Bronsemerke.

I går skulle Farsund og Lyngdal hundeklubb arrangere bronsemerkeprøve. Siden jeg for tiden sitter i styret ble det til at jeg og Santi tok turen ut. Jeg hadde med meg to engangsgriller, - og skulle prøve å medvirke til god grill-lukt og dermed bra stemning.

Prøven skulle holdes på Kviljo utenfor Farsund. Et nydelig sted, men likevel noe forblåst og med kald havluft....

Det viste seg etterhvert at kun tre av de seks påmeldte møtte, engangsgrillene mine nektet å ta fyr- og været ble sakte men sikkert dårligere. Jeg hadde kjørt nesten halvannen time i bil , og tanken slo meg om å få litt mer ut av kvelden....kanskje jeg skulle prøve med Santi likevel..? Det så jo ikke såååå skremmende ut? Motargumentet var at vi ikke hadde trent noe. Jeg hadde jo tidligere vært inne på tanken, men slo det fra meg da jeg syntes Santi var litt "tung",- som hun gjerne er ei stund etter løpetid.
Men da Anne mente jeg burde prøve..så hoppet jeg i det.
Å gjennomføre en hel bronseprøve uten en eneste godbit på kroppen, og å dekke i et heeeelt minutt, det hadde vi knapt gjort tidligere. Men jeg visste jo at hun kunne øvelsene.Og det gikk kjempefint!! Hipp Hurra for Santi, som i tillegg fylte seks år 7.juni!
Dommeren var ikke skremmende, og hun ga oss følgende poeng;
Visning av tenner: 10 p
Lineføring: 8p(Litt ukonsentrert.)
Dekk fra holdt 8p (måtte rundt en ekstra gang før hun kom inn i utgangstilling.)
Innkalling fra sitt.9p (Santi var imponerende flink, satte seg ikke skeivt engang..)
Stå under marsj 7 p (Her brukte jeg dobbeltkommando, måtte være sikker på at hun skulle stå..) Enkelt dekk 1 minutt 10 p (Hun lå som en påle og slappet av. men det var et laaaangt minutt.)
Helhetsinntrykk: 8 p

Santi er Santi. Santi eeelsker mat. Mellom to av øvelsene syntes hun tydeligvis at det fikk være nok lydighet uten å få godbit, og prøvde å ordne seg en belønning alene. Hun travet bort til grinda, åpnet den med snuten, og galloperte bort til menneskene som satt ved bordet der det var maaaat. Da var det bare å løpe etter, på med lina, inn igjen- og fortsette prøven. Heldigvis var det en meget godlynt dommer(Eirin Johansen) som syntes opptrinnet var sjarmerende...Hmf. Dermed har altså mor Santi klart bronsemerket i lydighet, og jeg har endelig våget å hive meg ut i en "konkurranse":-)

Kaisa var igjen hjemme med valpemagen sin.
Den kjennes helt stappfull ut,- og det er ikke vanskelig å kjenne at det rører seg der inne. Det soves mye om dagene, men ho er glad for å komme på tur. De er likevel ikke lange nå, men tur må hun ha. Appetitten er varierende, men hun får nå i seg en fin mengde hver dag. Jeg har ikke målt henne rundt magen, men jeg ser og kjenner at hun vokser. Til tider blir jeg litt smånervøs for fødselen...gode Kaisa vår...vil jo ikke at noe skal oppstå. Hun har begynt å felle pels rundt spenene, matfatene skal gjøres klare:-)
Men i dag er det Santi jeg må ha bilde av, der hun ligger bundet til bordet på Kviljo. Nærme matlukt, og med utsikt til banen. bedre kan det vel ikke bli?