Hundehverdagsliv.

Det er gått over ei uke siden vi ble en valp mindre her, og den gamle hundehverdagen begynner å ta form igjen. Merkelig så stille det ble selv om det var bare en eneste valp som dro, jeg fikk plutselig enda bedre tid....
Maja har funnet seg fint til rette i sitt nye hjem. Det var visst ikke noe sutring hverken på bilturen hjem eller første natta, den lille frøkna har nok tatt det med stor ro å skifte familie. Matlyst har hun også, et godt tegn på at hun har slått seg til ro.
Familien hennes koser seg med henne, og det er godt å høre!!
Santi har tatt det med uforskammet ro å kvitte seg med sitt enebarn, hun er stadig på jakt etter mat å fete seg opp på- og ser nå ut som en bustete gris... Det er helt enormt hvor mye hår som faller av etter en valpefødsel, og med en hund som har en gooood del å ta av så blir det mye ja. Til enkeltes fortvilelse......
Støvsugeren går flittig, men det finnes likevel hundehår på de utroligste steder. Nesten hele tiden. I tillegg så røyter Kaisa litt, bare for å være sikker på at det ikke tar slutt. Men nå har ikke Santi stort med underull igjen, så det går nok mot lysere tider. Og været er så kaldt og tørt og fint:-)) Men har man støv på hjernen og perfeksjonistiske tvangsryddingstanker, - ja da sliter man litt som hundeeier....
Kaisa ser ut til å ha pådratt seg en følge av tiden som storesøster: Hun har fått et par fyllte melkekjertler....Jeg tror rett og slett hun tok søsterrollen litt for alvorlig, - og har begynt å produsere litt melk. Det er ikke tiden for innbildt svangerskap, og hun viser heller ingen tegn på dette. Jeg får se det ann en bitte liten tid, og eventuelt gi henne noe som stopper produksjonen.

På mandag sendte jeg Arvid og Kaisa avgårde til bryne for å lyse øynene hennes. Dette må gjøres før eventuell paring, og tiden går fort til neste løpetid. De nøttebrune øynene til Kaisa var helt fine, så nå er iallefall hofter og øyne sjekket og funnet fine før paring.
Muligens noen lurer på om jeg har startet med valpefabrikk her oppe i Eiken, men det kan jeg straks avkrefte. Grunnen til at jeg ønsker kull på Kaisa også i vinter/vår- og ikke har tatt skrekken av Santis fødsel- er at jeg dette året har ekstra god tid til valpekull.
Etter å ha arbeidet 12 år som lærer i voksenopplæring har jeg tatt meg et friår/sabbatsår/alternativt år. Og en av tingene jeg ville bruke den ekstra tiden på var å ha valpekull. Det tar MYE tid med valper, og det er ikke alltid godt å kombinere med jobb. Ja, nesten umulig om en ikke har "valpevakter" tilgjengelig. Hunder er nok en lidenskap for meg, og jeg ser på det som et privilegium å få mulighet til å ta et år der jeg kan bruke ekstra tid og krefter på denne hobbyen.


Santi har vært på sin årlige helsesjekk, hun er alltid like glad for å komme inn på veterinærkontoret. Utrolig nok. Hun må ha fått tak i noe mat der inne ei gang...:-) Alt i orden med henne, hun hadde riktignok lagt på seg et par kg. Jeg har økt formengden hennes noe, hun trenger nok litt ekstra for å bygge opp kropp og hårlag igjen. Hun ser slank ut selv om hun veier 36 kg, i full pels ville hun sett veldig veldig feit ut med samme vekta.


Jeg har vært dårlig med fotoapparatet i det siste, men ingen blogg uten bilder... jeg lar dere derfor nyte et bilde av Santis barnebarn Mira som bor på Nærbø hos Kristine. Mira er datter til Kira, som er søster til Kaisa og datter til Santi- ikke sant???
Og så har vi godgutten selv, Shadow- far til gode gode Maja- som selvsagt savnes:-/

Flotte flinke Shadow!


Nydelige Mira!