To hunder tilbake:-)

To hunder er tilbake på Meland. Til og med lille Balder er borte, i dag er det ei uke siden han dro til Eidfjord.

Det ble ingen tårevåt avskjed mellom meg og Balder dagen han dro, da vi var i Barcelona lørdagen han ble hentet... Det ble mine foreldre som overleverte den store isbjørnen, men du kan være sikker på at jeg kommer til å treffe igjen både Balder og eierne hans!
Det var rart å stryke balder over den nydelige pelsen hans og hviske adjø, for så å sette kursen mot Gardermoen og flyet til Barcelona. Det var som om jeg kjørte bort fra hele valpetida, vel vitende om at når vi kom hjem var det bare minner tilbake... Men Balder klarte avskjeden kjempefint. Han fikk kjøre mange mange timer i bilbur med eget "Balder" skilt:-) Og det visstnok uten grining i det hele tatt. Og mor Kaisa hadde kommet løpende med leken han skulle ha med seg, og lagt den inn i framsetet!

Hun hadde kikket litt etter han helt i starten, men jeg kan love dere at nå er hun AKKURAT som før. Hun og Santi leker så godt sammen igjen, på tur er det full fart- og hadde det ikke vært for at hun nesten ikke har en tråd på kroppen så skulle man ikke tro at hun nettopp har hatt ansvaret for fem valper.

Men det var rart å komme hjem til valpetomt hus. Jeg kan love dere at en tåre lurte seg ut, og man begynner å tenke over hvorfor man vil seg selv så vondt....Men det er vel slik at om en ikke hadde disse følelsene så burde en revurdere hele oppdrettet.

Barcelona var en varm og fin by! Vi fikk oppleve varmen som ikke kom i Norge, bade i varmt vann, varme kvelder, sitte på toppen av sightseeing buss i varmen...vandre i katedral og gater- og sist, men ikke minst: Være på fotballkamp. Jeg er på ingen måte en stor fotballentusiast, men å sitte på camp neu stadion som rommer 100 000, det var en flott opplevelse!

Vi skriver september, det regner- og vi fyrer i ovnen. Høsten har kommet, om vi vil eller ikke. Men høst er en kjempefin tid for lange turer i skog og hei, og jeg håper å få mange av disse i de kommende ukene.

Jeg har planer om å ta del 1 av oppdretterskolen, i Stavanger. Det er såpass lang tid mellom hvert år disse kursene går i rimelig nærhet, at det er synd å gå glipp av det.

Og selvsagt: Jeg følger med på hvordan valpene har det...De fleste er godt i gang med valpekurs allerede. De setter sikkert grå hår i hodet på eierne side, men de gir garantert mye glede også! Tilbakemeldingene er fine, og om ikke altfor lenge blir alle invitert tilbake til Eiken på valpetreff. Men først av alt må jeg se å bli frisk av sykdom som lurte seg på meg i Barcelonas varme...Hvem vet, kanskje er man mottagelige for diverse virus når valpene reiser??

Glade Balder.

r