Forrige innlegg fra hundene her i Eiken handlet om skitne hunder. Nå er det en fare for at denne bloggen kan bli litt ensporet i så måte- men skitne hunder har forfulgt meg uka som gikk også. Vet ikke hvem man skal skylde på- familiemedlemmer som slurver med å lukke dørene, eller årstiden som fører med seg uendelige megder med gjødselspredning?

Uansett, to ganger har jeg måttet bade Kaisa. Sist gang var ho aldeles brun av skitt fra topp til tå. Husets herremann var så opptatt med å selge vår ærverdige Volvo at han slettes ikke sanset Kaisa som stupte ut på nabojordet, rullet seg rundt og rundt og rundt. Da var det ingen vei tilbake. Opp i badekaret- og nok en vask på pelsen hennes som er litt for sparsom i disse dager. Å bade ofte er som kjent intet triks for en hund som er i pelsfellinga om man ikke ønsker å få fortgang på prosessen. Og vi som har meldt oss på utstilling ønsker jo ikke det....

Nå er det fortsatt litt pels igjen, men ho er nok et par kg for tynn- og dermed ser ho litt for slank ut. Så vi får se hva det blir til, har ikke helt bestemt meg enda for om blir stilt eller ikke. Men pyttsann, god trening er det jo- og utstillingstrening har vi ikke for mye av...

Det er forresten ikke rart ho er tynn, ho har en enorm fart og energi. Skikkelige duracell-batterier, ingen sofahund nei. Jeg tror ikke det er Santis gener som har gitt henne den enorme utholdenheten på alle mulige måter. Eller kanskje jeg har glemt hvordan Santi var som unghund?

I dag har vi hatt oss en kjempefin skogstur. Ganske bra vær, ikke så veldig kaldt lenger.

Vel hjemme fra den timeslange turen fant Arvid ut at det måtte trimmes litt mere enn som så...Dermed bar det opp på toppen av Kvassås for han og hundene, i en forrykende fart.

For de som ikke vet hvor Kvassås er så ligger fjellet rett ved siden av Hekkfjellet- og om du ikke vet hvor Hekkfjellet er så er det fjellområdet som blir vist i begynnelsen av Yohan filmen. Veldig vakkert!!

Er det rart at jeg ikke klarer å få opp Kaisa et par kilo? God kondisjon- det har de ihvertfall, både hundene og mannen....

Vi tok en liten "rundering" for Santi på skogsturen. Å lete etter mennesker, det er kjempemorro- og så får hun jo godbit også. Her er Kaisa i fullt driv etter Arvid!

Jammen fant de ikke litt snø å rulle seg i på toppen! Her er Santi riktig så fornøyd!



Kaisa tar et herlig isbad!



Riste riste!!



Santi er ikke sen om å sette seg ved siden av oss om hun ser vi roter litt i sekken eller i ei lomme. Kanskje det kommer noe godt? Mens Kaisa, hun løper som en vind og utforsker det meste. Men se nå her, hvem er det som også vil ha litt oppmerksomhet???