Beste turkamerat!

Jeg har helt sikkert nevnt det før, men det kan ikke gjentas for ofte: Finnes ikke bedre turkamerat enn en hund!! Tenk å ha en venn som ALLTID er FRA SEG av begeistring når turklærne tas fram.
Som nesten sitter og hyler mens vi knyter på oss joggeskoa,særlig når det er Arvid sine sko som skal på. Som alltid sitter og venter på rester av nista, like fornøyd med pålegget hver gang.
Det er fantastisk å se hvordan Kaisa løper og løper og løper. Mye å snuse på, ekstra morro er det når hun snuser opp ryper og andre storfugler. Vi har seriøst tenkt på om vi skulle ta henne med på rypejakt, venne henne til skudd og la henne få lov til å prøve seg som den fuglehund hun er.
Heldigvis er ikke sauer populære dyr, her en dag var det faktisk sauene som løp etter Kaisa....Fysj a meg, skulle hatt båndtvang på sauer sier nå jeg:))

Søndag gikk turen helt opp til toppen av Hekkfjell. Her er det fantastisk utsikt over Eiken!! Jo, natur har vi masse av her i indre Agder! Så selv om jeg mang en gang skulle ønske å bo i alle fall litt nærmere der det "skjer" så er jeg utrolig heldig som kan ta hunden med på slike turer.
Vi møter nesten aldri hverken mennesker eller hunder. Om så skulle skje så kan Kaisa finne på å bjeffe og boffe av ren forskrekkelse, vi pleier jo alltid være aleine, ikke sant?!!

Kaisa begynner å få tilbake pels, heldigvis. Hun er mykere å ta på nå, underulla begynner å  komme frem igjen. men fortsatt ligner hun mer på en labrador enn en golden:) Så gjelder det for meg å holde halsen i trimmen nå når resten gror ut....
Ho er ei tispe med mye personlighet og vet å ta sin plass i huset. Hun slenger labben i fanget når hun vil noe, kryper oppi sofaen om natta og kan også åle seg opp hvis vi sover middag. Hun begynner å bli en skikkelig enehund, og noen smuler bortskjemt..... Tanken kommer stadig: Skal vi bare ha Kaisa? Burde jeg ikke se meg om etter en valp? Stor avgjørelse å ta, en ting er i alle fall sikkert: Selskap er hyggelig, en å leke med, sove med og gå på tur med. Mang en gang kjenner jeg savnet etter Santi, man glemmer ikke sine hunder.....Inntil videre er Kaisa enebarn, snuppelura og prinsessa vår!!