La det være sagt med en gang: Jeg må innrømme at nå er jeg LEI av regn, regn, regn, regn.....Jovisst kan det være koselig med innevær og adventlys, men hundene bruker dessverre verken sko eller regnjakke . Og ut vil de jo gjerne, på tur i all slags vær. Åtte blaute skitne poter blir ikke automatisk reine når de nærmer seg inngangsdøra, skitten pels etter et nydelig gjørmebad tørker heller ikke i rasende fart.... Kuldegrader og snø ønskes herved velkommen, til tross for at det er nydelig med bare veier for jeg som har begynt å kjøre langt og lenger enn langt for å komme på jobb...Skogsturer fører med seg mye spennende. F.eks. kan det plutselig dukke opp et nydelig bein fra ett eller annet uheldig kadaver. Dette fant Santi på en av våre turer, noe hun fornøyd bar med seg hjem med en stolt mine. Det var ikke så stort, og etter litt gnaging passet det akkurat til å ha inne i en lukket munn. Litt breie lepper fikk ho, men du så fornøyd hun var. Hun lå leeenge ute og passet på munnen sin. Kaisa svinset rundt, men uten en lyd ga Santi klar beskjed om at hun ikke hadde tenkt å dele godbiten. Etterhvert stusset jeg på at hun hadde det svært så lenge i munnen. Hun gikk inn og la seg i skinnsenga, -med beinet i munnen. Jeg brettet opp leppene hennes, og hun viste meg godsaken. Det så slettes ikke noe farlig ut, og jeg lot henne få ha det. Men da hun sovnet med juvelen i munnen begynte jeg å ane at noe ikke hadde gått helt etter planen. Jeg ba henne om å slippe, og det ville liksom ikke ut....Jeg tilbød henne en godbit,- og da ble hun veeeldig ivrig på å få ut fangsten sin. Men,- det ville ikke ut til tross for at hun gnidde poten mot snuten sin. Som du sikkert har skjønt- beinet satt fast. Jeg fikk ta tak,- og nappet det ut. Det kom et lite ynk fra henne, så det satt nok litt for godt fast mellom tennene. Hun var tydelig glad for at jeg hadde fått bort et irriterende element!Jammen får de gjennomgå på sine skogs og fjellturer....avrevet klo, kutt i tunga, bein i tennene....det er nok tryggest å gå etter veien i bånd...:-)I skrivende stund ligger de begge og sover tungt. I dag ble det joggetur med Arvid i lysløypa på Skeie. Det er spennende med nye steder,- og så er det jo så utrolig mørkt så vannvittig tidlig her oppe på Meland.I morgen bærer det avgårde til Grimstad med meg og Santi. Det er øyelysning som står for tur. Det er ikke bestemt hundre prosent sikkert at hun skal få ha sitt siste valpekull. men om hun skal ha ett kull til så må det bli på neste løpetid,- eller aldri. Jeg vil ikke sette kull på henne etter at hun har blitt sju år,- noe hun blir til sommeren. Løpetiden er ventet i januar, så det er klart jeg går og grubler litt.... Øynene må være i orden for at det skal være aktuelt. Jeg velger derfor å lyse dem uansett hva vi kommer frem til. Det er mye som skal ligge til rette for at vi kan ta imot et kull, men om alt skulle klaffe så skal ikke en manglende øyesjekk hindre oss. Dermed blir det noen timer i bil på oss i morgen, sannsynligvis i reeeegnvær:-0Jeg har ikke vært så flittig med fotoapparatet i det siste, men her fant jeg etgammelt bilde fra 2007 da vi hadde et goldentreff i Hægebostad. Dessverre vet jeg at iallefall tre av disse hundene i dag har reist til hundehimmelen, så det trengs kanskje litt nyrekruttering i goldenmiljøet?