Sasja, fortsatt Kaisa sin valp!

Seks og en halv måned siden fødsel er ikke lenger tid enn at både jeg og Kaisa fortsatt kjenner ganske stor tilhørighet til det Fantastiske valpekullet. Sasja skulle bo hos oss fire dager siden familien hennes skulle reise i barnedåp langt oppe i Møre og Romsdal. Hun bor i Eiken, og jeg reiste selv og hentet henne fredag formiddag. Her var det full glede fra første stund, ingen problem å få henne med i bilen og hjem til oss. Kaisa stod spent og kikket i vinduet da vi kom kjørende inn på tunet. "Kommer det enda et barn?" Jo, det var nok det hun tenkte:)
 Sasja er en svært rolig tispe som ikke trengte noe særlig oppdragelse av mora si. Det var full klaff fra første stund, glade haler og blikk. Jeg er ganske så sikker på at Sasja kjenner igjen både meg og huset, for ikke å glemme Kaisa. Det var tydelig at vi nå hadde fått en valp på besøk, -selv om hun har tatt igjen mora si i høyde. Nysgjerrigheten var på plass, det var veldig morro å snuse både inne og ute i hagen. Sasja pleier være mye ute når hun er hjemme, og også her syntes hun det var helt fint å ligge på trappa og studere livet på Meland. Mens Kaisa ville være inne, hallo, det regnet jo....!

Sasja hadde utrolig mye myk pels, det virker som om valpepelsen fortsatt sitter på. Hun kunne trengt en god omgang med tynnesaksa i halsen, men jeg må innrømme at jeg ikke fikk klippet noe. Det krever en viss trening for hunden i å stå stille, eller den må ha noen som er flinke til å holde. Med svært mye pels rundt halsen blir det lite hals, utseendet blir ikke helt optimalt. Slik var mormor Santi også som valp og unghund, utrolige mengder med tykk pels. Fint og litt krevende å holde styr på. Men det skjuler seg mye vakkert under all pelsen!

Vi hadde fire fine dager sammen med Sasja. Det var nesten litt vemodig å se hvordan de koste seg sammen på tur, hunder liker felleskap med firbeinte i tillegg til oss på to som ikke klarer løpe fullt så fort. Sasja prøvde å legge seg til rette godt inntil Kaisa, - men der fikk hun klar beskjed om å holde seg på en armlengdes avstand. Slik er det, det kan ta ganske lang tid før eldstemann slipper den unge så tett innpå seg. Men valpen ønsker nærhet. Men jeg kan love deg at det fikk hun i fanget mitt:)

Jeg måtte nesten tørke en liten tåre da hun dro. På en måte var det jo fint og bedagelig med kun Kaisa her,- jeg måtte jo tross alt bruke endel tid med valp i hus som ikke er helt kjent. Stå opp og ta henne ut på do lenge før jeg ellers ville stått opp, tørke ekstra pels og poter, ha et lite frimerke rundt meg når hun var inne. Men minnene kommer så sterkt tilbake fra den tiden det var Santi og Kaisa her. Da de lå fu i fang foran ovnen og i hundesenga, sloss og lekte, alltid sammen. Det kapittelet er over, men det er fint å oppleve øyeblikk som minner om den tiden.

Besøk av Amy!

Det er utrolig morro å se igjen valpene ! Selv om de har passert to år så er de helt klart mine "valper", jeg kjenner de godt igjen- og det samme tror jeg Kaisa gjør.

Hun tok det iallefall med en stoisk ro at Amy flyttet inn til oss torsdag ettermiddag og ble til søndag kveld.
Jeg hadde kanskje ventet at hun ville demonstrere tydelig hvor skapet skulle stå,- slik hun kan gjøre. Men signalene trengte visst ikke være svært synbare for mine øyne, Amy fant sin plass og Kaisa slappet fullstendig av. Amy slappet nok ikke helt av i starten. På den første kveldsturen vår snudde hun brått og løp hjem i tunet for å finne Signe Marit, stakkars.....Hun har ikke vært mye borte fra flokken sin, så dette var jo ikke helt som det skulle! Men det tok ikke mange timene før hun kunne falle til ro på gulvet i stua sammen med oss. Dvs, vi ligger ikke på gulvet alle mann.....

Det var ei regnfull helg, men vi måte jo ta våre turer likevel. Den ene skogsturen fikk en anelse dramatikk da Kaisa jumpa ut i et vann som var litt dypere enn ho hadde tenkt. Og svupp, der satt bak-kroppen fast i seig gjørme. Hun kavde for å komme seg opp, men greide det ikke. Nå var jo jeg heldigvis i nærheten og kunne ta et godt tak under frambeina og dra henne opp. Der var ingen panikk å spore, hun syntes tydeligvis det var svært trygt og helt på sin plass at jeg hjalp henne. Men om hun hadde tatt seg en radius aleine, som hun av og til gjør.....

På lørdag var det atter en gang elgjakt og vi måte til fjells for å løpe fritt. der var det snø i lufta og litt snø på bakken. Morro!

Vi måtte trene litt på felles dekk:)  De var så flinke atte!

Denne helga får vi nok et besøk, nå er det lille Sasja på 6 måneder som skal hospitere hos oss. Det blir nok annerledes å ha en VALP i hus:) kanskje blir Kaisa mer tydelig i sitt kroppspråk mot Sasja, men Sasja er ei svært rolig tispe som jeg tviler på vil skape stor frustrasjon hverken hos Kaisa eller meg.

Referat og bilde kommer!