15.oktober

I skrivende stund ligger alle tre hundene og sover så søtt. Valpen drømmer veldig, det rister i kroppen og hun småbjeffer i søvne. Kanskje hun drømmer om da hun klatret/ramlet ut av valpekassa i dag tidlig mens jeg var ute på tisse/bæsjetur med Santi og Kaisa? Da jeg kom tilbake var kassa tom, og hun hadde jammen karet seg helt inn i stua der hun spankulerte så fornøyd omkring. Så nå kan vi nok åpne utgangen for henne.
Hun er veldig mye i stua med oss nå. Ofte sovner hun der, gjerne halvt under sofaen, eller der hvor søvnen overfaller henne. Da hender det at jeg bærer henne forsiktig inn på de gode teppene i valpekassa der hun fortsetter den dype valpesøvnen sin.
Kaisa synes som sagt hun er litt merkelig, litt spennende- og mest merkelig. Jeg vet ikke hvem som ble mest forvirret da hun plutselig prøvde å lete etter melk hos Kaisa, ikke rart hun skygger banen:-) Jeg lar ikke valpen få herje fritt med Kaisa enda, hun er litt for liten til det. Men Santi er flink til å styre med barnet sitt, hun viser tenner og bruker mange signaler som den lille må lære seg.
I dag morges hørte jeg plutselig knurring fra valpekassa. Og joda, der hadde Santi- som for tiden er GAL etter mat-klart å få tak i en tørr brødskalk. Planen var å nyte den i fred for meg...den var jo stjålet må vite. Men knurringa, den var rettet mot valpen som tydelig visste hva dette betydde: Hold deg unna, min mat.
Senere var det minstemann sin tur til å få frokost, da sitter Santi pent og venter på at hun er ferdig. Etterpå vanker det rester på mor. Joda, hundespråket fungerer ypperlig i hundeverdenen, rangordning likeså. Og så forventer vi at de skal lære menneskespråk også, store krav fra de tobeinte.
I går hadde valpen første tur ut på plenen. Det var GØY!!