Butikken min har et kjempebein til salgs. Det er stort, tungt og umulig å spise opp. Lukter litt sterkt...En drøm for hunden. Men tydeligvis ikke for eieren.Nesten ingen ønsker å kjøpe dette beinet. Jeg må innrømme at jeg fikk litt sjokk da jeg så størrelsen på det, hadde ikke tenkt det skulle være såååå stort. Fordelen med å være hund til en nettbutikkeier er at det kan drysse litt godsaker iblandt. Ikke så ofte,- men av og til.
O lykke, Santi og Kaisa fikk hvert sitt bein i det kalde fine vinterværet.
Så tungt at de nesten ikke klarte å bære det til en egnet spiseplass. Det ble gnaging og høy kosefaktor i en times tid. Da la vi det bort,- for så å ta det frem igjen neste dag. Jeg hadde hørt rykter om at det hadde blitt litt mye illeluktende fising hos flatten til søster Signe. Han hadde fått fri tilgang til kjøttstykket,- noe som straffet seg da kvelden kom.....
Mine goldendamer fikk ingen problemer med magen, de fikk trimmet tenner og kost seg så det nesten lyste rundt dem.
Jeg har passet på å la de få det litt porsjonsvis, men den største intensiteten avtok når de hadde gnagd noen timer. I går glemte vi å ta de inn,- og vips- der var det ene beinet borte:) Jeg tror ikke den lille nabocavalieren Tussi har orket å dradd det hjem til sitt territorium, men kanskje nabojenta Sita? Om ikke det var en rev som lusket i snøen...eller en tobeint som nå koker suppe på det??
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar