Godt nytt år!

Da er vi igang med 2014!
Nytt år med nye muligheter:)
Nyttårsforsetter skal man ikke kimse av, jeg liker å sette meg endel forsetter av mer eller mindre oppnåelig art.
De fleste holder jeg ganske for meg selv, men jeg skal ikke legge skjul på at ett av forsettene er å være mer aktiv med Kaisa innen trening av diverse aktiviteter. Jeg skal ikke BARE gå tur, men prøve å daglig legge inn noen minutter med hodebry av diverse art. Golden er jo en fantastisk brukshund som liker å jobbe. Selv om jeg ikke bor i et aktivt hundemiljø skal jeg prøve å komme meg avgårde av og til der det samles firbente,- selv om det må kjøres endel mil.

Vi har hatt en fin julefeiring, med MYE regn. Kan aldri huske det har vært så vått før, tror snart det vokser fiskehud på oss. Heldigvis har jeg hund og må ut uansett og får dermed min dose med frisk luft og dagslys. Jeg har funnet ut av støvler ikke egner seg for lange turer, men hva gjør man når vannet står langt oppover leggen? Kaisa er like glad uansett vær, men setter ikke stor pris på å være aleine ute når det bøtter ned. Etter noen timer inne begynner hun å kjede seg litt og lurer på om vi ikke skal ut litt? Eller kanskje det var på tide med litt mat, eller litt kos? Litt masete kan hun faktisk bli den lille prinsessa, på god vei til å bli et bortskjemt enebarn. Og jeg lider av kronisk dårlig samvittighet for at hun ikke alltid har det bra nok. Kanskje et forsett å kvitte seg med den følelsen:)?

Første nyttårsdag oppdaget vi plutselig en blodflekk på kjøkkengulvet, løpetida var igang. Jeg hadde sett den var i gjære, hun markerte veldig og var akkurat så fin i pelsen hun pleier å være på den tida. Men den kom likevel litt før tenkt og planlagt.... Det ble mye grubling både natt og dag på når hun skulle få sitt siste kull. Dette ville gitt flotte vårvalper. Og intervallet fra forrige gang var såpass langt at hun fint ville klart et kull til. Magefølelsen kom likevel aldri frem til at det var riktig å pare henne nå igjen. Selv om jeg er bestemt på å ha et tredje og siste kull ble dette for tidlig for meg. Nå håper jeg hun drøyer med neste løpetid såpass lenge at det igjen kan bli vårvalper og ikke valper som skal leveres i desember....Hun blir da en mor på seks år, men om formen er like bra som nå  skal det gå helt fint. Jeg er veldig klar på å få en liten arvtager i hus snart,- og jeg håper det blir fra Kaisa:)

Kaisa har ei lita venninne i nabohuset, Cavalieren Tussi.  De løper begge to, og er rene turtelduene. Jeg tror forresten at siden vi ikke har Santi her så kommer hun oftere i løpetid, da det som regel var Santi som løp først og var sjefstispa. Så vi får se....

Her koser de seg:)

Stådagene er like rundt hjørnet.....

I  dag hadde vi SOL! Helt utrolig!

Jeg fant solkroken som vi pleier å bruke på vårparten, og der kjente jeg at sola VARMET! Å som jeg gleder meg til våren igjen. Vi kan godt få litt snø først, men la oss nå håpe at regnet har sagt takk og farvel for noen måneder nå!