Nå er det virkelig vinter ute, ti kalde grader pluss vind gjør at varmedressen er et nydelig oppholdssted utendørs.... Det blir fort is under potene og røde kinn,- selv om vi bruker både kuldekrem og potesalve:-) Vi har heldigvis ikke hatt de helt store snøfallene, jeg har ingen behov for en reprise av vinteren i fjor... Likevel er det for mye snø til å stampe i skogen, kanskje jeg skulle fått meg et par truger?? Det blir litt kjedsommelig å rusle etter de samme veiene hver dag, skal jeg gå innover eller nedover ... Men vi skriver februar,- og da er det jammen ikke så altfor lenge til det blir vår og lysere kvelder og morgener!!

Hundehold er ikke alltid så rosenrødt som en skulle tro, selv ikke med golden retrievere... Og selv om vi eier hus med ei mål tomt, pluss hundegård, pluss innegjerdet hage....så må du for all del ikke tro at hundene synes det er helt greit å oppholde seg nettopp der. Jeg har ingen problemer med å innrømme at det helt sikkert er meg som har gjort noen kardinalfeil,- hundene hopper nå iallefall over hagegjerdet som om det var et artig agilityhinder. Dvs. Santi har har lært opp Kaisa til å forlate eiendommen vår når det passer meg minst. HOPP, der var vi over:-) Vi har et normalt grønt flettverkgjerde, av normal høyde. Vi kan vel ikke gjerde inn hagen som om det skulle være en fangeleir?? For å være på den helt sikre siden har vi dermed en hundegård i tillegg. Den blir mest brukt når vi har valper, men til tider så må de "stakkars" dyrene tilbringe noen minutter der. Fint å ha et sted slik at man kan senke skuldrene helt og vite eksakt hvor de er. Inntil nå..... Her en ettermiddag måkte jeg gården for litt nysnø, satte hundene inn i den etter en liten tur- og gikk inn for å tenke på andre ting. Jeg så at Santi var meget missfornøyd. Skulle det være nødvendig å stå her ute i snøen med inntil flere kuldegrader? Kaisa hev seg på klagekoret , og kom med noen missfornøyde bjeff. Jadda, tenkte jeg, bare klag dere, prinsesser! Kaisa begynte å bjeffe med hyppigere intensitet,- noe som førte til at jeg måtte kaste et blikk ut av vinduet...jeg har nå normalt ingen bjeffebikkjer! Og der stod Santi ved inngangsdøra, så fornøyd at det så ut som om hun hadde vunnet hele kongeriket. Hun hadde kommet seg ut! Hvordan? Joda, hun er jo ikke dum heller! Hundehuset med snø på taket var et ypperlig springbrett til å komme over. Og brøytekanter på andre siden av gården gjorde at det ikke ble så dypt ned. Er det noen sak??? Men jeg skal lover deg: Det er rimelig høyt likevel. Noe rasende (jeg) og tydelig missfornøyd(hun) ble hun plassert innenfor fengselsmurene atter en gang. Men jeg hadde ikke kommet meg inn døra før hun var over en gang til.... Så nå må jeg legge enda lurere planer. Snøen må bort på taket, men jeg er litt redd hun kan prøve seg på bølgeblekktaket, skli og kutte seg....Eller så må hele huset ut, de bruker det jo ikke likevel. Spretne hunder har jeg iallefall, hvem er det som tror at golden er skikkelig treige og tunge i rumpa?

Husarbeid har de heller ikke helt teken på. Men Santi prøver nå så godt hun kan å hjelpe til med og pare sokker:-)

Til slutt må jeg ha med et bilde av Kaisas bekvemmelige sovestilling. Hun må alltid legge fremlabbene i kryss når hun virkelig skal kose seg. Søtt? Mmmm.

Å jo, de er jo så gode likevel. Og hvem har vel helt perfekte hunder????