leik og koste seg.

Snart kom Lucas.

 

Han ble også snust godt på av mor. Lucas og Mira fant tonen med det samme, og Kaisa lot de leike. Hun hadde et så godt uttrykk i ansiktet, dette var virkelig en overraskelse!!

Ei stund seinere kom Sasja.

 Rolige Sasja med sitt gode vesen og sin tykke pels fant fort tonen med sine søsken. Men hun likte nok  best når hun fikk alle til å løpe etter hverandre, det var ikke så lett å få leikesloss med de to andre som hadde vært sammen et par timer allerede:)

Kaisa måtte nå holde litt styr på flokken sin. Ble tumultene for voldsomme brøt hun inn og ga et "boff". Da ble det umiddelbart stille i valpeflokken, alle hørte etter mor! Fascinerende å se på. Nei, jeg kan nok bare glemme å etterligne en hunds signaler 100%, her blir lite missforstått. En beskjed er en beskjed, nok er nok, og leik er leik. Herlig.

Det ble ikke bare leik, vi måtte jo gjøre noen aktiviteter også. Siden det var elgjakt var turområdet noe begrenset, men vi fikk en fin liten rundtur som endte på Husbakken.  Underveis fikk valpene en rask innføring i hvordan man kan gjøre enkle runderingsøvelser. Dvs å finne gjemte personer i terrenget. Dette var kjempespennende! En fin turaktivitet som er veldig morro for hunden og trøtter hodet.  Ved hjelp av Kaisa viste jeg hvordan man kan gå enkle menneskespor, noe som pleier falle lett for en goldennese- særlig med en godbit ved sporets slutt.
Jeg håper det kan friste å bruke den allsidige valpen til ulike aktiviteter. Selv om de er kun 5 måneder har de en utrolig stor kapasitet på innlæring av aktiviteter allerede.

Dette fikk vi  se da Lucas demonstrerte alle triksene sine:)  "Pang pang pang" sier Charlotte på en hyggelig måte, og der ligger Lucas rett ut, morsomt:) Charlotte har forresten inspirert meg med alle triksene hun har lært Lucas, vi kan jo ikke være dårligere! Jeg måtte dermed lære Kaisa å rulle rundt, sjekke om goldendamer på 5 år også er modne for å lære morsomheter. Det er de selvsagt, nå kan hun rulle rundt:))
Jeg hadde satset på å få til en felles sitt såpass lenge at et familiebilde kunne bli tatt. Vel....jeg tror vi lar det være hjemmelekse til neste treff:)  Som for å blidgjøre oss litt la de seg frivillig under treet de beit fælt på som valper...så da ble det familiebilde likevel!

Tunellen måtte også frem. Var dette skummelt? Nei, denne hadde de tydeligvis ikke glemt!

Vi hadde en flott dag, sola skinte og varmet, nydelig høstvær! Det var nesten så  valpene ikke hadde lyst til å hoppe inn i bilen da det var tid for avreise. Eller kanskje de ikke orket...? Jo, vi er nødt til å  ha flere treff. Man skal ta godt vare på gode familiebånd:)

 

Til slutt må jeg berømme eierne som har gjort så god jobb med de små. Joda, gode gener og god start har de fått, men det er ikke en selvfølge at ting går på skinner. Men de var svært milde, glade, tillitsfulle og livsglade. Takk for en fin dag, og husk: Dere er ALLTID velkomne til å komme på besøk!!!