Så var det atter en gang tid for å finne frem bunad og nystrøken skjorte...og utføre det kunststykket det er å forbli fri for hundehår den stund man befinner seg hjemme før feiringen av nasjonaldagen kan starte. Nå må det imidlertid sies at ingen av hundene er i røyteperiode, hårene sitter bra fast- og deilig er det!
Jeg har tidligere nevnt at Santi hadde en cyste i det bakerste juret- men har jo helt glemt å fortelle at den nå er borte vekk. Da løpetiden kom forsvant hele ugreia, ikke så enkelt å forstå, men noe hormonelt er det kanskje? Uansett, herlig å vite at det ikke alltid lønner seg å krisemaksimere. Unødvendige bekymringer har man forsåvidt nok av, de fleste viser seg gang på gang å være ubegrunnede!
Kaisa er i dag sånn ca 24 dager drektig. Magefølelsen sier meg fortsatt at ho er godt drektig, men jeg har likevel bestemt meg for å ta en ultralyd sånn rundt uke fire.
Dette fordi vi har fire flybilletter til Frankrike liggende...billetter som ble kjøpt i januar. Det viser seg at vi rett og slett ikke får tid til å bruke dem da vi forhåpentligvis kommer til å ha mange små valpeføtter i hus på den tiden....
Jeg har defor funnet ut at jeg må VITE, og så sette i gang med å få solgt dem. Så om du er interessert i billetter tur-retur Nice fra Kristiansand, 30. juli - 6. august, ja, da er det bare å rope ut!!! God pris!!!! Som dere ser, man ofrer litt av hvert når hundebasillen har fått tak.... vel, det går flere fly...!
Kaisa er fortsatt i fin form, selv om hun er svært småspist og noen dager vegrer helt å spise den vanlige hundematen. Dette er ganske vanlig i 2-3. uke av drektigheten, det er nå fosterblærene skal feste seg . Annen mat derimot, det er fristende og populært. Det rare? er at Santi også begynte å matvegre samme dag som Kaisa.
Så det viser seg tydelig at alle tisper går gjennom mange av de samme hormonendringene etter endt løpetid, noe som gjør det svært vanskelig å skille mellom ekte og falsk drektighet. Jeg synes imidlertid at Kaisa har endret litt fasong, noe som egentlig er altfor tidlig. Joda, det er rart hva øyet kan se....
Vi passer nå iallefall godt på henne. Hun lever ikke på silkepute, men de hardeste løpeturene med Arvid har hun ikke vært med på. Men gode turer, det får hun selvsagt hver dag. Det er lite hun får løpe løs i skogen av frykt for huggorm , og svømming blir det heller ikke mtp infeksjonsfaren. Hysterisk? Muligens litt i overkant, men det er ikke nødvendig å ta noen sjanser. Hun skal tidsnok få svømt og boltret seg i skogen igjen! Jeg har SÅÅ lyst til at dette skal bli bra!
Jeg begynner å få noen mailer/telefoner fra interesserte valpekjøpere. Dette er veldig hyggelig og spennende. Jeg håper ikke aktuelle kjøpere føler de blir grillet som i et slitsomt jobbintervju, ....det er bare så veldig veldig viktig at valpene kommer i de beste hender! Jeg vil jo gjerne holde en viss kontakt med "barna", og må få den rette følelsen for at utgangspunktet er bra! Det er mitt ansvar å sørge for at valpen får en så bra start som mulig, noe jeg ikke tar lett på. Det er også mitt ansvar å finne riktig hjem til hver valp. Mye å tenke på, men det er gode tanker!

Ha en fin 17. mai, med eller uten hundehår!