dag 56

Her er en liten oppdatering om vår gravide Kaisa. Magen er så stram nå, stakkars. Jeg kan både se og kjenne liv. Likevel virker hun ikke så enormt stor, hun er på en måte bare helt"stappet", med valper, får man håpe. Valpekassen er kommet på plass. Den er ikke oppredd for fødsel enda, men det var godt å få den i orden nå. De ligger og koser seg der begge to. Santi husker den nok igjen, men denne gangen må hun finne seg i å stå litt på sidelinjen... Den er foreløpig redd opp med et rosa helseteppe ,- for å fremkalle mange tisper? He he. I kveld målte jeg temperaturen for første gang. Den var på 37.6, altså ganske normal. Temperaturen hopper litt opp og ned de siste dagene før fødsel. Men før det blir alvor i sakene så har hunder et kraftig temperaturfall , gjerne helt ned mot 36 grader. Når så temperaturen har steget til det normale igjen begynner selve fødselen. Det kan derfor være greit å følge med en smule på om hunden har hatt fall i temperaturen. Ikke minst mtp om fødselen mot formodning ikke skulle komme igang til tross for at den har steget igjen til normalt nivå. Da er det gjerne behov for vet. hjelp.... En annen, og mere udramatisk betydning av målingen, er at en kan forberede seg på at det snart skjer noe. Om temperaturen er fin og hunden rolig så blir det sannsynligvis ikke fødsel de første timene. Og man kan sove litt tryggere om natta...Jur og spener har økt bra, de bakerste har melk nå.I morgen tar jeg meg en tur til Kristiansand for å handle inn nødvendige saker til fødselen. Og for å slappe av, gå på kafe, treffe søstera mi og ha det hyggelig. Lade batterier før temperaturen min begynner å stige....
Fine magen:

Kaisas favorittposisjon: "Klø meg, klø meg!!"

"Hm, her var det fint å ligge!"