Tre uker igjen!

Dagene går, og Santis mage er et tydelig bevis på nettopp det! Hun begynner å legge seg godt ut, og er liksom ikke fullt så spretten lenger. Jeg kan ikke riktig huske at hun var så drøy ved forrige kull, så dette blir jo spennende....??
Hun er fortsatt med på turer sammen med Kaisa, men de tyngste og lengste joggeturene med Arvid er hun ikke med på lenger. Det er nesten så tida går litt for fort, det er jo på en måte ganske koselig med svanger hund:-) Og stille før stormen..
I morgen er det igjen skolestart, og som for å understreke det så ser det ut til at regnet skal bøtte ned. Men i år blir det ingen skolestart på meg- og det føles ganske godt å vite at jeg har uendelig med god tid til valpene som kommer!!
Kaisa tenker visst ikke stort over at hun skal få halvsøsken. Hun er som vanlig blid og kosesyk, alltid klar for tur- eller trening når jeg får tatt meg selv i nakken. Jeg kjenner på at treningen med Kaisa har hatt en laaang sommerferie, og jeg leter litt her og der etter motivasjonen. Men jeg finner den nok et sted!
I kveld fant jeg fram slalompinnene mine-som Arvid hadde brukt til å holde fuglenett på plass over jordbærene- og hadde en liten økt med Kaisa. Hun har aldri hatt helt taket på slalom, men jeg tror vi er på vei. Ho er så kjapp at jeg får litt problemer med å lede henne, og da kan det fort gå forbi en pinne. men vi begynner i det små, og har kun fem pinner. Tror hun begynner å skjønne poenget, men det blir litt kenguruhopp i stedet for jevn flyt, he he.
Jeg håper virkelig det blir treninger i Lyngdal denne vinteren også, en trenger å ha et ukentlig mål for å holde treningslysten oppe.
Santi stakkars, hun får holde seg hjemme med barna sine. Jeg håper hun gleder seg:-) Ho var iallefall ei god mor forrige gang, så jeg tror sikkert ho blir ganske så glad for å få en stor barneflokk om noen uker....
Jeg har ikke vært så ivrig med apparatet i det siste, men her kommer et bilde fra Husbakkens Herlige kullet. noen som kjenner igjen poden sin:-)?