Keiserinner!

Endelig er de ute!!

I går var tiden kommet for å oppleve mitt livs første keisersnitt- på min egen hund:-/ Pulsen min var vel omtrent like høy som Santi sin, jeg kan umulig forklare hvilket spennigsnivå som har bygd seg opp hos meg i løpt av den siste uka. Det er jo så man kan lure på hvorfor i all videste verden man utsetter seg selv for slikt, helt frivillig??

Etter hvert var jeg blitt mer og mer sikker på at det var få valper der inne- og at det var grunnen til at fødselen stoppet opp. Og jammen hadde jeg ikke alt for rett:-(

Jeg hadde jo håpet på iallefall fire, men det var kun to tisper som hadde levd livets glade dager i Santis to livmorhorn.

Den ene hadde rimelig mye fostervann i lungene, og en stund trodde vi ikke vi skulle klare å redde den. Den ble ristet, tørket hardt, slynget, fikk motgift mot bedøvelsesmiddel som jo påvirker de via Santi under narkosen, og en masse annet. Den lille snuppa ga seg ikke, hun gispet etter luft så ribbeina stod som et trekkspill- og til slutt pustet hun vanlig og kviknet veldig til.

Den største pustet bra helt fra starten, men var veeeldig rolig og slapp, var nok endel påvirket av narkosen.

Arvid var på jobb, men heldigvis hadde jeg med meg gode Bente som hjalp til med valpene etter at de hadde kommet til livet.

Santi lå der på operasjonsbordet og så egentlig så trist ut at jeg valgte å ikke konsentrere meg så mye om henne- var redd det kunne blitt en ekstra pasient å ta seg av da.

Til slutt var vi klar for å dra hjem med to halvslappe valper og ei mor som så vidt hadde sjanglet seg på beina og ikke skjønte noe.

I starten måtte jeg håndmelke Santi for å kunne helle i dem viktig råmelk, da de ikke hadde helt kontroll på sugerefleksen. Heldigvis tok det ikke lang tid før den største skjønte poenget. Hun klistret seg fast til en pupp med plan om å være der veldig lenge. Stor var gleden min da jeg endelig fikk munnen til den minste rundt ei spene, og hun beviste at hun faktisk kunne suge og svelge. Men hun fant den ikke selv, og har enda ikke helt taket på å kravle seg frem til ei spene for å hekte seg på. Men det går stadig bedre, begge har nå spist så mye at de har fått diare..:-((

Diareen har nok gjerne også kommet som en reakjson på alt de har fått innabords i forbindelse med keisersnittet, Santi går også på en antibiotikakur nå. Også Santi fikk litt diare, og både mor og barn har nå fått tarmregulerende middel, og vi håper at det ordner seg raskt.

De har hatt god plass der inne, og gikk også over tida. Den ene veide ved fødsel 500 gram, den andre 360. Begge har lagt godt på seg første døgnet, men kan jo være at diareen stopper økningen litt.

Santi ble mamma i løpet av natta. Og nå er hun helt tussete. Hun ligger og klynker bare de kommer litt bort fra henne, rikker seg ikke fra kassa- kun når hun må ut og bevege seg pga etterrier som hun nok er litt plaget av. I begynnelsen måtte jeg massere magene deres for å få ut urin og avføring, men nå tar Santi seg av rumpevasken. Ser ut som om hun er godt fornøyd med det lille kullet sitt!!

I natt satte jeg også min første sprøyte! Smertestillende til Santi. Arvid er vernepleier og er den som setter sprøyter om vi må, men nå måtte jeg til pers siden han var på nattevakt. Og må man så må man! Det gikk forresten kjempefint, ikke et pip fra Santi, så dette har jeg nok et uant talent for!

Det jeg IKKE har talent for er å være våkende nattevakt. Nå har jeg hatt så mange netter med lite søvn at kroppen føles som jeg vet ikke hva. Men det er uendelig godt å ha fått ut de to små underne, og om disse to fortsatt klarer seg bra vil de nok bli familiens kjæledegger som vil få en e sosialisering uten sidestykke!

Vi må allerede begynne å minne oss selv på at de skal videre her i livet, at det er noen som har gått og ventet veldig på denne fødselen. Dessverre så er det flere flotte kjøpere som har fått beskjed om at det dessverre ikke ble valp til alle. Og selvsagt er jeg skuffet for at det ble som det ble, men samtidig veldig glad for at begge tispene per i dag er i fin form- og Santi, ikke minst!

Etterhvert forstod Santi at det var barna hennes, og da kom rumpevasken igang!