Ventetid!

Jeg har tidligere nevnt hvor mye venting det er i firbindelse med å drette opp et valpekull.

Man venter på løpetid, venter på riktige dager, venter på drektighetstegn, venter på voksende mage, venter på å kjenne liv, venter på fødsel osv osv.

Tid er jo et relativt begrep, og når man venter går tiden ofte laaaangsomt, særlig om man venter på noe spennende...?

Det er ikke lett å se endringer på en hund tidlig i svangerskapet. Men jeg venter jo på at jeg skal gjøre det, og er det ikke slik at man gjerne ser det man så gjerne vil se..?

Joda, Kaisa er mere rolig enn vanlig. Hun leker ikke fullt så mye med mor Santi. Spenene har blitt mere rosa, og har de ikke vokst litt da? Og jammen hadde hun ikke så veldig lyst på frokost i dag, kanskje litt morgenkvalm...? Og hun er da fortsatt hoven? Hm. Det føles veldig lenge siden siste paring, en liten evighet. Men når jeg tenker etter...så var det visst bare rett over to uker siden. Jo, tid er en merkelig greie!!

Kanskje jeg skulle bli flinkere til å leve i nuet, og ikke hige fremover mot det jeg håper skal komme? Det kommer tidsnok dager da jeg sitter med et livlig valpekull som krever meg til alle døgnets tider- dager da jeg kanskje lengter bittelitt tilbake til dagene da jeg bare gikk og ventet??

Ha ei riktig god uke!!