Brrrr, så kaldt det er!! Kulda vil ikke slippe taket i meg, og snøen detter trofast ned. Ja, nå må det vel være meteren ute, det er nesten så vi ikke ser gjerdet rundt hagen vår. Og når vinden også gjør sitt så blir det ganske surt - og nydelig å ligge foran ovnen. Begge hundene har fått hver sin brune flekk på ryggen...Hm.De lå visst litt FOR nærme ovnen ja. Først lukter det misstenkelig svidd..og deretter kommer de med beviset på at de nok en gang har utfordret varmeelementet. Heldigvis har det ikke svidd så dypt, men jeg må visst passe bedre på slik at ikke hele pelsen forsvinner før våren kommer!
Jeg og Kaisa har nå vært tre kurskvelder i Lyngdal. Det går jo stadig fremover, men jeg må jo innrømme at vi nok ikke trener så flittig som vi burde nei. Likevel, jeg prøver å ha en økt til dagen, og prøver å planlegge litt bedre hva jeg skal trene på. (Jeg er jo lærer, må planleggge, planlegge planlegge...:-) )
Jeg har som nevnt hatt problemer med at hun reiser seg opp i sitt før kommandoen kommer. Dette går bedre. Etter råd fra Anne har jeg prøvd med "tulleord". Dvs jeg legger henne i dekk, sier f.eks kjøttkaker, tomatsuppe osv. Om hun setter seg opp da blir det selvsagt ingen belønning. Etter hvert lærer hun å skille ut riktig kommano. I tillegg har jeg lagt på en bli kommando når jeg er på vei inn til henne - noe jeg selvsagt må tone ned etterhvert. Hun har nå uansett blitt mye bedre, og later til å forstå at hun skal ligge helt til ny kommando kommer. Lineføring og fri ved fot er hun ganske sikker på nå, likedan innkalling fra sitt.
Kaisa blir ikke så fort forstyrret av andre hunder, hun er ganske fokusert på meg, ja, riktig en mammadalt, på godt og vondt.... Helt fra hun var bitteliten har hun vært lettere å få kontakten med enn sin mamma Santi,- som nok er en mere selvstendig hund på mange måter. Jeg skal nå begynne å trene mere systematisk på stå under marsj. Kurs er motiverende, og det er godt å kunne spørre om råd når en sitter fast. Ofte er det ikke så mye som skal til før det løsner, men det er vanskelig å finne ut av det selv..
Treningen vår er jo bare for gøy. Men av og til streifer jeg innom tanken på å trene mot å konkurrere i klasse 1, vi kan jo ikke annet enn å nulle. Den største faren er vel gjerne at jeg faller om av nervøsitet, å oppnå høyest mulig puls er såvidt jeg vet ingen egen øvelse.....?

I går var jeg på "barselbesøk" til ukesgamle valper av rasen Petit Basset Griffon Vendeen. Da jeg kjente den nydelige valpelukten og hørte de nydelige små gryntene fra de små lubne klumpene, ja, da ble jeg jo helt sjuk etter å ha valpekull igjen. Da glemmer jeg alt slitet, nattevåket, engstelsen....Joda, jeg venter jo fortsatt på løpetid, men prøver å ikke la det bli altfor slitsomt å gå slik å vente. Naturen går sin gang, jeg kan dessverre ikke gjøre så mye fra eller til.

Jeg har likevel tenkt å forberede meg enda bedre før neste kull ser dagens lys! Lenge har jeg hatt lyst, men nå har jeg endelig gjort alvor av å melde meg på kurset "genetikk og avl" arrangert av NKK, med Astrid Indrebø som foreleser. Her vil jeg garantert lære mye, jeg kommer nok til å sitte som en svamp og suge til meg kunnskapen:-)) Kurset skal holdes i Bergen, og jeg er så heldig å få følge av Kristine! Hun eier Kira, datter til Santi. Selvsagt må vi besøke Fira, en annen kullsøster til Kaisa! Morro og interessant blir det!!!

Til slutt må jeg nevne at Arvid tok noen riktig fine oppstillings-bilder av Kaisa i dag- tror jeg. Da vi skulle se på dem var det nemlig ikke noe minnekort i apparatet. Hmf. Og det er ikke noe minnekort å finne heller.....Jeg har en sterk misstanke om at det ikke har tenkt å dukke opp med det første. Hvem i all verden har surret det bort?????
Jeg får nok lete opp et gammelt bilde på maskinen,- og så må du som leser ha en finfin vinteruke!

Mens vi drømmer om sommeren...