48 dager!

Hva tror dere jeg tenker på mesteparten av dagen? Og litt om natta? Og så om morgenen når jeg står opp? Jeg er så priviligert at jeg får fylle tankene mine med valper store deler av døgnet! Det er kun på jobb, med Kaisa ute av syne, at jeg kan klare å fokusere på litt andre ting...men vel hjemme er det atter den gravide dronningen som får mesteparten av min oppmerksomhet.

Det er 48. dag, i morgen har vi passert 7 uker. Det begynner for alvor å gå opp for meg at det er NÅ jeg bør slappe av så myyye som mulig. Det er NÅ jeg ikke trenger sjekke temperatur, NÅ kan jeg sove lenge om morgenen, NÅ kan vi reise ut en hel kveld og en hel dag uten at noen er hjemme og passer på. Om en god uke vet jeg at den tiden er over, da er det bare å trekke pusten og sette i gang:)

Det er mulig jeg har et lite symbioseforhold til min gravide hund. Jeg får litt sånn "redetanker" som når jeg selv gikk gravid. Jeg har vasket tepper som skal brukes i valpekassa, ryddet ute i ganga vår som skal bli valperom, ja, til og med montert en skohylle fra IKEA helt alene!
Du lurer kanskje på hva skohyller har med valper å gjøre. Neida, jeg skal ikke putte dem opp i hylla. Men vi har dessverre ikke det største huset i verden med vaskerom og sånne luksusgreier. Men nå har jeg bært vår tørketrommel som stod ute i vår gang- som skal bli valperom- ned i kjelleren og dermed fått plass til ei skohylle.Dermed blir det bedre plass til det meste:) Men jeg har dessverre ikke plass til feltsenga mi der inne, så den må plassere like utenfor. Ja, her er det ikke mye luksus og ganske ukomfortabelt for valpebestemora.
Men valpekassa, DEN er stor og fin. Om noen dager skal den skrubbes og vaskes og monteres for 4. gang!!  Men om den så skulle monteres for 20. gang så tror jeg spenningen ville vært omtrent like stor da ingen fødsel er lik....Av og til kommer den snikende frykten for at noe skal gå galt. Da gjelder det å roe seg selv ned, forberede seg så godt man kan og tenke at det er ikke sikkert det værste skjer!

Kaisa har begynt å gå på tur. Dersom turen foregår i band eller sele og terrenget ikke av det mest interessante så vil hun helst gå. Dette er så utrolig ulikt Kaisa , hun er normalt ei tispe med god fart. Jeg synes ikke hun er sååå stor at det skulle være nødvendig å gå. I dag da vi skulle ta dagens tur begynte hun plutselig med denne irriterende gåinga si. Tripp tripp tripp tripp. Golden er jo noen litt utkrøpne saker til tider. Da jeg tok av henne selen gikk hun faktisk over i trav. Og så ruller hun seg. I snøen- som heldigvis holder på å regne bort. Frem og tilbake. Frem og tilbake. Engler i sneen.Jeg håper valpene henger godt fast i navlestrengen , det må være reine tivoli der inne i livmora:))

Til slutt: I dag kjente jeg liv!!! Det er utrolig spennende å kjenne at det er noe som dupper der inne. Jeg blir helt rørt. Nå kan jeg kose meg hver dag med å kjenne på magen hennes. Kanskje det var nettopp din hund jeg kjente sparket litt i dag??