Fire valper igjen...

Ja, nå ligger det kun fire valper og sover i stua. Fire ble plutselig veldig lite, det mangler absolutt  noen her:/ De siste dagene har vært rimelig hektiske. Valpene vokser og utvikler seg stadig. Løper fortere og fortere.....
Det er en spesiell følelse å begynne og levere valper. På en måte tenker man at den dagen aldri kommer, de er jo mine valper! Samtidig så vet jeg jo hele tiden at de skal videre i verden, og det er jo også et mål for mitt oppdrett å forme gode valper som vil være med på å spre goldens gode rykte.
 Og  jeg vet- heldigvis- at valpekjøperne har gledet seg i månedsvis og er såååå spente. Dermed er det både en fin og vemodig følelse å levere dem fra meg. Det er fint å se forventningen og gleden hos menneskene som skal bli valpens viktigste flokk for resten av livet.
Samtidig så er det vemodig å sette punktum for valpens levetid på Meland. Jeg kjenner dem så godt, vet nesten hva de tenker.... Vil de nye eierne forstå det? Vil de kjenne igjen lyder og væremåter?  Jo, etter hvert så gjør de selvsagt det. men i starten er de fremmede for hverandre. Derfor kan det bli litt missforståelser og litt klynking når den lille savner sin mamma og sine søsken.
Men jobben min som oppdretter slutter ikke her. Jeg vil følge dem opp så godt jeg kan, være tilgjengelig for alle spørsmål som måtte dukke opp. Samtidig så vil jeg ikke trenge meg på, jeg skal ikke være noen telefonplager .... Men jeg er her, og jeg vil kalle de som kan tilbake til valpetreff om noen måneder.
Kaisa er fortsatt ei kjærlig mor. Hun koser seg med flokken sin.  Hun har heldigvis ikke leita noe etter de som har forsvunnet, men jeg er jo litt spent når sistemann drar på mandag.
Onsdag var siste dagen med alle sju. Ganske fullt i stua, det regnet mye og de måtte få tørke og lufte seg inne både titt og ofte.

Det var Lucas sin reisedag. Og som for å bevise sin morskjærlighet til sine små på åtte uker la hun seg ned og ammet de:)

De er fortsatt fra seg av begeistring hver gang de får en tår, men jeg håper hun snart slutter å gi. melkeproduksjonen må jo snart slutte for godt. Her er en liten filmsnutt av mor siste dagen med alle sju:)

Det må vel være dette som kalles kjøkkenoppdrett??

Onsdag kveld reiste Lucas hjem til Charlotte og Thomas på Sola.
 Der var han etterlengtet!

Charlotte har laget blogg om Lucas, www.goldenlucas.blog.no

 Kjempemorro med blogg, takk for at du gjør dette!
Lucas vil få det supert hos Charlotte og Thomas, lykke til med brommegutten!

Neste dag var det Bonzo sin tur til å si farvel. Han skulle helt til Hammerfest! Jeg og Arvid kjørte han til Kjevik. Bonzo satt så fint ved beina mine i forsetet.

 Litt soving ble det også, til tross for de svingete veiene. Flink gutt, ikke noe spy.
På Kjevik møtte jeg Sissel for første gang. Veldig koselig!

Lucas måtte til slutt gjennom sikkerhetskontrollen, huff, da var han ikke høy i hatten. Flyene på Kjevik brydde han seg lite om, men inne i selve hallen på flyplassen måtte han skjelve litt. Transportbaggen var ikke stor, det var godt han ikke skulle være så mange dagene til hos meg...max 8 kg var tillatt.
Men avgårde kom han, og tilbakemeldingene fra Sissel har vært så fine. Tenk, nå er gutten min i Hammerfest! Men jeg vet han får det supert hos Sissel, Arvid og Åsmund i nydelig Finnmarksnatur:)

I dag reiste Cita til Nevlunghavn i Larvik. Hele familien troppet opp for å hente den lille prinsessa. Også her var gleden over å få hjem Cita til å ta og føle på. Det er så herlig!

 I skrivende stund er hun nok fortsatt på vei hjem, og jeg venter spent på å få høre hvordan turen har gått. Det blir kanskje litt gråting første natta, men så vil hun få det så bra hos sin nye flotte familie. De har også laget blogg om Cita, kjempesuperdupert!!! Adressen er citagolden.blogspot.no.

I morgen formiddag reiser Mozart til Sarpsborg Jo, det går unna her, både emosjonelt og praktisk. Men jeg klarer meg helt fint altså,  selv om jeg tenker at om det blir et neste kull, da må jeg beholde en....