Jeg er tror jeg er dårlig på å takle når noe "går over". Når en ferie nærmer seg slutten, når jula er over, når noe som føles bra endrer seg. For det gjør det jo hele tiden, livet står ikke stille. Selv ikke på Meland.
Ettersom tida går må vi også ta mange valg, også innenfor vårt hundehold.Mye "gåre over" også her.
I januar måtte jeg ta et kjempevalg som jeg bevisst hadde utsatt å tenke altfor mye på.
Kaisa fikk løpetid. Jeg som i store deler av 2014 var klar for et siste kull for å føre linjene videre,- og ny valp i hus- ble plutselig usikker på om det var dette jeg ville.
Et kull krever veldig mye tid, det er slettes ikke bare fryd og gammen. Det er en fantastisk opplevelse, men mange risikofaktorer er alltid til stede. Ville jeg utsette Kaisa for enda et kull?
Denne gangen var planen å beholde ei tispe. En valp. Valp sommeren 2015. Kull våren 2015. Hadde jeg energi til dette? Var jeg villig til å "ofre" en vår og sommer på kull og ny valp?
Dersom svaret ble nei ville det få endel konsekvenser. Min tid som oppdretter var definitivt over for en god stund. Jeg ville ikke få valp etter Kaisa,- eller barnebarn etter Santi. Det å planlegge kull, ha kull i hus, finne gode valpekjøpere, blogge og oppdatere,- jeg innså at det var en ganske stor del av livet mitt! Jeg har virkelig åndet for hundene mine og jeg tror jeg har gjort en seriøs og solid jobb innenfor dette feltet...!
Men så klarte jeg ikke å oppspore den samme gløden, jeg var ikke klar for å ofre like mye av tid og krefter.
Jeg grublet mye! og fant flere årsaker til at situasjonen hadde endret seg.
Som jeg sa, tida flyr. Barna våre flyr ut av redet. Silje flyttet i høst, og om halvannet år tenker jeg Fredrik også vil lufte seg litt. Snart har vi ingen hundepassere i hus lenger. Og jeg har behov for å kunne bevege meg litt bort fra Eiken en gang i blant, Meland er ikke akkurat verdens navle:) derfor er vi så veldig glad i bobilen vår, og der er det fint plass til en hund,- men to? Jeg må rett og slett innrømme at det kan bli trangt, ikke minst på gråværsdager.
En annen årsak er jeg føler meg noen smuler ensom i min hundegalskap. Det er så laaaangt til retrieverklubben sine arrangementer, til hundeklubben i Lyngdal. Jeg bruker mye tid i bilen til jobb og er lite lysten å å kjøre et par timer til for å treffe andre hundemennesker. Jeg savner et hundemiljø og har kjent litt på å møte "veggen" med min intresse for hundesport fordi jeg alltid må trene aleine. Jovisst har jeg allverdens med natur og områder å boltre meg på. Det er et paradis for enhver hund! Men også den tobeinte trenger litt stimuli til tider for å satse videre, og det har det blitt noe lite av de siste åra.
Så ja, kanskje jeg har gått litt tom. Avgjørelsen ble å ikke pare Kaisa. Nå skal jeg leve med kun en hund, med verdens beste Kaisa!
Det er så definitivt å lukke et kapittel, og det var ingen enkel avgjørelse . MEN, nye kapitler kan åpnes!
Jeg skriver som om jeg nettopp har fylt 75:) Jeg kjenner det gnager i kroppen hver gang jeg ser en goldenvalp og det er jo absolutt ikke utelukket at det kommer en krabat i hus en gang i fremtiden.
Men inntil da skal jeg leve kapittelet med en hund , en hund som blir mer og mer bortskjemt....
Jeg og Arvid får mindre forpliktelser når våre tenåringer blir voksne og passerer 20...! Definitivt et nytt kapittel!!
Jeg skulle gjerne ha plassert Eiken med dens flotte natur noen mil nærmere kyststripa der det skjer litt mer innen hundesporten, men så allmektig er jeg altså ikke:)
Selv om det ikke blir mer avl innen nærmeste fremtid så har jeg så definitivt ikke glemt mine valpekjøpere. Det er fortsatt! gildt å få livstegn fra dem!! Det er så mange flotte mennesker som har vært hos oss i forbindelse med kjøp av valp og jeg holder gjerne kontakten så lenge det er ønskelig!
Litt blogging blir det nok i ny og ne. Jeg liker å blogge, selv om jeg til tider kunne tenkt meg å skrive litt om flere ting her i lvet enn hunder. Så kanskje det blir mer innslag av de forhåpentligvis mange bobilturer vi skal ha i år? Valpekjøpere er aldri trygge, plutselig ringer vi og hører om de er hjemme:))
Denne helga hadde vi faktisk vår første bobilhelg. Da gikk turen til Sagavoll fokehøyskole i Gvarv i Telemark. Silje går på musikklinja der, og de hadde en flott konsert på lørdagen. Sagavoll er en super folkehøyskole som jeg lett vil anbefale til alle, jeg tror det er et år i livet de aldri vil glemme!!
Kaisa var hjemme med Fredrik denne gangen, men det blir nok mange turer på henne også i den lille "hytta" vår på fire hjul.
Også et annet kapittel har jeg lukket: Hundens Netthandel. Det var en artig opplevelse å starte sin egen nettbutikk. Men jeg har så definitivt ikke gått i pluss her,- og har erkjent at jeg ikke er noen kremmer. Det blir aldri noen god selger av meg nei! Postens takster gjorde at jeg ofte gikk i minus siden jeg hadde priset varene så lavt...for at jeg skulle selge....
Du store tid så mange timer arbeid jeg la ned i begynnelsen, jeg var helt "rusa" på å skaffe meg kunnskap på området. Og noe har jeg forhåpentligvis lært:)
Men nå sitter jeg igjen med en god del varer som jeg selger på diverse facebook-sider. Jeg må prøve å få lagt de inn på ei nettside, kanskje jeg kan legge varene inn på kennel-sida mi. Endel beholder jeg selv, men jeg har mange halsbånd, kobbel, dummier, børtser, kammer og endel leiker igjen. Jeg skal avslutte enkeltmannsforetaket og kan forhåpentligvis slippe å vente på skatteresultatet til juni neste år...!
Intet blogginnlegg uten bilder, så da kommer det et par av Husbakkens Herlige Kaisa!
Vi har hatt mye snø og mange flotte skiturer i vinter!!
Det er alltid stas å finne en bar flekk og en pinne:)
Truger kan anbefales!
Snø og vinter er flott, men nå venter vi på vår:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar