Dagene går....

Dagene går, - og fortsatt ingen løpetid på Kaisa. Jeg venter veldig veldig veldig.

Det er nå sju måneder siden forrige gang, og sju måneder var intervallet mellom de forrige. Her skal iallefall ingen tegn forbigås , hun blir sjekket hver dag:-)

Akkurat det er ikke så vanskelig. Kaisa legger seg titt og ofte på ryggen når hun vil bli klødd, når hun ber om noe, - f.eks. når hun venter på at vi skal få på oss vanter og luer før vi kan dra på tur.

Kaisa har et godt kroppspråk, og hun er også ganske flink til å "prate". Hun kan prate om mangt og meget mens hun bærer rundt på ett eller annet. Som eiere av golden er vi ganske så vant til at sokker, vanter og andre plagg ofte blir flyttet lit rundt omkring....Godt at det ikke finnes brettekanter og symetriske tvangstanker hos oss tobeinte:-))

Jeg har nå vært på første kurskveld med Kaisa , lydighet for"viderekommende"...

Lenge så det ut til at kurset ikke kunne bli gjennomført pga for få påmeldte, men da første kveld kom var det hele elleve hunder som var påmeldt. Kjempebra! Kurset blir dermed delt i to grupper, og jeg var så heldig å få plass på gruppa som skal begynne klokka seks. Det var flere ulike raser, vi var eneste golden.

Første kvelden var konsentrert rundt lineføring,kontakt, dekk fra holdt, og litt fellesdekk.

Kaisa trengte kort for å fokusere på øvelsene i stedet for alle de andre hundene. Det var en fin gjeng, med trygge vennligsinnede hunder- noe Kaisa satte pris på.

Kaisa kan være kjempeflink så lenge hun har en super godbit som forsterker. Men jeg har gjort meg selv- og henne?- litt for mye avhengig av at godbiten ligger gjemt i venstre hand. Dette er jo forsåvidt greit ved innlæring, men vi er jo liksom ferdig med den første innlæringen. Så nå holder jeg hånda fortsatt lukket, men uten godbit, den ligger i lomma. Jeg tror nesten jeg "klamrer" meg til godbiten, må bare stole mere på at Kaisa kan gå like bra uten.

Ett annet problem for oss er at hun reiser seg opp i sitt når jeg kommer tilbake fra dekk og bli. Dette har vi trent på, og jeg merker faktisk en liten fremgang. Det er så fort gjort å belønne feil adferd, og da kommer man jo ikke videre... Tirsdag er det det andre kurskveld, vi ser frem til det! Veien til Lyngdal har forresten vært ille i det siste, særlig mellom Eiken og Snartemo. Men kryss i taket, Kaisa har ikke spydd en eneste gang på veldig veldig lenge, herlig!!! Håper virkelig hun har blitt bedre i bilsyken sin.

Santi må jo også få trene seg litt. Siden det plutselig har gått opp et "lys" for henne når det gjelder apportering fortsetter jeg å trene dette med henne. Jeg som alltid har strevd med at hun slapp apporten tre fire meter fra meg, får den nå levert i hånda av en logrende og glad Santi- som ser frem til godbiten sin. Mat er det som gjelder for Santi- og apportering betyr mat, og er kjempegøy!!! Noen stjerneapportør blir hun aldri, men vi har det gøy begge to- og det er nå ikke så lite viktig??

Vi har hatt årets første skitur på Haddelandsheia. Føret var hardt, været litt surt- men det var nesten foketomt og hundene kunne springe løse uten å sjenere noen.Nydelig. Og vi trasker mange mange turer rundt på Meland. Og ser jo fortsatt frem mot vår og lysere kvelder. Men det er mulig å gå uten hodelykt til klokka halv seks nå, og det er jo virkelig noe å glede seg over!!

Snuppelurene mine!
To gode venner! (Men Kaisa demper så godt hun kan, dette ble nok litt for nært uten bakkekontakten...)