Sommer i oktober!

Åh, så herlig vær vi har hatt de siste dagene!!

Temperaturen har vært på 20 tallet, sola har varmet som om det var i juli, et fantastisk avbrekk fra regntunge dager. Så får vi tåle at det atter engang faller dråper fra himmelen, tre dager med sommer gir oss litt å gå på!

Fjellet er aldeles nydelig i slikt et vær. Torsdag hadde jeg fri- og hundene ble med på opp på Kvassås. Jeg klatrer og puster og peser, overbevist om at jeg har noen gener som tilsier at jeg ikke vil bli god på utholdenhet uansett hva jeg enn gjør- men når vi endelig kommer til toppen, da er slitet glemt. Hundene har virkelig ingen problemer med kondisen, de løper lett og elegant oppover. Nyter friheten. Snuser i lyngen, ruller seg ei kulure...., bader i alle dammer som måtte dukke opp. Ser utover utsikten, snuser i lufta- og halen går, logere logre logre:-)

Fredag hadde jeg behov for å klarne hodet etter en lang dag på skolen. Da var det å få på seg joggeskoa og pese oppover reinshei- og nyte utsikten over Eiken fra en litt annen vinkel enn på Kvassås. Det gjorde ikke opplevelsen dårligere av at høstferien nettopp hadde begynt!

Lørdag var det elgjakt i skogen "min", hmf. Det er kanskje ingen overraskelse at jeg ikke er en iherdig elgjeger..... Elgjakt betyr at jeg må holde meg unna de vanlige tur-rutene mine, vil jo ikke risikere å bli forvekslet med ei elgku . Jeg er alltid lettet når siste jaktdag er over og jeg atter kan la mine blonde løpe løse uten å risikere å støte på en listende jeger eller en elghund på los. Men det er mye man kan gjøre med hundene når skogen er "stengt."

Jeg må prøve å tørke støv av Kaisa sine ferdigheter i lydighetsøvelsene. Sliter litt med å finne en indre motivasjon, kanskje jeg skulle ha som mål at også hun får prøvd seg på bronsemerket?

Hun er en fin hund å trene med, men jeg merker at øvelsen enkeltdekk i ett minutt byr på noen utfordringer. Det er jo så fryktelig lenge å ligge i ro! (I motsetning til Santi, som synes den øvelsen er helt topp.)

Jeg har gått noen spor(menneskespor) med begge hundene, noe de elsker- og som jeg gjør altfor lite av. Problemet er terrenget her på meland. Det er ganske kupert, bratt og krattete. Lite fin flat skog. Det beste er å kjøre opp på heia, men da er det gjerne litt mere tiltak å sette i gang... Uansett, Kaisa hadde IKKE glemt hvor morro dette var. Det var langt over et år siden forrige gang, men hun var kjempeivrig og satte nesa rett i bakken. Sporet var ikke langt, bare et par hundre meter- og hun fant skalken ved sporslutt så lett som bare det. Også Santi elsker når jeg setter på selen og sier"søk spor!" Det går i et forrykende tempo over busk og kratt, jeg henger med så godt jeg kan - og er like imponert hver gang over hvor korrekt hun går. Santi bruker litt overvær også,- nesa er ikke alltid i bakken. Men frem finner hun, kry som en hane!

Blodspor har jeg aldri prøvd, men det hadde vært veldig morro å gå et kurs engang. Det er vel lite som ligger så nært hundenes natur som nettopp det å gå spor! Og det er slettes ikke vanskelig å gå opp et menneskespor, legge en godbit ved sporslutt og la hunden jobbe. En enkel metode, men morro for hundene, og god mental mosjon! Særlig Kaisa har en stor utholdenhet,- men etter et par spor er hun god og trett psyisk.

Høstferien ligger foran oss, fantastisk! Det skal bli utrolig herlig å ikke stille vekkerklokka, men la dagene suse avgårde. Ei uke går utrolig fort, så det gjelder å nyte !



Santi ser uforskammet fornøyd ut, til tross for kulura hun nettopp har rulla seg i....