Endelig har vi fått sand i huset igjen, dvs, endelig har snøen begynt å smelte:-) Enda er det massevis igjen av det hvite, men nå renner og sildrer det godt over alt!!

Sist helg reiste jeg til Bergen for å delta på oppdretterskolen, i regi av NKK. Jeg flydde fra Kjevik, og på Flesland møtte jeg Kristine som kom med fly fra Stavanger. Kristine eier Santis datter Kira.

Vi hadde ei kjempefin kurshelg. Det var veldig interessant å høre på Astrid Indrebø og Hilde Bremnes, ja, jeg har vel aldri vært så mange timer på kurs uten å kjede meg! Etter en lang kursdag på lørdag besøkte vi Linda og Nina, eierne til minstejenta Fira-Santis datter.

Kjempekoselig å se dem igjen, alle tre!!! Fira var den minste valpen i kullet, en liten valp full av mot og personlighet. Noe hun har beholdt i aller høyeste grad! Som liten husker jeg godt at hun likte å bite litt i haka mi når hun var kjempeglad, noe hun alltid var. Og tenk, det gjør hun fortsatt. Sukk...smelt...

Søndag var det kurs igjen, før vi satte kursen mot flyplassen og kom oss hjem igjen til to og firbeinte. Jo, jeg lærte mye på kurs,og kunne også knytte endel opp mot egne erfaringer. Veldig veldig nyttig!

Det var like før vi trodde løpetiden var kommet i hus da vi plutselig fant blodflekker på gulvet. Men nei, det var nok Santi som har fått infeksjon i et jur. Det kom blodfylt puss ut fra en betent cyste i melkekjertlene. Så her har ikke alt gått helt bra etter forrige amming, eller rettere sagt mangel på amming. Det var de bakerste spenene som ble oversett av lille Maja, hun kunne jo umulig rekke over alle. Jeg fulgte selvsagt godt med på henne, men hadde ikke trodd at hun skulle få infeksjon såpass lenge etter avvenning.. Jeg fryktet at det var værre ting på gang i spenen hennes, tanken på jurkreft streifet meg absolutt da jeg kjente cysten i juret hennes. Men nå håper jeg og tror at antibiotikakuren vil ta knekken på infeksjonen. Hun er forøvrig i fin form, ingen feber, spiser normalt, kvikk og glad.

Tirsdag avsluttet jeg og Kaisa lydighetskurset. Stå under marsj var øvelsen vi trente på denne gang. Vi har nok ikke helt dreisen på at hun stopper uten bruk av dobbeltkommandoer fra min side, her må vi trene videre. Rådet vi fikk var å først trene inn stå med hunden foran oss, mens vi beveger oss bakover. Når vi kan bevege oss bakover uten at hunden følger er vi visstnok kommet et godt stykke på vei. Hm. Vi må nok øve endel her, om jeg bare finner den rette metoden så tror jeg ikke det er Kaisas hode som skal stoppe oss:-)

Vi hadde en felles dekk, og jeg lurte meg til å ta et bilde med mobilen min. Som et bevis på at vi virkelig har vært på kurs..... Men når sant skal sies så syntes Kaisa det var aaaaltfor lenge å ligge stille, og hun tuslet mot meg ikke lenge etter at bildet ble tatt:-

Ja ja, nå gjelder det bare at vi ikke mister motivasjonen til å vedlikeholde og trene videre på det vi har lært..!!

Så gjenstår det bare å ønske alle ei god helg-og nå blir kveldene enda lysere!