Romanse i måneskinn...

Det har vært stille på bloggen min en stund. Flere grunner til det.
Etter at Santi døde så brått mistet jeg litt piffen på bloggskriving, jeg måtte taden tiden jeg trengte for å finne lysten til å skrive igjen. Selvsagt så er savnet etter Santi der fortsatt. Jeg blander ofte navnene, roper "Santi" til Kaisa."Å nei, huff" tenker jeg,- hun er jo ikke her mer.
Det merkes veldig at hun er borte. Jeg ser nå hvor mye plass hun har tatt, både fysisk og "mentalt." Hun var jo en ekstrem stor tispe.
Vi har et lite hus med små rom,- en hund er betraktelig mye mindre enn to. Kaisa har ingen å lekeherje med ute ,- og savner nok dette. Hun har kikket litt omkring, men jeg prøver å ikke tillegge henne så mange menneskelige følelser og tenker at mye skyldes løpetida hennes. Santi var fæl til å stjele mat, hun hadde de utroligste teknikker for å lure til seg det som lå på bord og kjøkkenbenk. Nå forsvinner det ikke så mye mat lenger.... Jeg kinne aldri sitte på golvet og kose med en hund alene. Da kom den andre umiddelbart og krevde å få ei hånd til å klø seg. Nå har jeg myyye tid til å ligge inntil pelsen til prinsesse Kaisa. Det har vært en god trøst,- iallefall for meg:) Og på tur- en hund er veldig lite å gå tur med. Jeg har ikke lenger med meg en flokk!! Det var rart første gangen vi gikk tur med niste og kakao en av de mange fine soldagene vi har hatt i februar. Santi kom alltid og satte seg tett inntil meg. Og slik kunne vi sitte og kikke, lenge. Mens Kaisa gnagde på en pinne. Nå er det ingen som setter seg helt inntil ,- men Kaisa holder seg litt mer i nærheten av meg enn før. For nå er det vi som er flokken,- vi to.
Jo, det er endringer å gå fra to til en hund. To hunder er faktisk mye mer enn en, men veldig fint....

Tilbake til Kaisa si løpetid. For ja, hun fikk endelig denne løpetida, ca. ett år siden forrige gang. Plutselig måtte vi tenke og regne. Skulle vi ha kull likevel? Valpene ville da bli født rundt 1. mai og solgt i månedskifte juni/juli. Det er jo en fin tid å ha valper på,- og en fin tid å selge. Vi tenkte vel egentlig ikke så lenge før vi bestemte oss for å prøve! Jeg er jo litt rar,- men det er en utrolig spennende følelse når løpetida endelig er der og man planlegger paring. Og det var godt å få tankene bort fra savnet etter Santi. Denne gangen var jeg fast bestemt på å ta progesterontest for å finne riktig tidspunkt for paring. Det er jo ikke sikkert vi oppdaget løpinga første dag hun begynte, men i så tilfelle så tok vi testen dag 11. Jeg så at hun begynte og bli klar. Det er ganske nervepirrende å vente på prøvesvar som kommer dagen etter. Hva om vi var sent ute? Selvsagt var vi ikke det, man er jo som regel aldri for seine....
 Prøven ble tatt mandag formiddag. For de som er ekstra interessert så viste den nivå 16. Den dobles i løpet av 48 timer, sånn ca. Og mellom 25 - 50 (ca..) er det riktig tid for paring. Siden hun ville være opp mot 30 torsdag kveld tok vi turen til den utvalgte hannen som er bosatt på Ålgård tirsdag kveld. Klokka var blitt sju,.- mørket var kommet. men  måneskinn og gatelys lyste såpass opp på det lille friområdet vi brukte at hundene fikk løpe, snuse og bli kjent. Kaisa var riktig så fornøyd,- men herremannen ikke heeeelt gira. Dermed ble det retur uten resultat og tilbake neste kveld. Ifølge prøven skulle  denne dagen være helt maksimal. Og joda, i nattens mulm og mørke ble det en fin paring. Siden denne paringen var så vellykket ga vi oss med den .
Jeg ser ikke at det er vits i å pare mange ganger når vi vet at tiden er på sitt beste og hundene viser med språket sitt at tiden er riktig.


Den utvalgte hannen er Dantasis Double Trouble to Zenana. (Danny)


Dette er en hund som ikke er helt typelik Kaisa. Han er engelskimportert. Fargen er ganske mørk gylden. Han er sameid av Børge Espeland og Børge Rosland.



Moren hans er ganske så mørk En nydelig tispe.

  Faren er lys.


Danny har god størrelse,noe jeg liker. Goldenhanner skal ikke være for små og uten kjønnspreg, synes jeg.Han har helt nydelige bevegelser. Tok Cert forrige helg i Bø. Selvsagt fri for HD og også røntget fri for AD. Det er en gutt med fart i uten å være stresset på noen som helst måte. Veldig glad. Kaisa er også ei jente med fart og arbeidslyst,- så her blir det kanskje valper med stor arbeidsglede? Det blir utrolig spennende å se hvordan de blir,- finner vi mest av Danny eller Kaisa? Blir de kremfarget eller gyldne? Litt av hvert?
Nå er det iallefall ingen vei tilbake. Det blir uker med hard jobbing,- men vi gleder oss!
 I utgangspunktet skal vi ikke beholde selv, men om de blir pene så..... Mer oppdatering kommer garantert. Jeg har iallefall en god magefølelse på at hun blir drektig. Om ikke det blir valper ved paring i måneskinn en klar februarkveld, ja da er det ikke ment til å bli:-))