Vurderingen om jeg vil fortsette å blogge har absolutt vært tilstede i sommer.
Siden det ikke er noen kull nært forestående og mine hundeaktiviteter stort sett består av dagliglivets turaktiviteter er det jo grenser for hvor mye interessant man kan skrive uten å berøre hverdagslivet for mye.....
Men, jeg liker å skrive, liker å få ting ned på papiret. Liker også å ha en god dagbok å se tilbake på, så dermed har jeg avgjort å fortsette med noen oppdateringer fra Eiken i ny og ne :)
Det har blitt gjentatt nesten til det kjedsommelige hvor fin sommer vi har hatt i Norge dette året. Og ja, det har vært fantastisk vær for to og firbeinte. Skyggen har vært aller best for de med pels, og bading et must for goldens i tropevarme. Dagene ble for varme til større fysiske utskeielser, men om kvelden og morgenen var det ingen unnskyldning for ikke å trimme både menneske og hundelegemet....!
Vi ble bobileiere i mai og kan nå si at vi begynner å få litt tak på hvordan man ferierer på fire hjul:)
Det kan absolutt anbefales! Siden vi kjører bil selv legger vi ekstra merke til hvor mange andre som også farter rundt på veien med huset på hjul. Visste du at bobilsjåfører hilser på hverandre? Joda, opp med hånda og hilse til rullende kollegaer. I starten var dette nesten frustrerende,.- vi hadde liksom nok med å holde oss på rett side av veien om vi ikke skulle begynne å veive med armene i tillegg:) Men nå vettu, nå hilser vi med stålkontroll om vi føler for...det kan jo bli litt mange til tider....
Kaisa synes det er helt greit å kjøre bobil. Hun ligger mye mer avslappende enn i vanlig bil, men er selvsagt alltid litt på alerten når motoren stopper.... Kaisa liker seg aller best hjemme på Meland, men nest best er det å være sammen med oss om vi velger å forlate Eiken. Og hun er lett å ha med.
Begynner å se om vi skal tenke på å stå opp sånn i 8-tida. Da kommer snuten og en lykkelig hale, men hun når heldigvis ikke opp til sengene. Med hund på tur blir det alltid fine morgenturer, og kveldsturer,- og litt turer ellers også:))
Jeg har hatt med grinder til å sette rundt bilen, mest for å holde klappeglade mennesker på avstand når vi sitter i bilen og Kaisa ligger utenfor alene om kvelden. Jeg vil gjerne ha full kontroll på folk og dyr. Kaisa er rolig, blir nok mentalt sliten av nye steder og bilturer.
En tur til sentrum måtte vi, selv om det nesten var for varmt:)
Nidelv i Arendal. Her var det vakkert!
Vi har også hatt turer uten Kaisa, den lengste gikk ned gjennom Europa,- for å si det litt imponerende.
Det ble Danmark, Tyskland, Luxenburg, Nederland med Amsterdam og opp til Tyskland/Danmark igjen.
Vi var hele familien på tur, jammen ikke værst!!!
Her kommer et knippe reisebilder:)
Katedral i Antwerpen, Belgia.
Tur på kanalen måtte vi ha:)
Rottefangerbyen Hameln var koselig.
Kaisa ble godt tatt vare på i Mandal på hundehotellet. Det er alltid så hyggelige tilbakemeldinger å få der, jeg føler virkelig at de tar godt vare på henne. Men som jeg lengter! Ti dager var i overkant av hva jeg klarte, såpass skal jeg innrømme...
I mitt hundeliv er det fortsatt mye tur:)
Og nå er høsten her,- beste årstid for fjellturer! Varme dager har vi jo fremdeles, men høstfargene begynner å gjøre seg gjeldende. Å løpe fritt er et must for enhver hund. Jeg er heldig og har steder hvor hun kan løpe fritt uten sjenanse. Eiken har nok av natur. Vi har alle lest om hunden Tønes som ble skutt foran øynene på eieren. Vi kan diskutere båndtvang og kontroll over hund blant sauer. Men det er skremmende når en grunneier kan komme og drepe hunden mens eieren står og ser på. Slik vil vi ikke ha det! Samtidig så vi at det rørte ved hundeeiere når slikt skjer.
Jeg vet at flere av mine valpekjøpere går tur ved denne stranden. Det må være svært urovekkende å vite at mennesker i nærmiljøet til turområdet er kabable til å utrette slike ting. Det er naturlig og må være lov til å reagere kraftig. Det går faktisk an å bry seg om hunders rettigheter samtidig som vi tar annen elendighet inn over oss!Selv har jeg alltid gjort mine hunder sauerene ved strøm og føler meg helt trygg om det skulle komme en sau på vår vei. Selv om det til tider kan bli litt ensomt her oppe forstår jeg at det er luksus å kunne gå tur i timevis uten å treffe hverken folk eller hunder!
Hunden rører dypt i mange menneskehjerter. Og det er ikke rart. For hvor opplever vi samme hengivenhet og ukritiske kjærlighet? Der halen aldri blir lei av å logre og øynene sier mer enn tusen ord.
Kaisa har tatt kvelden nå, hun krøller seg sammen i bia-bedden og øret henger slapt utenfor. Ingen løpetid siden forrige blog-innlegg, og fortsatt bare en hund her i huset. ha ei fin uke:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar