Jeg har funnet ut at mine blogginnlegg ofte begynner med en vær-rapport....Og i skrivende stund er det is is is is ute.....Fra taket henger snø/is faretruende langt utover, jeg venter på at siste rest skal rase ned. Og det helst uten noen firbeinte under. Ingen får lov til å slippe hundene ut ubevoktet, vil jo helst ikke at de skal ende sine dager under et takras! Brodder er jo en fin oppfinnelse, når man bare tar seg bryet med å ta de på. Hvis ikke blir det fort ufrivillig og uatletisk isdans... Å jo, vi gleder oss til vår!
Fredag var både jeg og Arvid hjemme. Han fikk lokket meg med på en skitur som var en smule lengre enn jeg hadde tenkt, men på Siljes nye ski gikk det taktfast oppover og oppover:-) Santi og Kaisa blir yr av glede når de blir med på tur i spennende terreng. Kaisa løper og løper og stråler av lykke, Santi stråler også - men tar ikke alle de ekstra "sløyfene" som jenta hennes gjør:-))
På søndag var det aldeles nydelig vær, plussgrader og sol fra klar himmel!! Jeg fikk jammen meg lurt med meg hele familien på en liten tur,- til fots denne gang. Finnes det noe bedre enn å sitte i sola med en kopp varm kakao, kjenne varmen og se på hundene som storkoser seg....

I morgen skal jeg og Kaisa begynne på kurs, viderekommende lydighet. Det gleder jeg meg veeeldig til!
Til slutt må det jo nevnes at Maja har blitt over fire måneder allerede, og hun har det riktig så bra i Stavanger. Maja har startet på valpekurs i regi av Siddis hundeskole, men hun har deltatt jevnlig på valpesosialisering fra hun kom til sitt nye hjem. Hun er visstnok fortsatt god på kontakt, og da har man jo et glimrende utgangspunkt for å få til et godt samarbeid med henne! Det blir nok ikke så altfor lenge til jeg må ta turen og hilse på henne igjen, snuppeduppa!
Husbakkens enestående Maja Amiga! Se så nyyyydelig hun er!!!!

Her har vi passert Sandvatn på fredagens skitur.

Kaisa storkoser seg på søndagsturen vår!

Santi skuer over nydelig vinterlandskap!

"Livet er herlig!!"

Snø snø snø.....

Jeg er veldig glad i vinteren- egentlig. Kaldt fint vær med hvit snø er jo mye bedre enn slaps og regnvær! Men nå må jeg nok innrømme at jeg allerede begynner å se litt frem mot lysere tider, med litt lengre dager og bittelitt mindre snø...

Vi har altså fått en god del snø her oppe på Meland. Jeg kan nok bare glemme å gå i skogen på en stund, inntil en scooter kjører veg for meg er det nok bare å traske etter vegen. Eller jeg kan kjøre til Rudlende og ta på meg skia.....

Apropo snøscooter så hadde vi tidenes lateste hundetrimming sist lørdag. Arvid kjørte så smått avsted på scooteren innover veien, med hundene ved siden av. Santi har jo et eget gen når det gjelder scooteren vår. Da våkner damen til liv, det er kjempemorro å fly etter scooteren . Ho kan til og med lukte om det er nettopp vår scooter som har krysset veien. Mon tro om det finnes sporprøver på slikt?

I forbindelse med det store snøfallet har strømmen kommet og gått, kommet og gått. Veldig festlig om man sitter på nett, og plutselig, bomp, der var alt mørkt og borte. Santi er som tidligere nevnt ikke glad i hverken raketter, skudd eller torden. Og blinkingen med lys minner nok om nettopp slike ting. Hver gang strømmen ble borte begynte hun å tusle litt bekymret rundt, eller la seg tett inntil oss, sånn for sikkerhets skyld. Stakkars lille store Santimor. Kaisa bryr seg døyten om slikt.

Jeg er fullstendig klar over at jeg er over gjennomsnittet glad i og interessert i hunder. Slik har jeg alltid vært, helt siden jeg kunne tenke en fornuftig tanke, og da var jeg ikke gammel nei...

Men dette betyr dessverre ikke at nettopp mine hunder er over gjennomsnittet veloppdratte og alltid hundre prosent lydige....Dessverre. Om noen har fått et slikt inntrykk gjennom bloggen min, så har jeg nok vært flink til å skape en fin fasade, he he. Neida, mine to blonde er høyt elsket, men de består ikke alltid en hundre prosent hverdagslydighet.

Et bevis på dette fikk jeg forrige fredag. Hundene var "alene" hjemme med de to yngste her i huset. De (tobente)koste seg med sjokolade og annet som hører med til en trivelig kveld. Men da det plutselig kom uventede gjester klarte selvsagt Santi å få tak i den 200 gram lange melkesjokoladeplaten, og svisj, der var den i magen hennes.

Dermed fikk jeg sms:"Santi spiste sjokoladen, er det farlig?" Sjokolade er jo faktisk ikke ufarlig for hunder. Dette var heldigvis lys sjokolade, og Santi er en stor hund. Men for sikkerhetsskyld tok jeg en telefon til dyrlegen som var på vakt. Der fikk jeg beroligende informasjon om at denne megden ikke var farlig, hun kunne kanskje bli litt dårlig i magen. Santi ble ikke dårlig i magen i det hele tatt, hun hadde nok bare en fortreffelig fredagskveld:-))

Man hører jo om hunder som ikke rører det som ligger på bordet uansett. Kanskje er nettopp din hund slik? Det skal du bare være glad for, og så får vi andre finne oss i å ta våre forholdsregler slik at den firbente matslukeren ikke lykkes så ofte.

Jeg har forresten meldt meg på videregående kurs i lydighet med Anne Haugland som instruktør. Det blir morro med kurs igjen, det er med på å holde motivasjonen oppe for å trene lydighet. Jeg tror nok det blir Kaisa jeg tar med meg, så må jeg bare ikke glemme å trene Santi også!

Til slutt: Kaisa klarte atter en gang, i en meterhøy brøytekant, å finne en levende lemen som hadde planer om å overleve vinteren....Men det går jo ikke alltid slik man tenker......:-/

Men hvor ble det av hundene? De er laaangt foran, sammen med Arvid:-)
Jeg kan berolige deg med at tørkestativet i skrivende stund er enda mere nesnødd...

GODT NYTTÅR!

Så var det igjen tid for å ønske Godt Nyttår til kjente og ukjente!!
Juleferien har vært god- og gikk som alltid veldig fort... Når vi passerer nyåret er jula over for min del, og det er tid for å ta fatt på hverdagen igjen!
Det er kanskje slik at en bør oppsummere "hundeåret" 2010...?

Jeg er nok ikke av de mest aktive på hverken utstillingsfronten eller i andre konkurranser med mine firbente. Dette skyldes nok dels at jeg bor litt ustrategisk til, samt at jeg har endel "sperrer" mot å skulle delta i og melde meg på konkurranser. Men jeg har likevel brukt mange mange timer på hundene mine, mange mange.... Santi og Kaisa er jo først og fremst familiemedlemmer og turkamerater. Og vi har hatt veldig mange flotte turer sammen, i all slags vær. Turterreng har vi like utenfor døra, kjører jeg ti minutter er vi på fjellet. Det er sjelden vi møter noen på vår vei, kanskje noen synes det høres herlig ut?
Vi prøver å benytte oss av Farsund og Lyngdal hundeklubbs "treninger " i ridehallen vinterstid. Jeg skulle gjerne ha flyttet hele Eiken litt nærmere Kristiansand, eller motsatt!, slik at det ble lettere for oss å delta på treninger og kurs i regi av retrieverklubben. Når turen nærmer seg to timer blir det en smule langt, særlig med en hund som ikke elsker bilturer.
Kaisa har vært på en utstilling, - som vi rakk med et nødskrik...
Og sist, men ikke minst, så har Santi hatt valpekull med Touch Of Shadow Av Vervik. Dette kullet ble jo en noe dramatisk opplevelse, med mange nye erfaringer.
Som en oppsummering så tror jeg hundene har hatt et fint år her oppe på Meland- og eieren har vel ikke hatt det så aller verst hun heller:-)

Men nå er det nytt år og nye muligheter! I formiddag hadde vi en fin tur i skogen, godt å komme seg tidlig ut første januar.... Her er noen glimt fra turen vår.
Kaisa i kjent stil!!



Santi begynner å få pels igjen, men halen har en lang vei å gå:-))
Her var det noe veldig spennende som absolutt bør graves frem!