Som dere ser- nå har vi begynt å kjøre bil! Det har blitt flere turer, og det har gått veldig bra! De roer seg rimelig fort, ikke noe spy hittil. Ekstra fin trening er det når kjører innom noen for å vise oss frem:-) De har også blitt godt miljøtrent på snekkerlyder siden vi har skiftet vinduer i første etasje. og gressklippere, samt lyder av biler og traktorer. Utrolig så fort de venner seg til ting og tang i denne alderen. De har fått snust på en flat og en liten cavalier. Lekt mye med Santi. Og litt med mor, men hun virker sliten om dagene. Spiser godt, får gode turer, men den gamle Kaisa-gnisten har ikke helt kommet tilbake- enda! Skjønner henne godt, det er mye å passe på!Endelig kan jeg "avsløre" hvilke hjem de ulike valpene skal flytte til. Etter å ha truffet valpekjøperne og sett valpene utvikle seg har jeg nå tatt en "sjefsavgjørelse" på hvor de skal bo. Ikke for det, her er det ingen valp som definitivt må til en bestemt familie. De er ganske så like i valpegemyttet sitt, og ikke er de helt ulike eksteriørmessig heller. Flere av kjøperne har nevnt navn for meg, men jeg husker ikke riktig så godt for tida...så det hadde vært fint om alle gir meg navnet sitt så fort som mulig. Og her skal de Nydelige bo:
Den sjarmerende godklumpen "største jenta"(var iallefall størst) skal flytte til Marnardal, hos Signe Marit og Arvid og de tre jentene deres!
Minste nydelige gutten skal flytte til Ingvild på Øvrebø.
Største gode gutten min skal reise helt til Eidsfjord hos familien til Wenche. Han skal bo her to uker ekstra, så han blir jeg nok ekstra glad i!
Nydelige Kira Cash:-) skal bo hos Kristine M. Frantzen(jepp, navnesøster) og Kim Andre i Stavanger!Hun har jeg tidligere kalt merket tispe.
Den umerkede tispa, godjenta mi, skal også flytte til Stavanger, til Berit og Svein!
Valpene har nå fått erfare skikkelig regnvær...Og jeg kan skrive under på at det er annen morgen når det åser ned utenfor døra, enn når sola skinner....Da må jeg finne nye rutiner,- som selvsagt innebærer at valpene må oppholde seg mere innendørs. Jovisst har de godt av å erfare regn og paraplyer, men det finnes grenser for hvor lenge en valp kan være klissblaut. Men de sier ikke nei-takk til å tørke seg innendørs, kjempemorro å løpe som en gal rundt i stua og utforske saker og ting. Og tisse- og det som værre er:-) Morgenstund med valpekull i huset er en selsom opplevelse. Definitivt det mest slitsomme. Vi har satt opp et skille mellom valpeganga og resten av huset, et stengsel som Kaisa kommer over, men ikke barna hennes. Til nå.....her en morgen våknet vi grytidlig av full fest i stua. Jippi, vi kom over!!!Og har de først gjort det en gang, så er jo koden knekt:-/ I natt tenkte jeg dermed at :Nei, Kaisa trenger ikke amme om natta. Jeg lukker døra, og står heller opp litt tidligere. Noe som viste seg å være en meget dårlig ide. Litt over fem! bjeffer Kaisa, og barna svarer med så sterke stemmer som bare valper har. Stakkars Kaisa, hun hadde tenkt at det var tid for amming, og melka sprengte gjerne på. Så da var det amme tid, og skifte av aviser fulle av valpenes morgentoalett...Nei, den beste løsningen for meg er definitivt å lage stengsel så høyt at bare mor kommer over. Da ordner hun alt selv, og jeg kan sove bittelitt lenger:-) Kaisa spiser fortsatt all skit hun kan etter valpene. Jeg føler nå litt for å fore henne med andre ting også, så vi kappes litt om å plukke skitt. Nå har hun spist valpeskitt i sju uker, hmf. Det er slike tidlige morgener at jeg tenker:Jo, åtte uker er nok en fin tid for levering...
Men jeg ser ikke med udelt glede frem til levering. Jeg har blitt veldig glad i disse valpene. Fem stykker er ikke så mange, jeg har blitt godt kjent med dem på mange måter, og de har vært den viktigste aktiviteten min i mange uker. Jeg/vi har måttet forsake mye pga de små. Ferie f.eks.....Men hver enste gang jeg holder dem, kjenner den gode lukta, ser de små logrende halene og kjenner den myke tunga slikke meg i ansiktet, - ja, da glemmer man verdenen utenfor valpeboblen for en stakket stund. Så selv om det er fint for valpene med nye utfordringer i nye hjem så blir det trist å sende dem avgårde. Slik er det bare, slik er jeg bare. Og litt etter litt tar man hverdagen tilbake igjen, med kun to hunder og masser av fritid:-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar