Liv!

I dag er det jammen meg allerede blitt dag 48 , talt fra første paring. Kaisa er god og rund, men ser ikke ut til å plages nevneverdig av den nye fasongen sin.Det går sakte men sikkert opp for meg at det nærmer seg fødsel. Og rederinnstinktet mitt må ha slått til for fullt, for nå har jeg begynt å male! taket i den ene stua vår....HmOm ikke så altfor mange dagene skal valpekassa nok engang på plass, og ting og tang må kjøpes inn og ordnes klart til fødsel. Jeg kommer også denne gangen til å sove på utsiden av ganga der valpekassa skal stå. De som kjenner huset vårt vet at det er en noe kronglete og smal soveplass for meg der jeg ligger mellom ganga og kjøkkenet, og med mitt udugelige sovehjerte så vet jeg at det blir noe slitsomt. Men jeg kan ikke tenke meg å ha valpekassa på loftet der vi har husets soverom, og har kommet frem til at det er den beste løsningen.Magen til snuppa blir ikke mindre. Og tenk, i dag kjente jeg liv! Jeg satt med håndflata på magen, og ventet..ikke lenge...dupp, der var det bevegelse. Jeg skal love deg at det er en salig følelse.

Tenk at det ligger små golden valper der inne, intet mindre enn et under:-)

Og nå skal de se ca. slik ut:

Men hvor mange? Og, ikke minst, hvilke kjønn? Nei, det er foreløpig en hemmelighet som selv ikke jeg vet svaret på!