Gratulerer med dagen, Enestående Maja Amiga!

I dag er det ett år siden den lille keiserinnen Maja Amiga kom til verden!

Det var en regntung søndag, jeg var utslitt av spenning, mangel på søvn og venting på fødselen som aldri kom skikkelig igang. Jeg kan enda huske lydene fra valperommet der den høygravide Santi hadde slått seg til. Av og til kom der forsiktig graving i avisene, før det ble stille- og hun sovnet. Til slutt fikk jeg en indre overbevisning om at denne fødselen aldri ville komme igang på normalt vis. Og magefølelsen stemte... For første gang måtte jeg følge en hund til veterinæren for å ta keisersnitt. Det er skremmende å se tispa ligge i narkose med åpen livmor...selv om jeg prøvde å ikke kikke akkurat der.. Veien til besvimelse var ikke lang, sliten som jeg var. Ut kom der to tisper, så altfor få.Den minste ville ikke helt begynne å leve av seg selv, men etter mye jobbing med den lille jenta begynte hun å puste. Den største, Maja, pustet med det samme, tjukk og god.

De som har fulgt bloggen og hundelivet vårt vet at den minste valpen døde da hun var nesten tre uker gammel. Det var en av de svarteste dagene i mitt hundeliv, en dag da jeg hadde mest lyst til å gi opp alt som heter oppdrett. Men det største sjokket mildnet, og vi hadde fem flotte uker med Maja Amiga som enevalp!!

At det allerede er ett år siden, det er faktisk helt utrolig! Om alle år skal gå like fort er det jammen meg ikke lenge til jeg går av med pensjon, he he.

Gratulerer med dagen, Maja Amiga!!