Denne søndagen fikk jeg en slik tur. Kroppen er litt treig i starten, men når vi kommer til målet kryper energien på plass. Kaisa fikk seg et morgenbad i favorittvannet vårt på toppen av reinshei.
Det høres irriterende pompøst ut, men det er nydelig å sitte der helt alene i skogen og høre på fuglesang og lyder fra en glad hund!
Vi har virkelig hatt mange varme mai-dager. Det er som å få sommeren på forskudd, nesten så en blir redd for å bruke den opp :)
Været var også med på laget da vi var samlet 7 hunder til "Husbakken treff".
Det var utrolig flott å se igjen flere av de "små" som nå var blitt minst ett år....
Vi fikk en fin tur på fjellet. Uten en sau i sikte lot vi dem løpe fritt.....jeg kan med hånda på hjertet si at vi ikke plaget noe eller noen oppe i heia, det var kun pur glede. Og noen ivrige hormoner ettersom to av tispene nettopp hadde fått løpetid. Det kan jo nesten bli litt for mye for en ung herremann som begynner å bli stor gutt:)
Jeg fikk slett ikke tatt alle blinkskuddene jeg hadde tenkt, men her er noen glimt.
Jeg er litt usikker på hvem som er hvem, men jeg har en anelse om at dette er Maja og Lucas som visste å utnytte fjellets spa.
Heeerlig.....
Lucas igjen....
Snø er topp!
Kaisa,- tror hun nesten fikk sjokk da gårdsplassen plutselig ble full av slektninger:)
Familiebildet ble en litt større utfordring enn først antatt.. Men alle satt og ble- en stund:) Legg merke til hvor fint Mozart sitter bak til venstre, - til tross for at det meste han tenkte på var løpske vakre Mira:))! Håper det er greit at du ble med på familiebildet Tove Henny, hi hi:)
Mozartkula:)
Lucas tenker jeg..
Maja- eller kanskje Sasja?
Tusen takk til dere som tok turen til Eiken! Jeg håper dere hadde en fin dag- det hadde jeg:) Og ganske sikker på at de fleste hundene lå strak ut på kvelden!
Jeg har tidligere mumlet litt om min bobil-drøm. Nå er det rett og slett ikke en drøm lengre, bilen er på plass! Vi hadde våre to første turer i helga, med Kaisa som selvsagt passasjer.
Kaisa er vant med camping livet. Så til tross for en viss redsel for at enkelte andre hunder skal spise henne opp så slår hun seg utrolig fort til rette utenfor bilen. Og inne. Jeg har ikke helt funnet ut hvordan jeg skal sikre henne optimalt når vi kjører. Hun vil helst ligge like bak setene våre, men jeg skulle gjerne hatt henne i sikkerhetsele. Om natta sov hun på gulvet uten en lyd, det var flott å ikke ha henne utenfor i ytterteltet og bekymre seg for morgensola.
Det er jo litt sånn pensjonistaktiv med bobil-livet, men vi synes det er helt topp. Morsomt er det at bobiler hilser på hverandre, da føler vi virkelig at vi er med i klanen, he he.
Første turen gikk til Rysstad i Setesdalen. Ikke langt fra oss, men likevel føler vi turgleden og slapper sååå godt av. Foruten da vi mistet lommeboka,- men vi tok oss fort inn igjen:)
Andre småturen gikk ikke lengre enn til Mandal. Selv om også det ikke er så veeeeldig langt fra Eiken hadde vi kjempekoselig tur i Mandals skoger. Veldig idyllisk!
Jeg gleder meg allerede til neste tur. Hvem vet, kanskje kommer vi og besøker deg:)?
