Det har vært lite blogging i det siste, hverdagen har vært litt for hektisk . Huff, det hørtes nå ille ut. Tidsklemme, travelhet,- det er ord jeg egentlig ikke synes om å bruke. Døgnet har 24 timer for de fleste av oss, - og så er det vel litt opp til oss selv å prøve å bruke tida riktig.... Hundene er iallefall like glade og fulle av livsglede hver eneste dag. De lever i nuet, uten bekymring for morgendagen. Storfornøyd med seg selv. Mon tro om vi har litt å lære...?:-)

Kloa til Santi er forhåpentligvis på bedring, dvs den kloløse tåa. Men Apocillin, det var ikke noe Santi kunne like. Et par timer etter første tablett kom hun bort til meg i sofaen. Dyttet og dyttet på hånda mi. Jeg skjønte ikke helt hva hun ville,- men den stakkars hunden var blitt akutt kvalm. Og så begynte hun og spy. Hun spydde og spydde- og spydde igjen. Om natta fortsatte hun å spy. Til slutt var magen helt tom, og det var bare tynt slim som kom opp....Stakkars Santi. Vi måtte bytte medisin,- og denne har hun heldigvis tålt bra. Det er helt utrolig hvor fort hun forbandt lyden av tablett ut av plastikken- og nydelig leverpostei klump. Også Kaisa har hengt seg med på medisinrunden...jeg skal ikke stort mer enn tenke på å finne frem tablett og leverposteiboks-se der er de begge to på plass. Ømhjertet som jeg er(!) så må selvsagt Kaisa også få en liten leverposteikule samtidig med Santi . Joda, det er heeerlig å spise piller:-) Tåa ser ganske grei ut nå. Potesokken vi kjøpte hos dyrlegen varte i to døgn.., så hun har for det meste gått uten sokker. Hun har ikke haltet siden vi fikk renset opp hos veterinæren , så jeg håper virkelig at hun ikke får mere problemer. Den første uka tok vi det ganske med ro, men ietterhvert har hun blitt med på lengre turer igjen. I dag var hundene på en lengre joggetur med Arvid, mens jeg gikk på en annen skogstur sammen med søster Signe og hennes flat Chico. Da vi kom tilbake fra turen vår opp Reinsheia møtte vi Santi som alltid følger Arvid trofast i joggeløypa. men Kaisa,- hun hadde fått teften av oss da sporene våre hadde blitt krysset. dermed hadde hun lagt på sprang for å finne oss, men det endte med at tok seg en enorm omvei og løp ned i et område hvor de muligens var på elgjakt. Da hun kom heseblesende hjem, med tunga hengende som et slips, så jeg straks at noe ikke stemte. Området rundt snuten og venstre øyet var dekket av blod. Hva var skjedd? Hadde hun truffet på en sint elghund? Hun hadde hun kuttet seg? Ble det nok et veterinærbesøk...? Jeg spylte henne ren, kunne ikke se noe kutt. men hun svelget og slikket seg noe unormalt. da fikk vi se grunnen til blode: Hun hadde bitt seg i tunga. Det kom fortsatt noe blod, men det hadde nok blødd mere i starten. Kaisa har nok slikket seg, kastet litt med hodet, derav blodet rundt øyet. Det var en rimelig stor lettelse å oppdage at hun ikke var alvorlig skadet. En tungespiss kan blø godt, og det har sikkert ikke vært veldig godt. De må visst tåle litt av hvert disse hundene mine , å løpe time etter time i skogen er visst ikke helt risikofritt! Men jeg er rimelig sikker på at de likevel synes det er verd litt blod og smerte:-)

Til slutt må jeg vise et mobilbilde jeg fikk av Nydelige Balder. Han ser ut til å storkose seg med en liten pinne. Er han ikke fin????