13 dager!

Jeg  hadde i utgangspunktet ikke tenkt å blogge hver dag, og slik blir kanskje heller ikke når de små krever mer og mer. Men valpene utvikler seg dag for dag, det er stadig noe nytt å fortelle!
Akkurat nå ligger de atter en gang og ammer sin kjære mor Kaisa.

I dag er det et forferdelig regnvær, Kaisa liker seg helst inne. Jeg skal snart gå en god tur med henne, det er viktig å få brukt seg litt selv om en er syvbarnsmamma. Valpene vokser stadig, alle er over kiloen nå. Jeg merker at de virker mer sultne, de ligger ikke lenger og er slått ut av melkemengden. Om ei lita uka skal de få smake på annen mat også, tror nok de har behov for det da. Kaisa sine jur er på ingen måte sprengt, jeg tror det blir fint å hjelpe henne litt med å fø sine små. Men det virker likevel som om hun har nok melk foreløpig.

De er nå ferdige med nyfødt perioden som man tenker varer fra 0 - 2 uker. Uka som kommer kalles ofte for overgangsperioden. Mye skjer! Alle har fått øynene mer eller mindre oppe, de vagler rundt i stedet for å åle seg fremover.

 

 Hodet svinger dermed ikke fra side til side som det gjorde i starten da de ålte seg frem mot spenene. Det er nok bare moin teori, men jeg har erfart at akkurat de døgnene som øynene åpner seg så er det mere lyd i kassa. Akkurat som om de er litt forbauset for nye inntrykk som kommer via nye sanser!
Utviklingen i denne perioden, mellom to og tre uker, er kanskje den raskeste i hundens liv. De begynner å prøve og leke med hverandre, de beveger seg over større område, de prøver å trekke seg unna smerte i tillegg til å si fra med høye hyl. Synsevnen utviles gradvis, ørekanalene åpner seg også gradvis. Ingen blitz i ansiktet på valpene nå! De har altså ingen kontroll på hverken syn eller hørsel og har problem med å orientere seg. det ser vi godt når Kaisa kommer i kassa. De vrimler rundt, foran og bak. m,en etter ei stund har de alle funnet rett side på mor- og hver sin spene. De kommer med fortvilte lyder om de ikke finner frem fort nok. Av og til ligner lydene på små bjeff. Se bare her hvor ivrige de er, uten retningsang og fortvilte er de som ikke finner frem!

I kveld er det to uker siden fødselen startet, alle er fortsatt livsfriske og øker fint i vekt. Kaisa passer barna aleine om natta nå,- men jeg våkna tidlig for å sjekke at alt var fint. Og det var det jo:)
Det største aberet er mangel på skikkelig fotoapparat, det klarer ikke å ta klare bilder av valper i bevegelse. Jeg vil jo gjerne ha annet enn sove bilder, så her må jeg finne på noe lurt. Hm.