Ei uke er gått siden forrige oppdatering i valpedagboka. Grunnen er a vi dessverre mistet den minste valpen. Uten forvarsel lå den død lørdags morgen, sannsynligvis er det hjertet som har stanset akutt. Vi trodde hele tiden den skulle klare seg bra selv om vi strevde mye med den like etter keisersnittet. Men vi rår ikke alltid over naturen....og må bare innse at hun ikke hadde livets rett. Det var selvsagt uendelig trist. Med kun to valper er en ekstra sårbar. Men valpelivet må gå videre, og vi har fått en ny utfordring med et enebarn.

Hun er heldigvis i særdeles god form, men det er ikke å nekte for at fryktet noe skulle hende med denne også....

I morgen blir hun fire uker, og hun er en fornøyd og rund valp. Hun kommer selvsagt til å være mye sammen med oss tobente. Vi kan jo ikke erstatte nyttig valpelek, men Santi har allerede begynt å småleke litt med henne. Kaisa kan nok også trø til litt etterhvert. Det er rart å ha bare en valp, og en kan jo bare forestille seg hvor glad vi blir i denne bamsen!

Hun skal snart få lov til å smake litt annen mat enn pupp, men foreløpig har det ikke vært nødvendig. Hun er tre kg, og er godt fornøyd hele tida. Fem minutter med utforsking i stua, og hun blir sååååå trøtt.

Men jeg vil aldri glemme hennes lillesøster, en plass i hjertet mitt vil hun alltid ha. Oppdretterlivet er ingen dans på roser. Men nå skal vi kose oss med Husbakkens Enestående valp, og oppdatere bloggen igjen litt oftere:-))



Hm, TV var spennende...







Hva er dette?

Nå var det godt med litt pupp!

Litt leker har ho fått i kassa. De kan brukes til så mangt!

Som mor, så datter...